Atletisk kjønnsliv
Man kan forstå Zevs bekymringer. På jordskorpen har folk begynt å oppføre seg som on de var Guder: De elsker nytelse og priser de som har styrke til å omsette sine lyster til virkelighet.
Kjempe, spise, seire og pare seg av full kraft – det er tidens melodi må Zevs erkjenne der han studerer menneskene gjennom et langt rør der han sitter på Olympen.
må ha fått mange til å le av seg selv og sine ambisjoner med sine satiriske småstykker om Menippos og hans opplevelser blant mennesker og guder. Sketsjene han skrev i det andre hundreåret etter Kristus holder seg ennå. Det går fremdeles an å bli litt klokere av Lukians satire.
Herkules på firmafest
Jeg har valgt maleri av den beduggede Herkules fra 1611 som illustrasjon denne uken. Bildet er malt på den tiden nederlandske borgere ble styrtrike. Rike hinsides enhver fornuft . I 1602 ble «Vereenigde Oostindische Compagni» stiftet – og den borgerlige mentaliteten endret seg.
Borgerne ville ha malerier av seg selv og sølvtøyet sitt, eller maten de spiste, eller kona og hushjelpa. Og malerne malte villig vekk. Hvis de ikke malte seg selv bestilte de malerier av det søte liv blant gudene på Olympen. Moralske forbilder.
Peter Paul Rubens malte Herkules som vi ser ovenfor. Han har drukket alt for mye, nå får han hjelp til å ta en taxi etter julebordet. Den første som ypper seg i drosjekøen kommer til å få seg en på kjeften!
Se – Der har vi det nye mennesket. Beruset av livskraft og nektar, triumferende og livsbejaende – en hymne til Nytelsen! (Egon Friedell: Kulturgeschichte Europas, DTV, s 446)
Og så da?
Er det for dristig å antyde at Lukian og Rubens snakker til oss?
Vi som bruker katalogen fra sportsbutikken og treningssenteret som skjermbrett for å slippe å tenke for mye.
Jeg er glad jeg ikke skal svare på sånne spørsmål.
Musikken
Knut Borge har funnet fram to godbiter med Julian Cannonball Adderley denne uken. John Coltranes «Grand Central» og lillebror Nat Adderleys «One for Daddy-O» Interesserte kan høre musikken her:
