Hopp til innhold

- Mikrofonstativ for Maria Amelie

– Norske medier har drevet ukritisk kampanje-journalistikk for papirløse Maria Amelie, mener Trygve Hegnar.

Maria Amelie er ute fra varetekt

Maria Amelie foran mikrofonene på Trandum.

Foto: Nyhetsspiller

Trygve Hegnar

Sjefredaktør i Kapital, Trygve Hegnar

Det er blitt skrevet 547 artikler, ledere og kommentarer i norske papiraviser om Maria Amelie.

Saken har også dominert i nettavisene, radio og fjernsyn. Nrk.no har skrevet 63 artikler om saken.

– Enormt volum

Sjefredaktøren i Kapital reagerer på det enorme volumet og skrev blant annet på lederplass i Finansavisen i går :

Her må det være lov å si at loven bør være lik for alle innvandrere og asylsøkere. (...) Vi kan ikke belønne de som lurer systemet.

Trygve Hegnar

– Alle artikler, ledere og kommentarer har gått i samme retning. Maria Amelie-sympatisører har fått urimelig mye spalteplass, sier Trygve Hegnar.

Mediene er med på å skape en bølge. De intervjuer de samme menneskene alle sammen. De som vrir seg i smerte og står der med fakler. Jan Erik Vold, Anders Heger og andre.

Trygve Hegnar

Verken Dagbladet eller NRK vil ta selvkritikk for sin dekning av saken, skriver fagbladet Journalisten.

Sjefredaktør i Dagbladet, Lars Helle, avviser at avisen er et nyttig verktøy for støtteapparatet rundt Maria Amelie. Men han synes Trygve Hegnar reiser en viktig debatt.

– Jeg håper mediene kan ta en grundig diskusjon om dekningen i ettertid. Men jeg mener Dagbladet har sitt på det tørre. Vi har belyst denne saken fra mange vinkler, sier Helle.

Lars Helle

Sjefredaktør i Dagbladet, Lars Helle

Hans journalistiske utgangspunkt er at dette er en brennbar sak som faller innenfor medienes samfunnsoppdrag.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Ingen kampanje

Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård i NRK slår fast at han ikke føler seg rammet av Hegnars kritikk. Han sier NRK har som målsetting å gi en balansert dekning, og derfor har latt et mangfold av kilder kommentere saken.

– Både Utlendingsnemda, Politiets utlendingsenhet og regjeringen har fått begrunne sine standpunkter på en grundig måte, sier han til fagbladet Journalisten.

Hør debatten mellom Lars Helle og Trygve Hegnar i Kulturnytt:

– Bruker falskt navn

Trygve Hegnar reagerer på at mediene bruker navnet Maria Amelie.

– Det er falskt, og jeg synes mediene kunne brukt det riktige navnet hennes. Jeg synes også de kunne sporet opp foreldrene hennes i Norge og fortalt om forholdene der hun kommer fra, sier han.

Dagbladets sjefredaktør Lars Helle hevder at avisen har lett etter foreldrene hennes og belyst forholdene i Russland. Det har også NRK gjort.

– Pressens oppgave

Terje Angelshaug, universitetslektor i journalistikk og tidligere leserombud i Bergens Tidende, viser til Vær Varsom-plakaten:

Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter.

Vær Varsom-plakaten punkt 1.5

– Her mener jeg pressen har tatt det ståstedet som er naturlig ut fra det oppdraget den har, sier Angelshaug.

Delta i debatten.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.