Ifølge en rapport av Medietilsynet for 2014 spiller 40 prosent av norske barn mellom 9 og 16 år spill med 18-års aldersgrense på for eksempel Playstation, Xbox og PC.
Grunnen er at flere og flere foreldre overser de anbefalte aldersgrensene og kjøper spillene til barna sine.
– Det har dessverre blitt en praksis at mange kjøper spill med 18-årsgrense til barna sine, som for eksempel i julegave, sier rådgiver i Barnevakten, Kjellaug Tonheim Tønnesen.
Ikke forbudt
Det er ikke forbudt å kjøpe spill med 18-års aldersgrense til mindreårige barn. Aldersgrensene er veiledende og det er spillprodusentene selv som setter dem.
– Jeg spør alltid om det er greit at barna får kjøpe slike spill, og da sier dem gjerne ja. Jeg kan ikke nekte foreldre å kjøpe spill til barna sine, sier Ina Inglingstad.
Hun jobber på Platekompaniet og har solgt slike spill til en rekke foreldre.
PRAKSIS: Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten tror grunnen til at så mange unge barn har spilt med 18-årsgrense er fordi foreldrene ikke vet hva det er de kjøper.
Foto: Marie Stafsnes Osland / NRK– Når jeg ser personer i barneskolealder spille det, og foreldrene ikke bryr seg, så syns jeg det er frustrerende, sier hun.
På Platekompaniets og CDONs bestselgerlister finner vi blant annet spill som «Assassins Creed», «Fallout 4», «Call of Duty» og «Just Cause 3». Alle spill med 18-årsgrense og som skildrer og viser blodige drap.
– Noe kan kanskje bero på uvitenhet. At man ikke helt vet hva slags spill man kjøper. Det sosiale presset ved at barna ikke har noen på spille sammen med på nett fordi dem ikke har det riktige spillet gjør nok at mange foreldre gir etter, sier Tonheim Tønnesen.
Overrasket
Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er overrasket over foreldrenes holdninger.
– Det er jeg litt overrasket over. At de så totalt ignorerer anbefalinger fra samfunnet.
OVERRASKET: Thomas Nordahl er pedagogikkprofessor og advarer mot at det kan skape er gruppepress ved å kjøpe slike spill til barna sine.
Foto: Vilde Helljesen / NRKNordahl mener foreldre må være klar over at det skaper et gruppepress dersom de sier ja til voldelige dataspill tidlig.
– Når du har sagt ja til ditt eget barn så skaper det et press for andre fordi at dine barn er en del av et fellesskap. Det er et signal til andre foreldre om at dette ikke er så nøye, sier han.
Veiledende grense
Jørgen Kirksæther, spillforsker ved Universitetet i Oslo, forteller at aldersgrensen på dataspill bare er veiledende.
– Det er ikke en aldersgrense i tradisjonell form, det er en aldersmerking og settes av bransjen selv.
Kirksæther mener det er i tråd med det man ser over resten av verden, hvor de gamle sensurorganene slutter å sensurere og heller går videre til rådgivning og veiledning. Det forflytter ansvaret fra staten til foreldrene, forteller forskeren.
– Foreldrene får et større ansvar for å sette seg inn i hva produktet inneholder.
