Var flink i matte, studerte språk

Hver morgen når familien er ute av leiligheten går Helene Uri inn på arbeidsrommet sitt og setter seg ned bak skrivebordet, logger seg inn på Mac og fortsetter på teksten hun slapp dagen før.

Rommet er tapetsert med bøker, romaner, oppslagsverk og språkbøker. Likevel er arbeidsværelset hennes preget av oversikt og orden, ganske ulikt skrivehuler til andre forfattere man ser bilder av i media.

– Jeg er petimeter og liker orden og at det er ryddig rundt meg, forteller hun til NRK

Det er ikke alltid like lett med tenåringer i huset.

Gjennom en serie reportasjer vil NRK sette søkelyset på ulike studieretninger i forkant av søknadsfristen til høyere utdanninger 15 april.

Bakgrunn: Forventer rekordøkning til universitet

Lever av fantasien

Uri er oppvokst i en familie full av sivilingeniører.
Men hun valgte en annen vei. Hun lever av språk. Hun lever av fantasien sin.
Hun studerte nordisk og fransk på Universitetet i Oslo, og har ikke angret på valget.'

– Hvorfor studerte du språk?

– Jeg har alltid likt å lese og å se sammenhenger. Og jeg liker å se mønstre, finne det matematiske i språket, sier hun.

Uri hadde gode karakterer fra videregående og kunne ha kommet inn på de mest vanskelige studiene, men søkte seg inn på studier som var helt åpne. Det er både fransk og nordisk fortsatt.

Språknerd

Da hun begynte på Blindern var det for å bli lærer. Det er vanlig at filologer blir lærere på ungdomsskolen eller videregående. Mange blir dessuten konsulenter i forlagsbransjen eller ender opp som informasjonsfolk eller tekstforfattere i reklamebyråer.

Uri ble ”språk-nerd” og studiene førte henne først til konsulentjobb i Språkrådet, deretter til forskerjobb på Universitetet i Oslo.
– Jeg jobbet som hjelpelærer og oppdaget hvordan jeg likte å formidle leseglede og å stå foran publikum, forteller hun.
Hun tok doktorgrad i lingvistikk og ble førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Ved siden av jobben på universitetet brukte hun fritid og ferier på å skrive bøker.

I 1995 debuterte hun som forfatter, med en ungdomsroman. I 2001 kom hennes første voksenroman Dyp rød 315.
Etter flere fagbøker, to romaner og barne- og ungdomsbøker, sluttet hun på universitetet i 2005 for å bli forfatter på heltid.
– Det var litt skummelt, men samtidig kjentes det veldig godt å ta spranget ut for å bare gjøre det jeg liker best: å jobbe med språk.

Året etter kom romanen ”De beste blant oss” med handling fra universitetsmiljø og boken ble hennes store gjennombrudd som forfatter.

Friheten er det beste

Hun lever godt av forfatterskapet. Årsinntekten er varierende, men er bedre enn vanlig lønnsmottakere flest. Hun prøver å komme ut med en roman annethvert år. En forfatter får royalty av boksalget. Inntektene blir beregnet på etterskudd og er en gitt prosentandel av boksalget.

–Hva er det beste og verste med forfatterjobben?

– Det beste med jobben er den store friheten og at jeg får brukt fantasien min og kjærligheten for språket. At jeg kan leve av det jeg elsker mest; språket. Jeg elsker kontrastene i jobben som forfatter. Mens jeg skriver er jeg alene i stillhet og ro med teksten, så kommer lansering av boken med utadrettet virksomhet og møter med leserne og med oppmerksomhet fra media, forteller hun.

– Det verste er det uforutsigbare. Jeg vet ikke hva jeg vil tjene i år eller neste år. Jeg har ikke pensjonsordninger og sykepenger slik lønnsmottakere har. Og det aller aller verste som vi forfattere må leve med er usikkerheten om vi faktisk lykkes med å skrive en ny roman.

–Hvor henter du inspirasjon fra?

– Overalt. Det kan det være fra en samtale ved sidebordet på en kafe, noe jeg hører eller ser på bussen., noe naboene gjør. Hvis jeg er tunet inn på å skrive, kan jeg suge til meg inntrykk hvor som helst, fra hvem som helst. Vi forfattere stjeler litt fra virkeligheten, forstørrer og endrer etter vårt eget hode.

–Hva gjør du når du står fast i teksten og fantasien ikke hjelper deg?

– Da gjør jeg noe annet. Holder foredrag eller gjør research eller skriver fagbøker, forteller hun

Akkurat nå skriver hun en språkbok for Kagge forlag som er planlagt til høsten.

– Jeg har alltid et prosjekt gående, sier hun.

Hennes siste roman kom i fjor. Den het ”Rydde ut” og inspirasjonen fant hun da moren hennes døde og hun ble opptatt av røttene sine.
Ved siden av skrivingen holder hun foredrag for næringslivet, for offentlige etater og foreninger.
Foredragene hennes handler gjerne om hvordan språk utvikler seg og hva som skal til for å skrive gode tekster. Foredragsvirksomheten hennes er godt betalt.

– Jeg kunne vært foredragsholder på heltid. Men samtidig er det en symbiose med forfatterskapet mitt. Hvis jeg ikke kommer ut med en bok på noen år, så ville jeg kanskje heller ikke være så etterspurt som foredragsholder.

-Hvilke egenskaper er viktige for å være en god filolog?

-Det kreves at man har kjærlighet for faget og for språket. Man må ha lyst til å se mønstre og være villig til å lære mer. Når det handler om språk er det en stor fordel å være petimeter. Nøyaktighet og presisjon er viktig, samt at man har en livslang kjærlighet for språk, sier hun.

Ikke hatt så dårlig tid.

– Ville du studert det samme igjen?

– Ja, jeg ville studert språk, men jeg ville studert litt mer eksotiske språk, som for eksempel russisk og kanskje spansk, forteller hun.
– Dessuten ville jeg brukt litt mer tid på studiene. Som ung var jeg så seriøs og opptatt av å gjøre ting riktig. Jeg hadde så dårlig tid, jeg gjorde raskt unna studiene og var cand. philol allerede som 24-åring. I dag angrer jeg på at jeg ikke reiste ut og bodde i utlandet og nøt livet litt mer før jeg ble student. Jeg tok fransk uten å ha bodd i Frankrike.

– Hva ville du sagt om barna dine hadde valgt samme studieretning som deg?
– Jeg ville sagt hurra! Men det ser ikke ut til at de vil gjøre det. De er begge mer orientert mot realfag. Den eldste studerer medisin og den yngste vil studere kjemi eller fysikk, sier Helene Uri.