Hopp til innhold

– Føles spennende og intimt

Bjarte Arneson håper den skjønnlitterære debuten blir bedre enn den seksuelle debuten.

Bjarte Arneson

Bjarte Arneson debuterer med novellesamlingen 'Dette forandrer alt'.

Foto: Tiden/Ole Jakob Bøe Skattum

"Dette forandrer alt"

– Og at jeg denne gangen slipper å høre på Sting under seansen, sier Bjarte Arneson til NRK.no.

På mandag skal nemlig Arneson for aller første gang stå frem som forfatter. Da lanseres novellesamlingen «Dette forandrer alt» på Tiden forlag.

Fortell om debutboken din.
– Det er nesten enklere å fortelle hva den ikke er, men man kan vel si at den består av tolv historier som er vidt forskjellige hva temavalg angår, men som alle ligger et godt stykke unna hverdagsrealismen. Jeg tar gjerne til orde for en større avstand mellom fiksjon og virkelighet.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Det er jeg usikker på, men mitt første leserinnlegg i lokalavisen gjorde at krokan igjen ble tilgjengelig hos Gjøviks softisselgere. Det var i alle fall første gang jeg bevitnet makten i det skrevne ord.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg tok med meg en mengde servietter og post-it-lapper med hastig nedskrevne idéer og observasjoner, og reiste noen måneder til utlandet for å sortere tankene og for å få tid og ro til å skrive. Ved hjemkomst sendte jeg først manuset til ett forlag, og ble deretter innkalt til en workshop. Da jeg skjønte at regelen om å sende manuset til ett og ett forlag egentlig ikke var noen regel allikevel, sendte jeg inn til flere forlag, fikk fullstendig motstridende tilbakemeldinger, og valgte til slutt forlaget som likte manuset på riktigst måte.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Når man vekkes midt på natta av at telefonen ringer og en redaktør hyler «dette skal gis ut!» er det klart man blir gira. Dette hendte imidlertid ikke meg. For mitt vedkommende var det aldri noen enkelttelefonsantakelse, men en prosess som innbefattet omskriving og dermed strakte seg over en viss tid. Sånn sett ble følelsen litt utvannet.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Jeg vil ikke bruke ordet «forbilder», men hvis jeg skal nevne noen som har skrevet bøker jeg har satt særlig stor pris på å lese, må jeg nevne George Saunders og Roald Dahl.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– Vikram Seths «The Golden Gate», selv om den gjorde at jeg begynte å tenke i sonetteform når jeg skulle sove.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Skriv det du har lyst til å skrive, ikke det du tror forlagene er ute etter.

En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Jeg tror ikke honoraret dreier seg om et større beløp enn en litt romslig, norsk månedslønn, så jeg tror jeg bare innlemmer det i husholdningsbudsjettet.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Det å debutere føles både spennende og intimt. Sånn sett er ikke den skjønnlitterære debuten så forskjellig fra den seksuelle. Jeg håper imidlertid at denne debuten blir den beste hittil, og at jeg denne gangen slipper å høre på Sting under seansen.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)