Hopp til innhold

Artistane er rasande etter stemmekaos i MGP

Fleire av artistane er rasande etter at det blei brukt ein reservejury for å avgjere kven som skulle gå vidare i MGP. Storfavoritten Rein Alexander seier han meiner han blei teken frå ei moglegheit då stemmesystemet braut saman.

Laurdag gjekk Ulrikke Brandstorp til topps i Melodi Grand Prix, i finalen som var tenkt å skulle bli tidenes MGP-finale for å markere at det er 60 år sidan den første norske finalen. Men det skjedde ikkje utan dramatikk.

Då stemmesystemet braut saman under direktesendinga, måtte NRK bruke ei naudløysing med ein folkejury som hadde stemt utan å ha sett live-showet.

Nokre av dei som var favorittar på førehand, rauk med det tidleg ut av konkurransen. Ein av dei var Rein Alexander, som synest situasjonen var surrealistisk

– Eg kjenner at eg blei frårøva ei moglegheit til å vinne. Eg tenkte at dei burde ha køyrt slik dei gjorde i gamle dagar at det var teknisk feil til dei hadde fått dette systemet til å fungere igjen.

Leitt at showet ikkje telte

Han har arbeidd eit halvt år med sceneshowet han viste fram under livesendinga. Han synest difor det er frykteleg leitt at det ikkje har hatt noko å seie når han måtte gå ut.

– Når eg har hatt denne «acten» med flammar, vikingar og dansarar, så gjer det veldig vondt fordi eg meiner sjølv at eg kunne ha velta logikken i at Ulrikke skulle ha sigla fram som den naturlege vinnaren.

Rein Alexander

Rein Alexander synest det er ille at alt arbeidet han hadde lagt ned i live-showet sitt under MGP-finalen, ikkje skulle få noko å seie.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Dagen etter konkurransen er det mange som har teke kontakt for å støtte den rutinerte artisten.

– Akkurat no kjenner eg at eg berre må vere takksam for det enorme engasjementet som har kome frå både inn- og utland. Det er så mange som tek kontakt for å seie at dei heia på meg. Eg kjenner eg blir rørt.

No meiner han det er viktig at folket no støtter opp om vinnaren.

– Ulrikke var ein verdig vinnar, og det er viktig at folk no støttar opp om henne. Ho song fantastisk med ei fantastisk låt. Ho må ikkje få øydelagt denne utrulege opplevinga.

Informerte artistane

Prosjektleiar for Melodi Grand Prix i NRK, Stig Karlsen, seier dei heile vegen har vore opne overfor artistane om at dette var måten ting kunne bli avgjort på.

– 10. januar informerte vi alle artistane om at det ville vere ein backup-jury. Der står det kva kriterium som låg til grunn for den juryen, og at den juryen vill bli brukt om det var ein ekstraordinær situasjon. Det fekk vi då vi fekk problem med stemmegjevinga frå ti til fire artistar. Frå fire artistar til to og i gullfinalen, var det folket som fekk stemme, seier han.

MGP-sjef Stig Karlsen møter pressa dagen etter stemmerot under MGP-finalen.

Prosjektleiar for MGP, Stig Karlsen, seier artistane blei informert i januar om folkejuryen og kva kriterium dei skulle stemme etter.

Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

Karlsen seier også at artistane visste at det var studioinnspelingane som ville telje dersom det var folkejuryen som blei brukt.

– Dette er Eurovision Song Contest, det er låtane som skal avgjere. Difor er reserveløysinga basert på studioinnspelingane, og alle låtane er vurdert likt på grunnlag av dette.

Han seier han forstår at mange av artistane er skuffa over at det ikkje var folket som stemte fram vinnaren heile vegen.

– Eg har vore i kontakt med fleire av artistane i dag, og har bede om at vi tek oss ein prat, seier Karlsen.

Rasande Tone

Tone Damli deltok sist for elleve år sidan, då ho blei nummer to etter Alexander Rybak. Ho skriv på Instagram søndag at ho er sint over måten avgjerdene blei tekne laurdag kveld.

– Eg er berre så steikandes forbanna på måten dette blei gjort på. Slik eg har forstått det er 30 personar som har bestemt utfallet av konkurransen, og dette før vi sto på scena i finalen. Det vil altså sei at det vi artistane presterte i finalen ikkje hadde ein skit å sei.

Ho etterlyser også NRK burde hatt ein betre og tydlegare plan b for eit så stort arrangement.

Manageren til Tone Damli, David Eriksen, seier det er frykteleg trist at dei ikkje fekk betalt for den innsatsen som blei lagt ned før finalen.

– Vi veit at alle ikkje kan vinne, at resultatet kan gå den eine eller andre vegen. Men når all jobb, alt som blir lagt inn i dette, har null å seie, er det utruleg trist.

Han meiner også at NRK burde hatt ei betre reserveløysing enn det som blei brukt.

– Juryen som har avgjort dette har høyrt på Spotify, og folk veit at Melodi Grand Prix ikkje er Spotify, det er show. Og det å ha det som ein plan b, var ei stor tabbe.

Har det vondt

Artisten Akuvi var den einaste som hadde bidrag med norsk tekst laurdag. Ho liker dårleg framgangsmåten som blei brukt for å avgjere kven som skulle gå vidare.

– Eg er djupt såra. Eg har jobba så hardt. Eg veit ikkje om folk skjønar kor mykje som skal til for å levere eit så sterkt fysisk nummer, og synge samtidig. Kvart einaste blikk, kvart einaste «move», kvar einaste strofe er planlagd nøye og jobba drithard med for at det skulle vere det som det var i går. Å vite at dette var forgjeves, gjer meg vondt.

Sondrey er ikkje overraska over at systemet braut saman under direktesendinga laurdag. Han deltok i den første delfinalen, og allereie då såg han at det var problem.

– Eg kjenner at eg er veldig skuffa. Eg trur vi kunne fått eit litt anna resultat i første runde.

Også han kjenner seg skuffa og sint med tanke på den første avstemminga baserte seg på det som blei gjort i studio.

– Det er heilt bak mål. Då kunne eg like gjerne ha vore heime og kost meg med japansk animerte filmar i staden for å stå her, etter å ha lagt ned mitt hardaste arbeid til no i karrieren.

Vil ha orsaking

Magnus Bokn hadde fått hjelp frå MGP-ringrevane Alexander Rybak og Joakim With Steen til å skrive bidraget han deltok med. Han seier stemninga blant artistane snudde raskt då det blei kjent at det var problem med stemmegivinga.

– Vi får brått melding om at stemmesystemet er nede, og at vi må på scena fordi no har ein jury bestemt. Vi blei heilt lamslåtte heile gjengen. Det er utruleg synd at dette skjer. Eg veit at NRK absolutt ikkje ville dette.

Han håper artistane får vite litt meir om kva som har skjedd.

– Eg håper vi får ei orsaking og litt meir innsikt i kva som har skjedd. Vi lurer litt på kva som eigentleg har skjedd og kva avgjerder som har teke.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober