NRK Meny
Normal

– Les faktabøker om ungdom

– Når vi ikke forstår oss på småbarna, leser vi bøker om dem. Hvorfor gjør vi ikke det samme for å lære mer om ungdommene, spør Guro Hoftun Gjestad.

Guro Hoftun Gjestad

Guro Hoftun Gjestad har opplevd stor suksess med å sette fokus på livet som storbarnsforelder. Hun mener det er svært viktig å også lese seg opp på de store barna.

Foto: Thomas Espevik / NRK

Det er gått to år siden journalisten og forfatteren Guro Hoftun Gjestad lanserte ordet «storbarnsforeldre» i en aviskommentar som ble delt over 100 000 ganger. Seks forlag tok kontakt med henne, og i fjor kom boken «Storbarnsliv» – som attpåtil ble Brage-nominert.

Nå har også «Tenåringshjernen – hjerneforskerens overlevelsesguide til livet med ungdom» kommet på norsk, skrevet av Frances E. Jensen som er professor i nevrologi. Hvorfor er folk så interesserte i dette temaet? Er det så vanskelig å være foreldre til avkom som ikke lenger tisser i trusen?

– Jeg hadde tenkt på det en god stund, at det alltid var snakk om de små barna da det ble pratet om foreldre-rollen. Men det blir jo ikke mindre utfordrende å være forelder når barna blir tenåringer, forklarer Gjestad.

Det finnes en mammablogg ingen skriver. En foreldrerolle som sjelden drøftes. Den viktige, vanskelige, offentlige samtalen om storbarnsforeldrene og tiden der navlestrengen strekkes som en morken løpestreng, er stille.

Guro Hoftun Gjestad / Utdrag fra «Kjære storbarnsforeldre»

Intervjuet datteren

I «Storbarnsliv» har Gjestad intervjuet flere ungdommer, inkludert sin eldste datter.

– Jeg var bekymret for henne fordi hun i en periode på to år satt veldig mye alene med datamaskinen på rommet sitt. Men hver gang jeg stormet inn dit, med følelsene mine utpå brystet, lukket hun datamaskinen og gikk rett i forsvar.

Storbarnsliv

Da Guro Hoftun Gjestad intervjuet sin eldste datter til boken «Storbarnsliv», fikk hun mer forståelse for det sosiale livet hun faktisk hadde på rommet sitt.

Men da Gjestad prøvde seg som journalist på hjemmebane, forstod hun plutselig mer av det datteren holdt på med.

– Da snakket vi med hverandre på en helt annen måte. Jeg holdt kjeft og lot henne snakke ut, og jeg fikk mye større forståelse for det sosiale livet hun faktisk hadde på rommet sitt.

– Det er jo ikke slik at ungdommene sitter der inne alene, de er jo sammen med folk fra hele verden, påpeker Gjestad.

Men det er ikke bare enkelt å slappe av med det heller, erkjenner hun.

– Vi foreldre har jo gått på nettkurs og fått beskjed om å være bekymret. Det er ikke rart vi blir engstelige.

– Vær åpen og interessert

Etter to år med massevis av henvendelser fra andre foreldre som kjenner seg igjen i det utfordrende livet som storbarnsforeldre, er det nettopp den åpne praten Gjestad ønsker å løfte frem.

– Det er vanskelig, men det er utrolig viktig å være åpen og interessert i hva ungdommene driver med. Man må stille spørsmål, men også godta at en ikke alltid får komme så nært som en gjerne vil selv.

Og er døren til ungdomsrommet er låst, anbefaler Gjestad å finne fram en bok.

– Som småbarnsmor leste jeg utrolig mye om barnehjernen, motorikk og så videre. Jeg ser ikke noen grunn til at vi ikke skal lese om hva som skjer med hjernen når barna blir ungdommer. Det er minst like viktig å forstå, avslutter Gjestad.