Hopp til innhold
Anmeldelse

Her har redaktøren sovet på jobb

«Kjempefesten» er en kjempegod idé som aldri får oppfylt sitt potensial. Lemfeldig forlagsarbeid må ta sin del av skylden.

Iben Akerlie, forfatter og skuespiller

Idéen til Iben Akerlie (bildet) er god, her er spenning, humor og ikke minst vilje til å formidle raushet og aksept. Men språket er kronglete og redigeringen for slapp.

Foto: ANNE VALEUR / Aschehoug

Jeg blir forarget når jeg leser Iben Akerlie og Inga Sætres «Kjempefesten».

Forarget på lesernes vegne og forarget på forfatterens vegne, for hun hadde helt klart trengt en dyktig redaktør. Dette kunne blitt så fint!

For utgangspunktet er godt, med bestevennene Finn og Maja som kjeder seg og vil arrangere en kjempefest. Invitasjonene kommer på avveie, en av dem havner hos to digre kjemper som i århundrer har levd i skjul i skogen. Hva skjer når de dukker opp på hagefesten?

Spenning

Selvfølgelig blir det baluba. Barna, som kan se kjempene, blir forskrekket, men ikke redde. For hvorfor må man tro noen er farlige bare fordi de ser annerledes ut? De voksne, derimot, er innbitte og fordomsfulle av livets erfaringer, uten evne til å se ting de ikke orker å ta stilling til, som Akerlie skriver. Bare én av de voksne kan se kjempene, han har nemlig et spesielt åpent sinn.

So far so good. Eller?

Det føles beklemmende med den tydelige moralen som dyttes på leserne. Kanskje er jeg hårsår på unge leseres vegne. Men jeg mener at god litteratur kjennetegnes ved at den snarere vil vise frem, invitere leserne til selv å trekke konklusjoner, enn å fortelle oss hva vi skal og bør mene. Også i debuten Lars er lol fra 2016 hadde Akerlie en slagside mot det moraliserende. Hun er enda tyngere på labben her. Men ikke hele tiden: Hun lar Finn ha to fedre, uten å gjøre noe poeng ut av det. Det synes jeg er bra.

Bra er også illustrasjonene til Inga Sætre. Med sommerlette farger tegner hun kjempene i «full størrelse» der de går over blåner og fjell, eller hun zoomer inn på tenåringen som sitter oppslukt over mobilen sin. Hvert kapittel har fått sin signatur-tegning. Oppfinnsomt benytter hun seg av ulike formater; hun viser for eksempel de uønskede effektene av å drikke bjørkebrus gjennom medisinske plansje-figurer. Forsiden, med beinrangelet av en kjempe som lener seg inn over de små menneskene i hagen, skaper nysgjerrighet. Dette er en bok man får lyst til å lese.

Kronglete språk

Og nettopp derfor, altså, er det sørgelig at forlaget ikke har sørget for at teksten blir så bra som mulig. Allerede i forordet, der forfatteren henvender seg direkte til leseren, slipper dette gjennom:

Med det sagt, er denne historien kanskje også litt underlig, som vil si at hvis du er av typen som ikke tror på annet enn det du ser rett fremfor deg, så anbefaler jeg på det sterkeste at du fortsetter å lese.

Iben Akerlie og Inga H.Sætre: "Kjempefesten"

Videre blir det sagt om en plan som er enkel at den er simpel. Det står at voksne mistet kontakt med kjempene i gamle dager fordi det var vanskelig å opprettholde relasjoner. Et annet sted holder barna praten gående seg imellom og med kjempene, helt sømløst.

Ikke bare gjør det omstendelige språket teksten unødvendig tung, det gir også en opplevelse av at forfatteren står på utsiden av sin egen fortelling. Den følelsen forsterkes med at Akerlie med 30 siders mellomrom - og flere dramatiske hendelser - forteller oss at festen var godt i gang.

Her har redaktøren sovet på jobb.

Det er ikke lett å skjønne hvilken aldersgruppe denne fortellingen er ment for. «Kjempefesten» inneholder altfor mange formuleringer som ikke lyder godt, verken i barns eller voksnes ører.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober