Bjørnson høyaktuell for minoritetsjenter

Bondefortellingen «Synnøve Solbakken» fra 1857, regnes som Bjørnstjerne Bjørnsons debut og er høyaktuell for mange innvandrerjenter i dag. Boka handler om det elskede par Synnøve Solbakken og Thorbjørn Granliden, som må kjempe en lang kamp for å få hverandre, fordi de tilhører ulike sosiale lag.

– Dette er jo som den typiske handlingen i filmer fra Sri Lanka. I Norge i dag ser man nesten aldri filmer der foreldre har en så stor rolle, sier Archana Ananthaharan i et intervju på Nasjonalbibliotekets nettsider om Bjørnstjerne Bjørnson .

Kjenner seg igjen

Ananthaharan synes det er spennende å tenke på at det som preget Norge for 100 år siden fortsatt preger andre kulturer den dag i dag. Hun går i 10. klasse ved Haugenstua skole i Oslo og er ikke alene om å kjenne seg igjen i historien om Synnøve Solbakken.

– Historien er kanskje ikke så relevant blant nordmenn i dag, men vi som har minoritetsbakgrunn kjenner oss igjen, sier Laksha Ranshon.

• Les også: Aktuell i dagens Norge?

Streng oppdragelse

Boka «Synnøve Solbakken» ble lenge oppfattet som det norskeste av det norske. Nå viser det seg at den appellerer til mange ulike kulturer. Flere av jentene på Haugenstua skole var spesielt interessert i måten boka tar for seg barneoppdragelse.

– Forholdet mellom Thorbjørn og faren er spennende. De viser jo tydelig at de er veldig glade i hverandre, men måten Sæmund oppdrar Thorbjørn på er veldig interessant. Det er kanskje ikke normalt å bli oppdratt så strengt i det norske samfunn. Jeg kan kjenne meg igjen i den type oppdragelse. Jeg hadde en veldig streng oppdragelse, og jeg vet at mange med minioritetsbakgrunn har hatt det, sier Shangave Belendran.

En annen ting jentene spesielt trekker frem fra bokas handling. er hvordan foreldrene bestemmer hvem barna skal få gifte seg med.

– Fortsatt i dag er det mange med minoritetsbakgrunn som har arrangert bryllup, det er kanskje ikke så normalt i det norske samfunn, sier Belendran.

Synnøve mer lik minoritetsungdom

Jentene mener Synnøve er mer lik minoritetsungdom enn norsk ungdom i dag.

– De fleste av oss sier kanskje ikke sin mening om vi vet den er feil i foreldrenes øyne. Synnøve gråter det ut og er lei seg i stedet for å si hva hun mener. Hun gjør ingen ting av det som hun ønsker, alt blir bestemt av foreldrene. Hun skjønner deres vilje og følger den, sier Feven Yohannes

Synnøve er veldig sjenert og gjør alt foreldrene sier. Hun er alt det min mamma vil at jeg skal være. Kulturen vår vil at alle barn skal være som Synnøve Solbakken. Men, vi er jo ikke sånn hele tiden, vettu, sier Laksha Ranshon.

Bjørnsonåret 2010

Lørdag åpnet kong Harald Bjørnsonåret 2010 .

• Les: Nasjonalbibliotekets utgave av Synnøve Solbakken .
• Se filmklipp fra filmen om Synnøve Solbakken
• Les også: Bjørnsons stemme er forstummet
• Hør Radio Migrapolis om samme tema, 25. 4.10