Nesten halvparten av stammen til grantreet er cellulose, og den kan man få tak i hvis man moser treet og koker flisene i syre. Men hva i all verden skal man gjøre med resten av grøten? Før i tiden pælmet man avluten rett i elva, og forurenset den noe helt gruselig. I senere tid har man heldigvis fått mer vett i skallen. På Borregaard har de kanskje fått ekstra mye!
Sprit
Å pælme avluten er nemlig litt som å pelle ut peanøttene i snickersen og kaste resten, mener de på Borregaard, og tar like godt vare på hele greia. Når cellulosen er skilt ut sendes avluten inn i noen gedigne tanker hvor det tilsettes gjær. Gugga er nemlig full av sukker, og når sukkeret gjærer dannes det sprit. Inni tankene lages det tusenvis av liter med sprit som for eksempel kan brukes i vindusspylevæske og rødsprit.
Pffffffffffffth!
Men sprit er ikke det eneste stoffet som dannes når sukkeret i avluten gjærer. Opp av gjærgugga tyter det karbondioksidgass, kullsyre. Men du må ikke tro at de på Borregaard er så dumme at de lar den slippe unna. De vet nemlig at boblene i brusen er laget av kullsyre, så de samler den opp i digre ballonger over tankene. Neste gang du åpner en flaske Solo vet du hvor piffen kommer fra!
Lignin
Når tregugga kommer ut fra spritfabrikken er alt sukkeret borte, men det er fremdeles mange verdifulle stoffer igjen. Ett av dem er limstoffet lignin, og i neste omgang blir dette skilt ut. Det kan brukes som bindemiddel i allskens saker og ting, men det har også en temmelig rar egenskap. Ligninmolekyler har en tendens til å lime seg fast til partikler de kommer sammen med. Samtidig er de negativt ladet. Det betyr at de i bunn og grunn avskyr hverandre, og helst vil være så langt fra hverandre som mulig. De stritter i alle retninger og drar alle partiklene i løsningen fra hverandre slik at de spres helt jevnt.
Som man kanskje skjønner er det smart å ha med litt lignin når man skal farge klær. Da dras rett og slett fargekornene utover slik at de spres helt jevnt i vannet, og man slipper å få gensere som er lyserød øverst og mørkerød nederst.
Betong
Sement med og uten lignin
Mye av ligninet fra Borregaard går til betong. Her hjelper den til å spre sand og sement utover i blandingen, og dermed slipper vannet mye bedre til innimellom. Det betyr at betongen blir skikkelig utflytende selv om man har ganske lite vann i. Da renner den godt ut i alle kriker og kroker når man støper, men blir likevel supersterk når den herder. Hadde man brukt massevis av vann i stedet ville betongen blitt ganske dårlig.
Vanilje!!?
Det aller rareste man kan lage av tremassegugga er vanilje. Vaniljesmak lages nemlig av et spesielt stoff, vanillin, som finnes i en blomst som heter vaniljeorkidé. Det dumme er at vi mennesker er alt for glad i vaniljesmak, og at man rett og slett ikke klarer å dyrke nok orkideer.
Heldigvis har noen lure forskere funnet ut at byggeklossene i ligninmolekyler i grunnen ligner forferdelig på vaniljemolekyler. Og hvis man bare bryter litt her og knekker litt der kan man lage vaniljemolekyler som er klin like dem som finnes i naturen!
Ole lager vaniljesukker!
Ut av maskinen i vanillinfabrikken kommer et hvitt pulver som smaker så sterkt av vanilje at det er ordentlig vondt! Men når man blander en teskje oppi en pakke melis får man perfekt vaniljesukker! MMMmmmmmmm! Trær er godt!