Torkel Brekke
"Kains barn"
Humanist forlag 2004
Torkel Brekke er religionshistoriker, med doktorgrad fra Oxford 1999. For tiden er han tilknyttet Universitetet i Oslo som forsker. Hans styrke er å sammenlikne religioner og finne historiske paralleller. "Kains barn" er en oppdatering av boka "Religion og vold" som han ga ut allerede i 1999.
Relgion og politikk henger sammen
"Kains barn" er en viktig bok, mener Tom Egil Hverven(Foto: Humanist forlag)
Brekke har også gitt ut boka "Gud i norsk politikk" i 2002. Mange av de historiske eksemplene er like i bøkene hans, og hovedargumentet er det samme: Det er slutt på den europeiske epoken hvor man antok at religion og politikk var adskilte sfærer. Og religionen er på vei tilbake som en viktig faktor i samfunnsdebatten.
Kain drepte sin bror
Brekke begynner med historien om Kain og Abel. Kain ble som kjent sjalu fordi Gud likte brorens offer best. Derfor drepte Kain sin egen bror, og slik er vi alle blitt Kains barn. Slike fortellinger beskriver den fundamentale motsetning mellom kaos og orden i samfunnet.
For meg, som bare har overfladisk kjennskap til forholdet mellom vold og religion, er det interessant å få innblikk i at volden ikke bare preger jødedom, kristendom og islam, slik som i historien om Kain. Også i buddhismen, som har et fredeligere rykte, finnes en kongeideologi med sterke impulser i retning av verdenserobring. Brekke er ekspert på utviklingen av religion i Sør-Asia.
Å forstå fundamentalismen
Han bruker likevel store deler av boka "Kains barn" til å forstå utviklingen innen kristendom og islam. Han går særlig nærme inn på fundamentalisme; et moderne fenomen, særlig knyttet til konservative kristne i USA, som er motstandere av et liberalt samfunn og vil innføre lover som de oppfatter som mer i pakt med Bibelen.
Når muslimer bruker begreper som fundamentalisme eller islamisme om seg selv, er det et uttrykk for en liknende kritikk av den bestående samfunnsorden. Mange islamister har en drøm om en annen, mer rettferdig verden, gjerne med lover begrunnet i Koranen. De tyr til ytterliggående vold for å ødelegge det de mener er en urettferdig samfunnsorden. Hamas i Palestina og Al Qaidas nettverk er to eksempler på en drøm om opprettelse av en ny type samfunn.
Store begreper
I en debatt i Oslo 15. mars, fikk Torkel Brekke motbør fordi han generalisererer og bruker store begreper. Jeg oppfatter likevel boka "Kains barn" som en viktig bok, fordi den forsøker å se lange linjer i et felt som kan virke svært kaotisk og uoversiktlig.
Hans hovedpoeng er at religion er tilbake som en viktig faktor både i norsk og internasjonal politikk. Heller enn å frykte det, bør vi forstå det, mener Brekke. Boka "Kains barn" bidrar på en god måte til en slik forståelse.
Likevel inneholder den en del løse tråder, som intervjuet med mulla Krekar i forordet. Selv om Krekar-saken er uavsluttet i Norge, ville jeg gjerne sett Brekke tydeliggjøre Krekars forbindelse med tematikken i boka.
Også når det gjelder Brekkes antydninger om likheter mellom religiøs "millenarisme" (drøm om en annen verdensorden i et nytt tusenårsrike) og sekulære bevegelser som norsk kommunisme i etterkrigstida, hadde jeg gjerne sett en utvidelse av drøftingene. Men Brekke har uansett ytt et godt bidrag til en debatt som kommer til å fortsette lenge.
Av Tom Egil Hverven
Kulturnytt og Boktilsynet, NRK P2, 17. mars 2004