Romeo Gills første bok ”Harjeet” forteller historien om en ung indisk sikh og familiefars reise til Norge en gang på 70-tallet. Fra å være militær i den indiske hæren blir han industriarbeider i Drammen. Familien; kona Kaur og guttene Suraj og Akas, blir igjen hjemme i landsbyen. Harjeet skal være borte i to år og så komme hjem igjen. Slik blir det ikke.
Til Åssiden
Gills nye bok, ”Ung mann i nytt land”, starter i stedet med bussturen fra flyplassen på Fornebu til Drammen og Åssiden. Suraj og Akas er 13 og 11 år gamle. Fra nå skal de og moren dele blokkleiligheten med Harjeet. Et helt nytt liv.
Yngste sønn må tåle mest
Det var åpenbart ved slutten av ”Harjeet” at her ville det komme mer. Like brennsikker er jeg kanskje ikke ved slutten av denne, men det er vanskelig å tro at historien ikke fortsetter – først og fremst om Akas, den yngste sønnen. For; selv om Romeo Gill varierer sitt ståsted som romanens forteller mellom de ulike familiemedlemmene, er det i siste instans Akas vi følger og blir opptatt av. Akas, som er sin far lik i lynne, men samtidig blir den som dårligst tåler farens tradisjonelle holdninger til familie, respekt og lydighet. Akas får kjeften, julingen og hundsingen. Akas er den som blir ”for norsk” og den som til slutt setter den berømmelige foten ned.
Kultur og tilpasning
Romeo Gill og ”Ung mann i nytt land” berører en lang rekke spørsmål som knytter seg til det å komme til en annen og annerledes kultur; tilpasning, integrering, barns og kvinners rettigheter, utstøting og rasisme. Men også; betydningen av vilje til å lykkes, hardt arbeid og drømmen om å reise tilbake – helst som velstående og innflytelsesrik.
Barnets ståsted
Det er blant romanens fineste kvaliteter at den ukunstlet, nøkternt og saklig, noen ganger brutalt, tar alle disse tingene opp i seg på en selvfølgelig måte – uten å miste taket i det rent menneskelige, barnets opplevelse og avstanden mellom kulturelle oppfatninger.
Leseren må velge
Boken er lett å lese, fortellingen drar leseren med seg og manøvrerer leseren bestemt inn i en posisjon der det må velges side. I sin tematikk og tilnærming kan den i blant føre tankene til noe så fjernt fra Drammen og India i overgangen mellom -70 og -80-tall som Olav Duuns generasjonsdramaer.
Lett - på godt og vondt
Det lett tilgjengelige kan også føre med seg lett tenkning og gjør nok det her. I enkelte deler av romanen blir psykologien både forutsigelig og forenklet; romanfigurenes følelser og reaksjoner mer endimensjonale enn godt er. Gills litterære og språklige grep er ofte overtydelige og unødvendig pedagogiske. Dette er lyter som dessverre hefter ved en roman som ellers er både interessant og lesverdig.
