Viktig lektyre

Nyttig forskning om norsk barnelitteratur løftes hvert år frem i "Årboka litteratur for barn og unge". En uvurderlig utgivelse for alle som jobber med barnebøker.

Barn leser

'Årboka litteratur for barn og unge' er redigert av Karin Beate Vold og Per Olav Kaldestad.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Årboka litteratur for barn og unge
Foto: Samlaget

For bokåret 2008 kom det ut 1158 bøker for barn og unge her i landet, fordelt på ulike sjangre og forskjellige opphavsland. Av dem er 567 romaner, 308 bildebøker og bare 11 lyrikk. 502 av de oversatte bøkene kommer fra engelsk, 100 fra svensk, så følger oversettelser fra dansk, tysk og fransk. Bare én barnebok ble oversatt fra samisk i 2008.

Alt dette - og mer statistikk - står å lese i "Årboka litteratur for barn og unge", som er utgitt av Samlaget og redigert av Karin Beate Vold og Per Olav Kaldestad gjennom en årrekke. Nyttig informasjon er også den solide oversikten over artikler, forskningsarbeid og avhandlinger om barnelitteratur som publiseres hvert år.

Kulturelt mangfold

Integrering og kulturelt mangfold er et hovedtema i årets utgave. Det er bra, for her diskuterer og problematiserer artikkelforfatterne et område som får stadig større plass i norsk barnelitteratur.

I Tonje Volds artikkel om barnelitteraturens fortellinger om hvithet trekkes linjene tilbake til danske Halvdan Rasmussens lekne barnerim, der svarte ble holdt frem som rare og morsomme, via Roald Dahls "Charlie og sjokoladefabrikken", der fabrikkeier Willy Wonka har importert en hel stamme av afrikanske pygméer (ompa-lompaene) til arbeid i fabrikken, noe som i sin tid raskt ble assosiert med tidligere tiders slavehandel - og frem til Arne Svingens "Heart of darkness" - inspirerte ungdomsroman "Svart elfenben", som fikk Brageprisen i 2005.

Tonje Vold holder frem at den svarte i dagens barnelitteratur som regel er venn eller hjelper til helten, som er hvit. Reisen til Afrika blir i "Svart elfenben" en reise "som handler om helten selv, hans erfaringer av hvithet som testes ut mot svarthet i den svartes rette, grusomme element". Dette er godt observert og viktig å diskutere. Blir skikkelser av annen etnisk opprinnelse enn den norske bare et redskap for å definere "den norske" eller "det norske"?

Også Torill Strand skriver informativt om generaliseringer i sin artikkel "Innvandrere i litteraturen - individer eller grupperepresentanter?"

Tegneserier i støtet

Denne trettende utgaven av Årboka byr på flere fine artikler. Rune Belsvik portretteres, Åsfrid Svendsen skriver om Tormod Haugens fantastiske forfatterskap to år etter at en av norsk barnelitteraturs fremste ambassadører gikk bort. Og ikke minst skriver Morten Harper en grundig artikkel om tegneserieromanens tradisjoner og tendenser. Han innleder med å slå fast at tegneserieromanen er den mestvoksende litterære generen i det internasjonale, engelskspråklige bokmarkedet de siste årene.

Hvorfor er det ikke slik i Norge? Og hva har vi av det som på engelsk heter "graphic novels" på norsk? Hvis Harpers artikkel kan bidra til et større kritisk fokus på et område som tross alt også kommer, om ikke så fort, inn i norsk barnelitteratur, er det bra. Og her viser Årbokas redaktører at man følger med i timen - og tar tak i nye trender når de kommer.

Årboka 2010 er inspirerende og lærerik for alle som arbeider profesjonelt med litteratur, enten det nå er for voksne eller barn.

Kulturstrøm

  • Vanity Fair hyller Trier-film

    Vanity Fairs hovedkritiker, Richard Lawson, kårer «Verdens verste menneske» til årets beste film. Lawson beskriver filmen av Joachim Trier, med Renate Reinsve i hovedrollen, som selskapelig, vemodig, stilig og vinnende.

    «Verdens verste menneske» troner øverst på de beste filmene fra 2021, etterfulgt av Oscar-håpene Ryusuke Hamaguchs «Drive My Car» og Jane Campions «The Power of the Dog».

    Verdens verste menneske
    Foto: Oslo Pictures / SF Studios
  • «Den fineste Chevy'n» mest spilt

    Spotifys årsoppsummering kom ut i går og «Den fineste Chevy'n» av Halva Priset med Maria Mena toppet listen over de mest spilte låtene på norsk Spotify. Sangen slår blant annet Olivia Rodrigos «Drivers License», som er nummer to på den norske listen, men den mest spilte låten globalt. «Stay» med The Kid LAROI og Justin Bieber, som er produsert av blant annet norske Cashmere Cat, kommer på tredjeplass.

    Av mest strømmede artister topper Justin Bieber listene her til lands, etterfulgt av Tix og The Weeknd.

  • Klassekampen får mest pressestøtte

    Klassekampen får drøyt 43,2 millioner kroner i produksjonstilskudd av Medietilsynet i år. Totalt får 148 aviser 370 millioner kroner i pressestøtte av tilsynet. Av avisene som mottar støtte i år, er fem av dem nye mottakere. (NTB)