NRK Meny
Normal

Alle tiders toere

Fra våre alltid årvåkne lyttere mottar vi gjerne mailer om både dette og hint. Det følgende vitnesbyrd fra Edmund om historiens toere, ble for langt til å kunne resiteres på lufta - og presenteres derfor her i sin fulle bredde. God fornøyelse!

Uheldig skihopper
Foto: Richardsen, Tor / Scanpix

God kveld mine herrer!

Vi er nå inne i en hektisk vintersportssesong, og blant nordmenn flest er interessen for de tradisjonelle vinteridrettsgrenene ganske stor. Jeg tenker da på langrenn, hopp og skøyter. Opp gjennom årene har vi her i Norge oppfostret en mengde enere innen disse idrettsgrenene. Disse har for oss vært nasjonale ikoner, og blitt dyrket som helter. Og det skulle bare mangle, så mye glede og engasjement som de har gitt det vintersportsinteresserte norske folk.

De ekte sliterne

Rusiate Rogoyawa

En real sistemann: Rusiate Rogoyawa fra Fijiøyene.

Foto: Torbjørn Kjosvold / SCANPIX

Men nå vil jeg et slag for de virkelige heltene. Hva hadde Bjørn Dæhlie, Fred Anton Maier, BjørnWirkola, og så videre, ha vært om det ikke hadde vært noen der som de hadde kunnet konkurrere i mot, og som de kunne vinne over? Her snakker vi om idrettsfolk som trente, og trener, like mye som heltene våre, men som bare oppnådde nesten like gode resultater. Jeg vil hylle noen av disse sliterne som deltok år etter år, la ned enorme treningsmengder, men som aldri gikk helt til topps i de store internasjonale mesterskapene.

Hvem husker ikke den australske skøyteløperen Colin Coates, som deltok i ikke mindre enn 6 olympiske vinterleker? I 1976 toppet han sin olympiske karriere med å erobre ett olympisk poeng med sin 6. plass. Med tiden 15.16.80 var han omlag 26 sekunder fra å vinne gullet. I 1988 avsluttet han sin olympiske karriere som 42-åring med en 26. plass, og med en forbedring på over 30 sekunder av personlig bestenotering. 14.41.88.

Per Willy, Per Knut – og Franz!

Per Willy Guttormsen

Per Willy Guttormsen i aksjon under Grenoble-OL. Han ble nummer 4.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Franz Krienbühl var en annen skøyteløper som gjorde seg bemerket. Kanskje ikke på grunn av resultatene, selv om han hadde en 8. plass på 10000 meter i de olympiske leker i 1976. Da var han 47 år! Neida, den godeste Franz Krienbühl ble nærmest  latterliggjort da han stillte opp i konkurranse med noe så håpløst som en heldekkende og tettsittende trikòt!! I 1984 ble han sveitsisk mester for 14. gang, 55 år gammel. Krienbühl var trofast deltager i EM og VM på 60- og 70-tallet.
Han døde i 2002, 73 år gammel.

Per Willy Guttormsen! Bettong! Han hadde verdensrekorden på 10000-meteren i noen minutter fra Inzell i 1968! En slugger på de lange distansene! En ekte helt!

Per Knut Åland var en skikkelig sliter i langrennsporet. En idrettshelt som aldri ga seg, og som ble belønnet med 5. plass på 5-mila i Ol i 1976 og stafettsølv i OL i 1980. I enkeltrenn mener jeg at han oppnådde 3 andreplasser i verdenscupen individuelt.

Helstøpte helter

Det er nesten slik at jeg fristes til å dra i gang en folkeaksjon for disse ekte heltene. Jeg oppfordrer familien der ute til komme med flere forslag til en liste med trofaste toppidrettsutøvere og slitere som aldri gikk helt til topps i OL- eller VM-sammenheng, men som har satt sitt preg på mesterskapene i kraft av sin deltagelse.

Med vennlig hilsen Edmund, familiemedlem.