Novembermørket senker seg, og unger utkledd som daudinger leder oss på allehelgensaften inn i ei uke med døden som tema; i folklore, religion, kunst og musikk.
2. november feirer Den katolske kirke «alle sjelers dag», og da synges dødsmessa for å hjelpe de dødes sjeler på vei til himmelen. Ifølge katolsk tro må sjelen renses i skjærsilden før den kan komme opp til Gud.
I middelalderske framstillinger går rensinga ut på å bli torturert i skjærsilden, som straff for synd. Tida i skjærsilden kunne kortes ved bot, bønn og dødsmesser. Dødsmessa kalles på latin requiem, som betyr hvile. Den faste teksten i dødsmessa begynner slik:
«Requiem aeternam dona eis, Domine» som betyr «Gi dem den evige hvile, Herre»
Det er tid for å la seg overvelde av musikkhistoriens store dødsmesser, enten foran musikkanlegget hjemme eller i kirken. Fiolinist, programleder og prosjektsjef for KORK Frode Larsen, har flere gode anbefalinger:
Frode Larsens fem anbefalinger:
1. Duruflés rekviem
Det var ingen selvfølge at Maurice Duruflé ble ferdig med sitt rekviem til det første gang skulle framføres 2. November 1947. Duruflé beskrives som en komponist som var særdeles sjølkritisk, og at han tvilte seg fram til musikken sin. Til venn og kollega Marie-Claire Alain skal han fortvila ha sagt at det var en katastrofe at han hadde latt sitt rekviem komme ut i offentligheten, at det var et avskyelig verk! Likevel ble Duruflés requeim framført i Paris som planlagt, direktesendt på radio til hele Frankrike, og mange holder det fram som et av de vakreste rekviem.
2. Faurés rekviem
Faurés rekviem er et utypisk verk i sin sjanger. Mange rekviem har blitt til i sorg over tap av kjære og i fortvilelse over det ugjenkallelige. Men dette verket er blitt til i glede – ifølge komponisten sjøl. Fauré forklarte at han så på døden som en gledelig befrielse, ikke en smertefull opplevelse, og dette preges hans rekviem av. Faurés rekviem er blitt kalt en dødens vuggesang.
3. Mozarts rekviem
Mozarts rekviem er et av de mest spilte og for mange det kjæreste. Mozarts skreiv mye av dødsmessa mens han sjøl var dødssjuk og visste at han ikke hadde lenge igjen. 4. desember 1791 døde Mozart bare 36 år gammel – før han rakk å fullføre sitt rekviem. Franz Xavier Süssmeyr som var elev av Mozart, ferdigstilte rekviemet. Dødsmessa var et bestillingsverk fra grev Franz Walsegg-Stuppach, og for Mozarts kone Constanze var det avgjørende at den ble ferdig. Hun trengte penger, og for å få betalt for hele jobben var det viktig at Mozart sjøl sto som komponist.
4. Brahms rekviem: «Ein Deutsches Requiem»
Kimen til Johannes Brahms rekviem skal være to satser han skrev i sorg over vennen Robert Schumanns død. Siden Brahms var protestant henta han tekster fra Luthers tyske oversettelse av bibelen, og gikk bort fra den tradisjonelle katolske messeteksten. Brahms brøt også med den katolske kirkes rekviem tradisjon ved at han fokuserte på å trøste de etterlatte, ikke på de dødes sjeler.
5. Rutters rekviem
John Rutters rekviem er et ganske nytt verk. Den britiske komponisten og dirigenten ferdigstilte og framførte det for første gang i 1985. Sangtekstene består av både av katolsk liturgi og tekster fra den anglikanske kirkes allmenne bønnebok. I motsetning til mange moderne komponister er Rutter opptatt av det melodiøse. At hans rekviem består av melodier det er lett å huske er kanskje en av årsakene til at det har blitt så populært som det har, og synges av kor verden over.
Anbefalt videre lesning:
Lykkejegeren som forandra Noreg. Med hjelp av ein dansk sjarlatan gjekk Noreg frå å vere katolsk til luthersk over natta. Les saken
Religion 2.0. Trenger du kontakt med høyere makter, har du akutt behov for å skrifte, eller vil du bare sjekke om middagen er koscher? There's an app for that! Les saken
Dødsbudet. Hun har som jobb å fortelle andre at en av deres nærmeste er død. Les saken
