Trioen slipper denne uken albumet "The World Next Door". I forkant av utgivelsen har de skapt overskrifter med sine uttalelser om at Frelsesarmeens utstøting av homofile gjør at de aldri kunne tenke seg å spille på Dagbladets årlige førjulsinnsamling for organisasjonen.
– Jeg har kun fått positive reaksjoner på utspillet. Noen artister som har spilt der, har sagt til meg at de angrer på det, sier Sigmund Floyd i Palace of Pleasure.
– Ingen har tort annet. Jeg er spent på hva som kommer ut av det.
– Vi er inspirert av alt fra pønk til 70-talls avant garde-rock til ny og gammel elektronika sier Sigmund Floyd i Palace of Pleasure. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX.
Debatten vil nok påvirke deltakelsen neste år, mener bandkollega Jørund Høie Skaug.
– Må være lov å si fra
Samtidig påpeker Floyd at saken for ham er mer prinsipiell enn å handle om en kamp mellom et band og Frelsesarmeen.
– Noen av avisene får dette til å handle om at jeg er homse. Det er litt respektløst når saken gjøres om til det.
– Jobben er ikke bare vår. Det er på tide at andre i artist-Norge også tar standpunkt. Vi respekterer Frelsesarmeen og setter pris på arbeidet deres, men vi må også få kunne si ifra når vi er uenige, påpeker Høie Skaug.
Oppmerksomhet rundt "The World Next Door" har det dansevennlige bandet i hvert fall fått. To ganger har de vunnet Spellemannspris i dance-kategorien.
Mens gruppen slipper sin femte plate i Norge, utgis forgjengeren "Betty Ford, here we come" snart internasjonalt. En internasjonal utgave av albumet og en video har ligget klar i England siden fusjonsforhandlingene mellom plateselskapene BMG og Warner satte en stopper for utgivelsen for trekvart år siden.
– Platene lå på lager, og vi hadde fått fine anmeldelser i engelsk presse. Vi ble flydd til London for intervjuer, bare for å høre at hele greia var utsatt, forteller Høie Skaug.
Da rocken var død
Palace of Pleasure ble født i 1993, da rockebandet Humid omgrupperte seg og gikk ut i nye, mer elektroniske landskaper. De lot seg inspirere av møtet mellom rock og elektronisk musikk, som utenlandske band som Primal Scream og the Shamen drev med på den tiden.
– Vi er inspirert av alt fra pønk til 70-talls avant garde-rock til ny og gammel elektronika, erklærer Floyd.
– Vi kommer allestedsfra på én gang, og det er vi stolte av. Da vi startet var rocken erklært død, og DJ-en var den nye superstjernen, påpeker Høie Skaug.
Viljen til å gå nye veier har bandet ennå. Siden forrige utgivelse har de mistet bassist Bjarne Larsen til bandet Salvatore, noe de har brukt til å fornye sitt eget uttrykk på konsertene.
– Vi omrokerer. Jeg er blitt heltidsbassist, og så programmerer vi datamaskinen til å spille det vi spilte på synth før, forklarer Høie Skaug.
Bandet mener de ser mer ut som et rockeband på scenen nå. Tredjemann Stian Torstenson spiller mer gitar, mens Floyd er mer rockevokalist enn noen gang. Nylig spilte han også gitar på scenen igjen - for første gang på flere år.
