Anmeldelse

Boka er rørende å lese

«Third Culture Kids» er et kompakt lite arsenal av personlige historier fra tredjekultursbarna. Denne boka trenger du å lese.

Filmregissør Mohamed Chakiri, gjengitt fra boken Third Culture Kid

Filmregissør Mohamed Chakiri er en av bidragsyterne i «Third Culture Kids»

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles / Gyldendal Norsk Forlag

Hvordan er det egentlig å vokse opp som en «Third Culture Kid»? Det finnes det sikkert femten millioner forskjellige svar på. I denne antologien får du tjueni av dem. Tjueni stemmer fra norsk virkelighet som gir oss et lite stykke av seg selv, i en form som er muntlig, jordnær, og lett fordøyelig. Mange av dem er profilerte, men akkurat det er ikke så relevant i denne sammenhengen. Her møter vi først og fremst mennesker med stor M.

Hva er en «Third Culture Kid»?

Slik jeg har forstått det, kan en «Third Culture Kid» defineres slik:

Du har én kultur i ryggen, en annen foran nesa, og en tredje som vokser frem som en slags hybrid ekstensjon av disse to.

Shana Fevang Mathai

Med andre ord er dette et deilig flytende og fleksibelt begrep, som på et vis definerer seg selv når det brukes. Det er kanskje litt tidstypisk, men på den gode måten: Jeg liker klangen av det, og det gir en følelse av kred fremfor fordommer. Det resonnerer. Ikke så vassent som «flerkulturell», og ikke så stigmatiserende (og til tider direkte feil) som «innvandrer» eller «minoritet».

Nedkokt og upretensiøst

For det blir kjapt tydelig hvor mange som får plass under denne paraplyen. Her møter du flyktningbarn, diplomatbarn, blanda barn, bybarn, bygdebarn, adoptivbarn, og alt som ligger imellom. De forteller oss noe fra sitt liv, fra sin bakgrunn, noe som har preget dem eller formet dem.

Tekstforfatter Marta Tveit, hentet fra boken Third Culture Kid

Skribent Marta Tveit er en av bidragsyterne i boka Third Culture Kids.

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles / Gyldendal

Vi opplever noe gjennom disse menneskenes fortellinger, og det er noe med den nedkokte og upretensiøse måten vi får dette servert på som gjør at det føles ekte - som å sitte over en kaffekopp og lytte, bli kjent.

Her er både små mimringer og lange oppveksthistorier, sjelsettende skildringer og trivielle anekdoter. En dose poesi her, en dose nostalgi der, et hardt spark herfra, et sårbart minne derfra. Med like mye humor og ironi som sårbarhet og nakenhet.

Jeg er meg - uten merkelapp

Mens jeg leser, skjønner jeg at å være en 3ck (3ck høres rimelig badass ut, gjør det ikke?) kan føles og oppleves på så uendelig mange måter: Det kan avle nummende frykt, og det kan avle urokkelig mot.

Jeg er fra Norge, men jeg er ikke norsk. Jeg er marokkaner, men jeg er ikke marokkansk.
Jeg er som deg, men jeg er faen ikke som deg.

Mohamed Chakiri, filmregissør / Third Culture Kids, Gyldendal

Det kan føles ensomt og forvirrende, og det kan føles som å ha en hemmelig superkraft. Det kan føles som å være et offer for noe man ikke forstår, og det kan føles som man er i front av en revolusjon. Det kan føles som om man tilhører, eller ikke tilhører. Det kan føles som en kilde til visdom, og det kan føles kaotisk som bare f.

Og, la oss ikke glemme: Det kan også føles som om ens kulturell bakgrunn er fullstendig irrelevant og uviktig. Dette går igjen hos flere: Jeg er meg, intet over og intet under, og alle merkelapper du forsøker å klistre på meg, vil umiddelbart falle av. De mangler hold.

Ikke noe «stakkars dem»

Artist og kunstner Lili Halima Anderssen fotografert i boken Third Culture Kids

Artist og kunstner Lili Halima Anderssen er en av bidragsyterne i boken Third Culture Kids.

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles / Gyldendal

Det er rørende å lese til tider. Man kommer ikke utenom at det er mye smerte både i og mellom linjene. Du finner rikelig med stigma, urettferdig behandling og identitetskriser i disse historiene. Men likevel er det ikke dette jeg sitter igjen med… Dette er ikke noen «stakkars dem»-bok. Det som fremtrer som det dominerende for meg er livsenergien, styrken, refleksjonen, rausheten og kjærligheten.

For er det noe alle disse menneskene har til felles, så er det at de har opplevd en slags tvungen refleksjon, og utviklet en bevissthet over egen identitet og verdensanskuelse, som den gjengse nordmann ikke nødvendigvis har.

En nydelig klisjé!

Jo lengre jeg lever i den samfunnsgryta her, jo sterkere blir ønsket om at vi kan se hverandre, forstå hverandre, og steppe ut av de rigide identitetene som vi surrer oss selv og andre inn i. At vi kan møtes som mennesker. For en klisje! Men er det ikke en nydelig klisje? Er vi ikke snart ferdig med den hule tilfredsstillelsen vi får av å tenke «vi er sånn» og «de er sånn»?

Journalist Sandeep Singh fotografert i boka Third Culture Kid

Sandeep Singh er en av bidragsyterne i boka Third Culture Kids.

Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles / Gyldendal

Jeg ser på denne boka som et positivt bidrag til nettopp denne klisjefylte idealismen som bor i meg. Den er ikke høytflyvende politisk, den er ikke spesielt litterær, og den prøver ikke å være akademisk eller fancy. Men den representerer en stor og viktig del av hvem vi nordmenn er. Og hvem vet, hvis vi fortsetter å blande i denne gryta her noen tiår til, så blir kanskje begreper som «flerkulturell» og «third culture kid» fullstendig overflødige. Det må være lov å håpe.

Du er ikke statistikk

Du er ikke matematikk

Du er musikk

Sandeep Singh, journalist / Third Culture Kids, Gyldendal

Så: Du som er ny i Norge, du som har bodd i Norge hele ditt liv, du som er fersk og påvirkelig, du som er rynkete og fastgrodd, du som har venner fra hele verden, du som aldri har hatt en brun venn:

Les denne!

Kulturstrøm