Anmeldelse

Et europeisk århundre i tre tynne bøker

I «Den tredje løgnen» beveger ungarsk-sveitsiske Agota Kristof seg fra det besettende til det gåtefulle.

Bokomslaget til "Den tredje løgnen" og forfatter Agota Kristof.

Ungarsk-sveitsiske Agota Kristofs tre bøker om tvillingene Claus og Lucas er moderne klassikere i europeisk litteratur. Nå foreligger også det siste bindet i ny, oppdatert utgave på norsk.

Foto: CappelenDamm/ PHILIPPE PACHE / GETTY IMAGES
Bok

«Den tredje løgnen»

Agota Kristof

Skjønnlitteratur

2020

Cappelen Damm

Det er noe som skurrer i Agota Kristofs tredje bok om tvillingene Lucas og Claus. Jeg sjangler forvirret rundt i teksten uten helt å finne fotfeste.

For mens de to foregående romanene i denne trilogien gjorde meg så besatt at jeg glemte å gå av T-banen og nesten krasjet i en lyktestolpe, har ikke denne tredje boken samme effekt.

Les også: Anmeldelse av «Beviset»

Jernteppet raknet

«Den tredje løgnen» utkom første gang i 1991. Jernteppet hadde raknet i Europa, og det har det også gjort i romanen. Lucas, som forsvant over grensen til vest i slutten av «Tvillingenes dagbok» vender nå tilbake til den lille landsbyen, der han vokste opp. Han leter etter sin bror Klaus.

Så langt så godt. I første halvdel av romanen ser vi det hele fra hans perspektiv, mens vi i den andre delen ser det hele fra synsvinkelen til broren Klaus.

Sjalusidrama

Problemet for den som har lest de to foregående bøkene er at Kristof denne gang kommer opp med et helt nytt familiedrama, som er årsaken til at de to tvillingene skiller lag. Moren har skutt faren og skadet den ene sønnen i et sjalusidrama. Hvor kommer dette fra? Hvordan korresponderer dette med «Tvillingenes dagbok», der de to guttene jo ble overlevert i alle fall fysisk uskadde til bestemor?

Når man så først aksepterer at handlingstrådene ikke helt lar seg nøste opp, kommer kvalitetene i denne siste boken også til syne. Den bortkomne sønnen Lucas setter alle han møter på en moralsk prøve. Hører han fortsatt hjemme i det landet han forlot for førti år siden?

I de to første bøkene klinger den nazistiske okkupasjonen, og så det kommunistiske diktaturet med i dette landet som det er nærliggende å tenke er Ungarn.

Oppløste familieforhold

I denne siste boken dukker ordet «frihet» opp. Landet er fritt, men hva denne friheten egentlig består i, kan verken romanens personer, eller forfatteren overskue på dette tidspunktet.

De store samfunnsendringene går hånd i hånd med oppløsning og endring på mikronivå. En opprinnelig familie med mor, far og barn er gått i oppløsning og barna er sendt ut i verden, men med et indre behov for å reparere det som en gang var.

Å ta avskjed med foreldre og klare seg på egen hånd er en felles erfaring for oss alle, og en del av livets gang. Hos Kristof er denne oppløsningen brutal.

Gjenforeningen kan kun skje på kirkegården.

En mer tenksom fortelling

Den intense, besettende tonen fra de to foregående bøkene er erstattet av en mer gåtefull, tenksom fortelling i denne tredje boken.

«Den tredje løgnen» er ikke så oppslukende som de to første bøkene, men har du først lest de to første bøkene fremstår det som temmelig uaktuelt å ikke gi seg i kast med bok nummer tre.

Tidløse klassikere

Det at jernteppet falt mens Kristof skrev disse bøkene gjør at det faktisk er et helt århundres europeisk historie som er sammenfattet i disse tynne bøkene.

Men selv om bøkene er smale er leseropplevelsen stor. Den nøkterne fortellermåten skaper et vedvarende trykk i leseren. De manglende henvisningene til tid og sted gjør disse bøkene tidløse.

De to tvillingenes skjebne vil fortsette å fascinere lesere i alle aldre.

Tre bøker i Agota Kristofs trilogi. Gitt ut på nytt 2019/2020.

Ungarsk-sveitsiske Agota Kristofs tre bøker om tvillingene Claus og Lucas er moderne klassikere i europeisk litteratur. Nå foreligger også det siste bindet i ny, oppdatert utgave på norsk.

Foto: Cappelen Damm

Se Knut Hoem om «Den tredje løgnen» i Nyhetsmorgen:

Knut Hoem anmelder "Den tredje løgnen" i Nyhetsmorgen onsdag 5.august.

Kulturstrøm

  • Maler et skremmende stykke Norge

    Den nye norske Viaplay-serien «Furia» handler om høyreradikale krefter på den norske bygda, som får konsekvenser for en terroristjakt i Tyskland. – Seriens handling fenger i Norge, men famler i Berlin, mener seriekritiker Sigurd Vik i Filmpolitiet. Terningkast 3.

    Pål Sverre Hagen i den norske Viaplay-serien "Furia", 2021.
    Foto: Haakon Lundkvist, Viaplay
  • Britney: Fjern faren umiddelbart

    Britney Spears ber dommeren i rettssaken om at faren Jamie Spears, må fratas vergemålet over henne innen 29.september. Advokaten hennes ber dommeren overføre vergemålet til noen andre som kan påta seg oppgaven med å ivareta artistens økonomiske interesser på midlertidig og kortvarig basis, skriver New York Daily News. 29. september skal artisten selv vitne i rettssaken.

    «Framing Britney Spears» stiller gode spørsmål om superstjernas helse.
    Foto: The New York Times / The New York Times
  • Netflix har kjøpt Roald Dahl

    Strømmetjenesten Netflix har kjøpt selskapet Roald Dahl Story Company, som eier rettighetene til alle Dahls verk. Samarbeidet begynte i 2018 da Netflix kjøpte rettigheter til en tv-produksjon av «Charlie og sjokoladefabrikken», og de jobber også med en versjon av «Matilda the Musical». Netfix planlegger nå et helt univers rundt Dahls historier som inkluderer tv, film, live teater, produkter, bokutgivelser, m.m.

    En illustrasjon av en sjokoladeplate fra Charlie og sjokoladefabrikken med et Netflix gullkort inni.
    Illustrasjon: Netflix