– Det vi vet, er at Bjørnson leste inn to salmer, deriblant Salme II (Ære det evige forår i livet), forteller Vidar Vanberg som har skrevet «Norsk grammofonplatehistorie».
Voksrullopptaket med Bjørnstjerne Bjørnson skal ha blitt gjort på altanen på gården hans, Aulestad i Gausdal, en gang tidlig i 1890-årene. Gjøvik-mannen Edvard Kyseth hadde vært i USA og tok med seg en fonograf da han returnerte hjem til Norge.
Solgt til ukjent person
35 år senere ble opptaket solgt til Emil Alfei i Løten i Hedmark. Han solgte tidlig i 1930-årene opptaket videre til en ukjent person i Oslo. Og der stopper alle spor etter det som trolig er det eneste opptaket av den store dikteren.
– Min mor fortalte om det, at bestefaren min hadde det opptaket der av Bjørnson. Så hun hadde nok hørt opptaket, men det har aldri jeg, forteller Arnfinn Langseth som er barnebarn av Alfei.
Hvem som kjøpte opptaket har han ingen formening om. Nasjonal- biblioteket har etterlyst rullen flere ganger, men foreløpig uten resultat.
Bjørnsonåret
I 2010 er det 100 år siden forfatteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris. Håpet om at rullen skal dukke opp i løpet av Bjørnsonåret er svakt.
– Om det går an å spore dem i dag, vil jeg tvile sterkt på, sier Vidar Vanberg.
Ifølge ham var det vanlig at man ikke graverte inn hvilke opptak som var gjort, på de ulike rullene.
– Det lå gjerne en papirlapp sammen med rullen som sa hva som var på den. og dersom disse er blitt skilt, så kan jo rullen ha blitt helt anonym, kastet eller gått i stykker.
– Kraftig stemme
Dermed forblir Bjørnsons stemme oss ukjent. Men Edvard Hoem som for tiden er midt i arbeidet med bind to av biografien han skriver om Bjørnson, har noen formeninger om hvordan stemmen hørtes ut.
– Som diktoppleser var han jo også veldig berømt, så jeg ser, eller hører, for meg at det var en varm og klangrik stemme som han kunne bruke på forskjellige måter.
Bjørnson talte ofte til store forsamlinger, og en gang i Danmark talte han til 15.000 mennesker - uten mikrofon.
– Når han kunne tale til en sånn forsamling uten mikrofon, så er det klart at dette var en kraftig og modulert stemme, tror Hoem.
