NRK Meny
Normal

Dobbel Grammy til Herbie Hancock

I myldret av Grammy-priser som nylig ble utdelt var det en som stakk seg ut: Jazzpianisten Herbie Hancocks CD ”River”, som med sin hyllest til Joni Mitchells musikk ble både ”årets album” og årets beste samtidsjazz-plate. Hva er det som gir den nå 67-årige Herbie Hancock en slik ubestridt posisjon, på tvers av genrene?

Herbie Hancocks "River - the Joni letters"
Foto: pressefoto

Hør anmeldelsen

”River – the Joni letters” er en av de merkeligste plater jeg har hørt. En parade av kvinnelige vokalister på tvers av generasjoner og kontinenter. Her er den bengalsk-amerikanske Norah Jones som i en alder av 28 er blitt voksen siden sist. Og den 40 år eldre Tina Turner som viser nye dimensjoner i sin uoppslitelige soul-rock røst.

Rått parti

Her er den unge og ennå litt barnslige Corinne Bailey Rae fra England som faller litt gjennom i selskapet, og Brasils cross-over artist Luciana Souza som også strever med å komme gjennom til oss. For det er jo rått parti. I bandet sitter den moderne saksofonjazzens utfordrer gjennom det siste halve århundre Wayne Shorter, og den ikke mindre sentrale bassist Dave Holland som sammen med pianist Herbie Hancock utgjør kjernetroppen i arven etter Miles Davis-revolusjonen på slutten av 1960-tallet.

I særklasse

Musikken er altså for det meste Joni Mitchells, så ikke rart at hun er den som virker i særklasse mest komfortabel, sangteknisk gjennom et imponerende register - og uttrykksmessig i egne underfundige tekster. ”Talking to people in the treble clef”, for et uhyggelig presist og morsomt bilde – vi kjenner nok alle en som snakker til oss i g-nøkkel.

Klokelig er ikke Joni Michells bidrag satt side om side med medvokalistene, hennes teblads-profeti står mellom to instrumental-låter: Mitchells komposisjon ”Sweet Bird” hvor Wayne Shorters sprø og sprukne tenorsax kiler og piner oss slik vi liker, og Ellingtons ”Solitude”, som mester Hancock setter i nytt harmonisk lys.

Helamerikansk

Hele produksjonen er holdt i et varmt jerngrep, neddempet men sitrende av nerve og spenning. Her er ingen korte og kommersielle radio-hits, flesteparten av de 10 numrene er 7 minutter lange og mer. Omslagsheftet er helamerikansk, med en uendelig takkeliste til venner og hjelpere, og ellers fire-fem portretter av en bebrillet og skjerfinnpakket Hancock – damene får vi for en gangs skyld ikke se.

En slik miks av samtidsjazz, poesi og uklassifiserbar balladekunst kan også bare komme fra Amerika, hvor grensen mellom kunst og kommers er ikke-eksisterende. Som en ekstra bonus avslutter Herbie Hancock alene ved flyglet med Joni Mitchells tekst The Jungle Line – lest av Leonard Cohens stemme. Kort sagt: Årets album.

Kulturstrøm

  • Nordic Light er i gang

    Kreativ leiar Morten Krogvold stod for den offisielle opninga av årets Nordic Light-festival i Kristiansund i dag. Fotofestivalen blir arrangert for trettande gang i år og trekker fotografar og fotointeresserte frå heile verda.

    Morten Krogvold
    Foto: Eirik Haukenes / NRK
  • Forsvaret kutter i musikken

    Tirsdag 24. april ble det formelt bestemt hvordan Forsvarets musikk skal se ut i framtida – en framtid som innebærer nedskjæringer på åtte musikerstillinger og fire dirigenter. Kuttene skal settes i verk allerede 1. august, og kommer som en konsekvens av langtidsplanen for Forsvaret, som ble lagt fram i 2016, skriver Musikkultur

    Forsvarets musikk Harstad
    Foto: Nils Mehren