– For meg var det enkelt. Vår manglende evne til å forsvare Norge kan oppsummeres på denne måten: En fremmed ubåtskipper kan når som helst ta seg inn i våre farvann og plante en fremmed nasjons flagg på havbunnen. Uten at noen merker det eller forteller om det, sier Hans Herman Horn.
Et annet eksempel:
– Folk flest tror vi har 50 F16-fly klare. I virkeligheten kommer de fleste av dem aldri på vingene, de er reservedeler for de få det er mulig å fly, sier Horn.
Han mener det er helt uakseptabelt at folk flest ikke får vite hvor dårlig det står til. Derfor har forretningsmannen og forsvarsvennen bidratt med en av fem millioner kroner til journalist-prosjektet «Norges forsvarsevne», eller aldrimer.no, der journalist Kjetil Stormark er redaktør og prosjektleder.
Under den tyske invasjonen av Norge i 1940, hjalp den da ni år gamle Hans Herman Horn kjempende, norske soldater i Gudbrandsdalen med å bære ammunisjon. Han har også vært sentral i etableringen av minneprisen etter den kjente norske motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby.
En ikke-sak
– Forsvarssak er blitt en ikke-sak. Vi lever i en tid hvor viktige avgjørelser kan gi ringvirkninger langt inn i fremtiden. Derfor er fortielse farlig, mener Horn. Han har støttet journalist-prosjektet sammen med skipsreder og industrigründer Erling Sven Lorentzen, finansmann Christen Sveaas, Leif Høegh stiftelse og Steenslandfondet.
Horn avviser at han, eller noen av de andre investorene, kommer til å gjøre noe forsøk på å styre journalistikken.
– Selvfølgelig ikke! Vi vil bare ha svar på spørsmålet: Hvordan er egentlig vår forsvarsevne?
– Aldri mer
Redaktør og ansvarlig for det journalistiske prosjektet, Kjetil Stormark, understreker at journalistikken er helt uavhengig av dem som har bidratt med penger.
– Hvilke saker vi vil ta opp, velger selvfølgelig vi. Men vi ser at det er store nyhetssaker å belyse, og at fakta sjelden kommer frem. Vi vil lage grundig og nærgående journalistikk, uten bindinger, sier han. Med seg på laget har han sju frilansjournalister.
– Litt stort sagt, er det nå de avgjørende valgene tas, i lukkede fora, på sviktende faktagrunnlag. De valgene vil forme landets forsvar, og være bestemmende for om vi kan oppleve et nytt 9. april, eller om vi er bedre forberedt, sier Stormark.