NRK Meny
Normal

– Norsk er et rikt språk

– Man kan lett bli lurt til å tro at engelsk er veldig, veldig rikt, og at norsk ikke er det. Det stemmer ikke, mener forfatter og språkviter Helene Uri.

Helene Uri

Alle språk er rike og kan uttrykke alt, mener Helene Uri som kommer med boken «Språkmagi».

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Alt kan uttrykkes på norsk, og hvis vi ikke har ordene, så låner vi dem, eller lager dem. Et nytt ord jeg nettopp har hørt i dag, er "breddefotball-frue", som jeg synes er morsomt.

Språkviteren og forfatteren Helene Uri vil hjelpe nordmenn med å uttrykke seg bedre. I boken «Språkmagi» forklarer hun et vidt spekter av ting som har med språket vårt å gjøre, som språkhistorie, skriveregler, slang og banning.

Tror på aha-opplevelser

En annen språkbok som kommer ut denne høsten, er nordisk-professor Finn-Erik Vinjes «Med ørene på stilk». Felles for disse utgivelsene er at forfatterne lærer bort saker og ting om norsk språk på humoristisk vis.

– Jeg ble kjempeglad for å bli spurt om å skrive akkurat denne boken, fordi jeg jobber med språket, både teoretisk og som skjønnlitterær forfatter. Jeg har en veldig stor formidlingsglede når det kommer til språk, og liker godt å snakke med folk om språk og det er på en måte det jeg gjør i boken.

Språkmagi

I «Språkmagi» forklarer forfatter og språkviter Helene Uri alt som har med språk å gjøre, blant annet språkhistorie, skriveregler, banning, slang og ordliste over bestemors ordforråd.

Foto: Kagge forlag

Tittelen for Uris nye bok var allerede gitt på forhånd av forlaget da hun ble spurt om å skrive boken. Den er en del av serien med populærvitenskapelige bøker, der Håvard Tjoras «Mattemagi» er med. Matteboka var myntet på barn, men ble en bestselger fordi også voksne leste seg opp på grunnskole-matematikk.

Uri tror det er en del av de voksne som vil få noen aha-opplevelser av hennes bok også.

Hva betyr egentlig "hvalross"?

– Det som er magisk for meg, er først og fremst at språk er så hverdagslig. Vi bruker det hele tiden. Vi er omgitt av språk. Samtidig gir det oss aha-opplevelser. For eksempel betyr ordet "hvalross" egentlig "hvalhest", for "ross" er det samme ordet som i engelsk "horse". Det samme gjelder for ordet i "røsslyng". Det betyr dermed "hestelyng", sier Uri.

Er norsk egentlig et rikt språk?

– Ja, det er det. På en måte synes jeg det er dumt at man snakker om fattige og rike språk, for i veldig stor grad handler det om hvor rike samfunnene er og hvor store ordbøker de har hatt penger til å lage. Hvert språk har et uendelig antall uttrykksmidler.

Hva skal til for å komme i ordboka?

Hvis man ikke har et ord, så låner man et ord, eller man lager et ord, mener forfatteren.

Det engelske ordet "priceless", eller "prisløst" på norsk, er for eksempel et ord som vi bruker mer og mer for å beskrive noe uvurderlig morsomt.

Det skiftende været på sensommeren er et annet eksempel på noe rundt oss, som kan føre til at vi får nye ord for å beskrive ting, skal vi tro Uri.

– Jeg har også lært andre nye ord bare de siste månedene. "Vivaldi-vær" passer jo veldig godt i dag – fire årstider i løpet av veldig kort tid.

Hva skal egentlig til for at et nytt ord blir godtatt?

– For at det skal komme inn i ordboken dreier det seg rett og slett om at ordet blir brukt nok av tilstrekkelig mange mennesker. Nye ord kan dessuten komme inn ved at det har en slags historisk interesse, slik som "rosetog". Det er kanskje ikke frekvent nok, men det er likevel knyttet så sterkt til 22. juli, at det er et ord som jeg tror kommer inn i ordbøkene.