Hopp til innhold

– Jeg fikk en vond følelse

Renholdsplakatene på det nye Nasjonalmuseet har fått flere til å reagere. Etter at NRK tok kontakt byttes de nå ut.

Plakat fra ISS som står på doen på Nasjonalmuseet.

REAKSJONER: Dette skiltet står på toalettene til det nye nasjonalmuseet. Den lille figuren har skapt reaksjoner.

Foto: Munevver Yildiz / NRK

På doene til det nye Nasjonalmuseet har renholdsleverandøren ISS hengt opp skilt man kan trykke på hvis det er behov for renhold.

Plakat fra ISS som står på doen på Nasjonalmuseet.

Denne figuren har fått mange til å reagere.

Foto: Munevver Yildiz / NRK

På skiltene kan man også se en figur av en brun mann som skal illustrere en renholder.

Alle skiltene på museet viser den samme figuren.

Det har skapt reaksjoner. Blant annet hos Ida Evita de Leon fra podkasten «Utlendingsnemnda».

Hun fikk øye på et av skiltene da hun var innom museet tidligere i uken.

Ida Evita de Leon

Ida Evita de Leon er programleder i podkasten «Utlendingsnemnda».

Foto: Sara Angelica Spilling

Jeg fikk en vond følelse. Heldigvis overdøvde ikke det opplevelsen museets fantastiske arkitektur, utstillinger og mangfoldet av ansatte jeg så på før-åpningen.

Tonje Næss

Tonje Næss er kommunikasjonssjef i ISS som blant annet leverer renholdstjenester til Nasjonalmuseet.

Foto: Charlotte Sverdrup / ISS

Kommunikasjonssjef i ISS Tonje Næss sier i en e-post til NRK at det aldri har vært meningen å støte noen, og at de tvert imot har vært opptatt av å vise mangfoldet sitt.

Vi tar innspillene til etterretning og vil justere skiltene for å vise frem mangfoldet vårt på en bedre måte, skriver Næss.

– I ISS har vi nesten 10 000 medarbeidere fra 126 nasjoner, i alle farger og fasonger, og vi er stolte av mangfoldet vårt, skriver Næss.

«Trykk på en brun mann og få service»

Evita de Leon mener at ISS og Nasjonalmuseet har sovet i timen.

«Trykk på en brun mann og få service» forteller bildet oss. Det minner om en vond tid i historien, og dessverre er det slik at etterdønningene av kolonitiden fortsatt eksisterer. FN har blant annet satt fokus på dette.

– Knappene befinner seg på publikumstoalettene som vi ikke bruker. Derfor har vi ikke fanget dette opp, men vi er glade for å ha blitt oppmerksomme på dette nå. Vi er også glade for at ISS vil gjøre noe med saken, slik at vi får sikret et større mangfold også i disse symbolene, sier Nasjonalmuseets pressekontakt Ole-Morten Fadnes.

Ole Morten Fadnes

Pressekontakt hos Nasjonalmuseet Ole-Morten Fadnes.

Foto: Frode Larsen

Lederen i Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, mener det er uheldig at ISS har brukt den samme figuren på alle skiltene.

– Nasjonalmuseet kommer til å bli besøkt av mange turister. Det kan sende et feil signal av hvordan man ser mangfold i Norge, sier Mansour.

ISS har flere lignende figurer som de bruker i sin kommunikasjon.

Hatem Ben Mansour

Hatem Ben Mansour er leder i Antirasistisk Senter.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Vi bruker mange liknende animerte personer i andre sammenhenger og har ikke fått reaksjoner på dette tidligere, forklarer Næss.

– Det er uheldig at det er den eneste figuren de viser. Hvis de har mange forskjellige varianter så burde de bruke de, mener Mansour.

Ulike animerte figurer som viser ansatte i ISS

ISS har flere figurer de bruker i sin kommunikasjon.

Foto: ISS

– Blir ikke opprørt

Avisa Oslos debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf reagerer ikke på skiltene.

Jeg blir ikke opprørt over dette. Det er en knapp, sier han.

Renholdere er hvite, renholdere er brune, og alle andre hudfarger, legger Ashraf til.

Seher Aydar er stortingsrepresentant for Rødt. Hun er mener det finnes større problemer enn figuren på skiltet.

Redegjørelse om koronasituasjonen

Seher Aydar er stortingsrepresentant for Rødt.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Det hadde jeg kanskje ikke tenkt over hvis jeg så det. Det faktiske problemet er at de fleste renholdere i Norge er kvinner eller innvandrere, og de tjener så dårlig.

Samfunnsdebattant og forfatter Mala Wang Naveen opplever skiltene som litt klønete.

– Jeg opplever ISS som en bedrift med stort mangfold innad. At de ikke ser at dette er uheldig, er synd.

Mala Wang-Naveen

Mala Wang Naveen er tidligere kommentator i Aftenposten. Hun er både forfatter og samfunnsdebattant.

Foto: privat

Hun tror intensjonen var god og at ISS kunne kommet godt ut av det hvis de hadde variert bruken av figurer hos museet, istedenfor å kun bruke den ene.

– Det er også synd at en tungvekter som Nasjonalmuseet ikke har fanget opp dette opp.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.