Karen-Marie Ellefsen blir pensjonist etter 40 år i NRK: – En fantastisk reise

Å bli sportsjournalist var for Karen-Marie Ellefsen en drøm fra hun var ni år gammel.

– Jeg skjønte fort at jeg ikke kom til å bli en god idrettsutøver selv, så min sjanse til å leve i idrettens verden var å bli sportsjournalist, sier hun til programleder Anne Lindmo.

Nå skal hun over i pensjonisttilværelsen etter 40 år i NRK. Og forteller Lindmo om «gamledager». Om hvordan det var å være kvinnelig sportsjournalist som var et mannsdominert yrke, da hun begynte i NRK for 40 år siden.

Hun innrømmer at ikke alt var like lett.

På den tiden var det ingen kvinner i funksjonene som reporter, kommentator og journalister i sporten i NRK.

– De påstod at det ikke var noen jenter som søkte, sier Ellefsen.

Og forteller at sjefene trolig var litt redde for publikumsreaksjonene, dersom en kvinnelig journalist snakket på TV.

Ble satt til å jobbe med barneidrett

Ellefsen begynte å jobbe som frilans for NRK som student i tjueårene, og jobbet seg gradvis innover. Og fikk etter hvert jobbe som reporter slik hun hadde lyst til, men ikke for NRKs hovedsendinger.

– Første halvåret som frilanser ble jeg bare satt til å jobbe med barneidrett, fordi jeg ikke var like synlig i den sendingen.

– De tenkte vel at det vil bli akseptert dersom kvinner jobber med barneidrett, fordi det passer kvinner å jobbe med barn.

Etter hvert fikk hun jobbe med reportasjer for Sportsrevyen, og navnet ble synligere på skjermen. Ellefsen forteller at det ikke kom noen reaksjoner – ikke før hun begynte å jobbe som programleder.

Da hun for første gang ble programleder for Sportsrevyen, ble det skrevet en kraftig kronikk i Dagbladet.

– Nå er bunnen nådd. Det at en kvinne snakker om sport, er det endelige beviset på at samfunnet går i oppløsning, ble det skrevet i et leserinnlegg i Dagbladet.

– Jeg brydde meg ikke, men det var veldig alvorlig skrevet.

Måtte også holde seg unna fotball

Ellefsen ble fast ansatt 1. oktober 1979, og siden har hun formidlet mange av de mest minnerike sportsøyeblikkene til det norske folk. Tidligere i høst fikk hun Kongens fortjenstmedalje.

Men én idrett ble hun tidlig advart mot å jobbe med, og det var fotball.

– Da jeg ble ansatt var det en kollega som sa: «Ja det er greit at hun er ansatt, men fotball må hun holde seg unna».

– De hadde skjønt at jeg ikke var så verst på de andre ting, men én ting måtte det være som disse gutta klarte, men ikke kvinnfolkene.

Og det var fotball.

– De følte vel det mannlige egoet sitt litt trua, sier Ellefsen.

Hun sier at fotballen satt langt inne hos mannfolket, og mener det fortsatt ikke er helt friskmeldt i dag.

– Det er ikke helt friskmeldt det der med at jenter skal få lov å snakke om fotball og skrive om fotball.

– Det er fortsatt sånn at menn får mest kritikk når det gjelder fotball, men jenter som blander seg inn i fotball får nok enda mer kritikk, sier hun.

Skjønte det til slutt

Men selv om det til tider var litt tøft i starten, har det vært mange minnerike år.

– Jada, de fikk stor respekt for meg etter hvert. Og det var flere som måtte skjerpe seg som programledere etter at jeg hadde begynt, smiler Ellefsen.

Nå skal hun gå av med pensjon.

– Det har vært en fantastisk reise, sier programlederen og sportsjournalisten avslutningsvis.