Du kjenner scenen fra utallige amerikanske sykehusserier. Den kjekke legen sier ”stand back”, lader hjertestarteren og gir stakkaren i sengen en skikkelig karamell. Etter kort tid setter pasienten seg opp og takker legen hjertelig for å ha fått oppleve en ny dag.
Dette er ikke helt ulikt det som skjer hjemme hos meg hver morgen. Bortsett fra at hjertestarteren er byttet ut med et bilbatteri koplet tilbrystvortene mine, legen med min kone, og at jeg aldri våkner ved første forsøk. Når jeg endelig gjør det, takker jeg heller ikke for å ha fått oppleve en ny dag.
B-mennesker gjør ikke det.
Det er min faste overbevisning at alt som foregår før halv elleve om morgenen, kun hører hjemme i avsidesliggende japanske klostre. Slike steder der man mener at ingen kan bli en god bueskytter uten først å trene ti år på å tømme tarmen riktig.
"Å-menneske"
Derfor er bokstaven ”B” i ”B-menneske” knapt dekkende for hvordan jeg er skrudd sammen. Faktisk byr ikke vårt latinske alfabet – som inneholder skarve 29 tegn – på god nok mulighet til å fjerne min merkelapp fra ”A”, der den står kvalmende bredbent og klar til å gripe dagen etter nesehårene. Man må antakelig til det kyrilliske alfabetet, med sine 33 tegn, for å kunne finne en adekvat betegnelse.
Nå heter riktignok siste bokstav i det kyrilliske alfabetet ”Ja” (Я), så da blir jeg til et “ja-menneske”, og det blir jo også litt feil.
Kanskje siste bokstav i det latinske alfabetet får duge likevel, siden jeg mumler et nattsvart “Ååååååå” hver gang jeg blir vekket.
Jeg er altså et “Å-menneske”.
"Bjønnpluggen"
Dyr som går i dvale lårer alle kroppsfunksjonene ned på et minimum
. Etter en lang vinter bruker de atskillige dager på å våkne opp igjen. I denne perioden er de lettstøkte, snarsinte og mannevonde. Hvis du legger til enda litt dårligere ånde og evnen til å klø seg på unevnelige steder, så har du meg.
Forskjellen er at dyrene gjør dette én gang i året. Mens jeg gjør det hver morgen.
Bjørnen må også bli av med innvollenes oppsamlede uhumskheter når den forlater hiet, den såkalte ”bjønnpluggen”. Her har jeg et liknende rituale hver morgen, men det skal jeg ikke fortelle for mye om. Det er vel nok å nevne at fruen har fått en elektrikervenn til å installere kjøkkenvifte på toalettet vårt og alltid stikker brillene i lommen før hun går inn dit.
Fleksitid
Heldigvis jobber jeg i det minste på et sted der sjefene har tillit til sine ansatte og praktiserer fleksitid. Følgelig kommer jeg sent og går tidlig.
Min ideelle arbeidstid blir det nok likevel vanskelig å selge inn til arbeidsgivere. Jeg jobber faktisk best fra ti om kvelden til kanskje to på natten. Da er det ingen telefoner, ingen mail – kort sagt ingen forstyrrelser.
Og du har aldri en dårlig dag på jobben om natten
