– Jeg har alltid tenkt at jeg ikke kunne bli det, forteller han til NRK.no.
Hør:
Fortell kort om debutboken din.
– En historie om Thomas Olsen som vokser opp med en alkoholisert far og som må forsvare seg og lillebroren Egil mot faren og også mot omverden. En fortelling om hvor mye et menneske kan tåle, om oppdriften vi bærer i oss når vi utsettes for neddrift, skildret med humor og varme.
Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Jeg har alltid tenkt at jeg ikke kunne bli det.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg begynte bare å skive, sa det kun til min samboer og hadde ingen prestisje i det. Jeg tenkte dette får bli det det blir, kanskje det til slutt blir en film, kanskje det ikke blir noe som helst.
Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Uvirkelig. Og litt flaut, siden jeg fra før er skuespiller, både film- og teaterregissør og så skulle jeg liksom bli forfatter også. Og så gjorde det meg så stolt som jeg aldri har vært, jeg, en ordblind røver født i en hummerteine på Nøtterøy, skulle debutere, det var det ikke mange som hadde regnet med, for å si det sånn.
Hvem er dine litterære forbilder?
– Tidlig Hamsun, Petterson, Christopher Nielsen, Bulgakov.
Fortell om din siste store leseropplevelse.
– «De velvillige» av Jonathan Littell. En skjellsettende opplevelse, et unikt innblikk i et nasjonalsosialistisk hode, en bok som menneskelig gjør våre verste sider og viser at det kunne vært deg, det kunne vært meg.
Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Gi faen og gjør det!
En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Honorar? Får jeg det?
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– At jeg har gitt meg i kast med nok en bransje hvor man jobber hardt og intenst, tjener så godt som ingen penger og er vanvittig privilegert som får gjøre det man digger.
