Kostbare hodejegerfirmaer har funnet nye ledere både til Nasjonalmuseet og Henie Onstad Kunstsenter, men ingen av dem har sjekket hva de ansatte fra forrige arbeidsplass mente om sine avtroppende sjefer. I dag sliter museene med store personalproblemer.
- Det skader vel ikke å ta en telefon til de som er de ansattes representanter, sier tillitsvagt ved Nasjonalmuseet, Randi Godø.
Personkonflikter på Henie Onstad
Da Karin Hellandsjø ble hentet til Henie Onstad Kunstsenter hadde hun sittet i ledelsen ved Samtidskunstmuseet i 15 år. Gjennom pressen var det kjent at også dette museet var preget av interne personkonflikter, og Hellandsjø hadde i en rapport fått dårlige karakterer av de ansatte.
Disse konfliktene kunne tillitsvalgt Randi Godø utdypet overfor hodejegerne, men hun ble altså ikke spurt.
For tiden pågår det oppvaskmøter på Henie Onstad kunstsenter. De har hatt to arbeidsmiljøundersøkelser som har avdekket et svært dårlig arbeidsklima. Blant annet har Karin Hellandsjø fått skarp kritikk for sin lederstil.
- Fra vondt til verre
I dag er Randi Godø tillitsvalgt ved det kriserammede Nasjonalmuseet. I følge de ansatte ved museet har ansettelsen av Allis Helleland gjort arbeidsmiljøet ved museet verre.
Heller ikke her gjorde det innleide hodejegerfirmaet, denne gangen Korn Ferry International, forundersøkelse blant de ansatte på kandidatens tidligere arbeidsplass, Statens museum for kunst i København. Det sies at det gikk et lettelsens sukk gjennom staben på Museet for kunst i København da deres direktør gjennom 13 år skulle slutte for å begynne i Norge.
- Ingen nødvendighet
Det var Korn Ferrys norske avdeling som hadde oppdraget med å finne ny direktør til Nasjonalmuseet. Direktør Torbjørn Gjelstad vil ikke fortelle hvorfor han ikke undersøkte med de ansattes representanter hvordan Helleland hadde fungert som deres leder.
- Vi uttaler oss i prinsipp aldri om våre oppdrag. Når det gjelder å ta kontakt med ansatte så gjør vi det noen ganger, mens vi andre ganger ikke gjør det. Vi har ikke som regel at det må gjøres, men det blir ofte gjort.