Av:
Leif Ekle
Det var nærmest en følelse av déjà vu som slo meg da jeg åpnet «Helvete løs» og befant meg i en Chevrolet Caprice som rumlet på tomgang ved et fortau i Washington DC – i et av byens svarte og derfor fattige strøk. De tre ungdommene som etter hvert sklir avgårde til en pitbullkamp lever av å deale marihuana nest nederst i distribusjonshierarkiet, de er forlengst ødelagt med tanke på et anstendig liv og har aldri hatt en reell sjanse.
George P. Pelecanos «Helvete løs» Cappelen 2005 Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Det var denne stemningen av skjærende fortapelse som ga opplevelsen av å ha vært der før sammen med Geroge P. Pelecanos, mer enn det faktum at jeg leste og skamroste originalutgaven av boken for tre år siden.
Dystert, men viktig
Pelecanos har de siste fem årene, først og fremst med serien om privatetterforskeren og eks-politimannen Derek Strange, utviklet forrfatterskapet sitt til å bli en viktig innfallsvinkel til Storby-USAs store rasisme- og fattigdomsproblemer, til sammenhengen mellom dem. Det som allikevel tvinger et svakt lys inn i en dyster verden, er forfatterens underliggende påstand: verdighet og integritet er mulig, også når det koster.
Dette er andre bok i serien om den etparogfemti år gamle Strange, byrået hans og kameraten Terry Quinn, hvit, ekspoliti også han, etter å ha drept partneren i en ulykke.
Strange får et oppdrag av to kvinnelige etterforskerkolleger som jobber med å finne igjen og beskytte unge jenter som har havnet i misbruk og prostitusjon, etter at de har forsvunnet hjemmefra.
Parallelt må Strange forholde seg til begivenheter i det svarte lokalmiljøet, og problemstillinger som tvinger fram valg mellom lov og moral.
Finjustert takt
Ettersom både Terry Quinn og Derek Stranger er skapt av Pelecanos, er de selvsagt hengivne musikkelskere, begge to.
Musikken i Pelecanos´ bøker er, ved siden av miljø og dialoger, et av hans viktigste våpen i arbeidet med leserens totale oppmerksomhet. Den sitter bang på hvert taktslag, like finjustert som dialogene og ganglaget til kjeltringene på fortauet.
Det finnes altså viktige kriminalforfattere. En av de viktigste er George P. Pelecanos.
Kulturnytt, NRK P2, onsdag 23. mars 2005
Se også