Han valgte seg april og han valgte seg Paris. Det er 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde, og i dag offentliggjøres programmet for Bjørnsonåret. Trenger vi markere det?
Bjørnstjerne Bjørnson
skrev nasjonalsangen. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903, er kjent som dikter og en viktig samfunnsdebattant. Og for å si noe om hans popularitet; 75.000 mennesker møtte opp i Bjørnsons begravelse.
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.
Kontakt oss dersom du har spørsmål.
75.000 mennesker møtte opp i Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse. Fra Nasjonalbiblioteket.
Når dikteren og samfunnsdebattanten nå markeres med et eget Bjørnsonår forventes dog ikke det samme begeistring.
Edvard Hoem
Foto: Johannes Janson - norden.com
Uaktuell Bjørnstjerne?
Aftenpostens kommentator Ingunn Økland skriver at det siste Bjørnstjerne Bjørnson trenger er en ærbødig markering av 100-årsdagen for hans død, og at det nærmest har gått
sport i å feire døde diktere
. Hun stiller samtidig spørsmål ved at Norge bruker sju millioner kroner - det samme vi brukte på Hamsun-året, for å markere Bjørnsonåret.
Hun er ikke alene om å tvile på Bjørsonåret.
– Spesialister og forskere er personlig begeistret, men de må klare å formidle denne begeistringen slik at den også griper andre, sier sier professor Jahn Holljen Thon ved Universitet i Agder.
Jan Holljen Thon
Foto: Reidar Mosland / NRK
Han tror nasjonalbiblioteket vil få problemer med å få den samme entusiasmen for feiringen av Bjørnson som Henrik Wergeland og Knut Hamsun har fått de siste årene, simpelthen fordi Bjørnson ikke er aktuell lenger.
Ikke nevnt i læreplanen
Fra Utdanningsdirektoratet meldes det at Bjørnstjerne Bjørnson ikke er nevnt ved navn i den nye lærerplanen av 2006. I læreplanen som gjaldt fra 1994 til 2006 i videregående skole het det: «Elevane skal lese og ha kunnskap om eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med.» Også i grunnskolen var han nevnt.
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.
Kontakt oss dersom du har spørsmål.
Mer arkivfilm av Bjørnson. Fra Nasjonalbiblioteket.
Vigdis Moe Skarstein
Foto: Poppe, Erik / SCANPIX
Bjørnstjerne Martinus Bjørnson, 1908
Men å undervise i norsk uten å nevne Bjørnstjerne Bjørnson er - ifølge Udanningsdirektoratet - utenkelig.
– Lærerplanene nå er overordnede og inneholder ikke navn på forfattere. Det er likevel mange kompetansemål der det er naturlig å nevne Bjørnstjerne Bjørnson, sier kommunikasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet, Kristine Strømmen.
Debatt og synliggjøring
Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein er ikke enig i problematiseringen.
– Vi håper dette året kan finne ut hvor viktig han er for vår tid. Det vil bli en debatt og en syneliggjøring både hos litteraturforskere og på skoler, bibliotek og rundt om kring i Norge. Vi håper at alle som er oppmerksom på at det er Bjørnsonår i år, vil ta det inn i sine reportoarer, sier Moe Skarstein.
Det fulle programmet for Bjørnsonåret 2010 vil offentliggjøres i dag, men noe er likevel allerede kjent. Bjørnson-utstilling, festforestillinger samt en Bjørnson-festival i Molde er på programmet.
– Bjørnson var kontroversiell
Edvard Hoem kom ut med første bind av sin biografi om Bjørnstjerne Bjørnson i oktober 2009; «Villskapens år».
– Bjørnson var kontroversiell. Han la vekt på at for at et samfunn skal utvikle seg så må noen stemmer tørre å motstå den rådende vind eller konsensus i samfunnet, sier Hoem og fortsetter:
– Dette er viktig i et lite land som Norge, der vi har alt for lett for å slutte oss sammen og lese opp og vedta sannheter som kanskje ikke er gyldige.
I november ble det kjent at Norges Bank ikke er interessert i å gi Bjørnstjerne Bjørnson en
egen minnemynt til 100-årsjubileet for hans død
, som Ibsen, Wergeland og Hamsun fikk til sine jubileumsår.
– Nasjonalballetten set fortellinga om Tornerose i eit ubehageleg samtidslys i Noreg. Framsyninga burde dukka djupare ned i nokre av desse spørsmåla, skriv teater- og dansekritikar Karen Frøsland Nystøyl om «Tornerose».
– «Diablo IV» er et maksimalistisk sirkus for alt som er ondt og slemt, og spektakulær og ekstremt givende action for voksne, skriver Rune Fjeld Olsen om storspillet.
Laila Bertheussen debuterer med kunstutstilling under Arendalsuka
Med kunstnernavnet «Laila B.» skal trusseldømte Laila Bertheussen fra Lødingen blant annet stille ut egne vesker på Agder kunstsenter under Arendalsuka.
15. august åpner utstillingen hennes som har fått navnet «PUBLIC ENEMY», skriver Aftenposten.
Ifølge en pressemelding avisa refererer til, er utstillingen inspirert av Bertheussens egne erfaringer fra politiet og medienes søkelys, dommen mot henne og soningen på Bredtveit.
Under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen dukket hun opp med egenlagde tøyvesker med tekst og symboler. Bertheussen har fortsatt med syingen i fengsel.
Morten Traavik, som er kunstnerisk leder for prosjektet, sier at Bertheussen foreløpig ikke vil snakke med pressen. Hun har likevel delt en uttalelse i forbindelse med pressemeldingen. Der sier hun blant annet:
«Snart er jeg ferdigsonet, alle lenker er av og hvem vet hva som da vil skje».
Ifølge Traavik får man i utstillingen blant annet se gamle og nye vesker. I tillegg skal utstillingen inneholde ny grafikk, malerier og mixed-media-installasjoner.
Det er foreløpig ikke bestemt om Bertheussen selv vil være til stede under utstillingen.
Laila Bertheussen ble dømt til ett år og åtte måneders fengsel for åtte tilfeller av trusler mot sin daværende samboer og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), hans partifelle og regjeringskollega samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og ektemannen hennes, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp). (NTB)
