Hopp til innhold

Flyktningen som splittet regjeringen

Da Maria Amelie sto fram som papirløs flyktning ble hun medieyndling og kåret til årets nordmann. Men reglene sa at hun måtte kastes ut av landet. Striden i 2011 splittet nesten den rødgrønne regjeringen i to.

Maria Amelie blir intervjuet av NRK og TV2 da saken sto på i 2011.

Maria Amelie blir intervjuet av NRK og TV2 da saken sto på i 2011.

Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix

Alt startet da Maria Amelie ga ut bok om sitt liv som papirløs flyktning høsten 2010 og fikk enormt med sympati og oppmerksomhet.

Da hun ble pågrepet på etter et foredrag i januar 2011 vakte det sterke reaksjoner. Ikke minst fordi hun ble arrestert på trappa til Nansenskolen i Lillehammer. Det var i tillegg inngangen til Nansen-året, til ære for Fridtjof Nansen som fikk Nobels fredspris for sitt hjelpearbeid for blant annet russiske flyktninger.

– Hvis man virkelig skulle sette innvandringspolitikk på dagsorden slik at mange skulle få sympati med dem som må kastes ut, så burde man gå fram på nettopp denne måten, sa SV-leder Kristin Halvorsen.

Pål Lønseth var statssekretær i Justisdepartementet og ble Arbeiderpartiets ansikt utad. I dag ser han tilbake på arrestasjonen som en krise.

– Det var sikkert gode politifaglige grunner for det, men sett ut fra et politisk kommunikasjonsmessig ståsted var det en disaster, sier Pål Lønseth i en ny episode av podkasten Hele historien.

Pål Lønseth

Pål Lønseth var statssekretær for Arbeiderpartiet da Maria Amelie-saken sto på i 2011. I dag mener han kommunikasjonen ble håndtert på en katastrofal måte.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Fabelaktige Maria Amelie

Marie Amelie var blitt en medieyndling og fremsto som en perfekt flyktning. Hun snakket godt norsk og hadde tatt en mastergrad på NTNU i Trondheim. Ved siden av hadde hun vært aktiv i studentlivet og kulturlivet. Blant annet var hun leder for flere hundre frivillige medarbeidere under Slottsfjellfestivalen i Tønsberg.

Etter avslag på asylsøknaden skulle både hun og foreldrene meldt seg og blitt uttransportert. Men politiet hadde ikke lett veldig aktivt etter dem.

– Det som er viktig er at de som ikke har fått opphold i landet, reiser fra landet. Det gjør at vi kan ha et system som gjør at vi kan ta vare på dem som har behov for beskyttelse, sa statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet.

Den politiske krigen innad i regjeringen var i gang.

SV ønsket en mer liberal flyktningpolitikk og investerte stor prestisje i denne saken. Arbeiderpartiet ville ikke endre kurs og mente loven måtte være lik for alle, men sto litt alene når de kritiserte Maria Amelie for å ha oppholdt seg ulovlig i landet. Det ble en kamp ingen kunne tape.

– Vi sitter i regjering til vi får til det vi vil, og i denne saken handler det om at Maria Amelie skal få bli, sa SVs Heikki Holmås.

Papirløse flyktninger

I 2011 deltok mange mennesker i demonstrasjoner for papirløse flyktninger, i lys av Maria Amelie-saken.

Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Krise i regjeringen

I den rødgrønne regjeringen ble det hektiske krisemøter til langt på natt etter arrestasjonen av Maria Amelie. SV skulle ha landsmøte den kommende helgen. Det var et stort press for å få til en løsning før dette startet.

– SV hadde betydelige utfordringer knytta til den saken, samtidig som Ap var veldig fast bestemt på at dette skulle ikke liberalisere asyl og innvandringspolitikken, sier Pål Lønseth, som var statssekretær i Justisdepartementet.

– Det var ikke aktuelt å ikke komme fram til en enighet. Det tror jeg Jens Stoltenberg forstod, sier Heikki Holmås fra SV i dag.

SV-politiker Heikki Holmås var sentral under Maria Amelie-saken.

– Jeg tror statsminister Jens Stoltenberg forsto at vi måtte komme til enighet om Maria Amelie, sier SV-politier Heikki Holmås i dag.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Maria Amelie i mørke

Mens politikere i regjeringspartiene var i intense møter, satt hovedpersonen i sjokk på Trandum asylmottak ved Gardermoen.

– Jeg har ikke snakket om det før. Jeg tenkte på å finne noe skarpt og skade meg, så jeg kunne bli tatt med vekk fra Trandum, forteller Maria Amelie i podkasten.

Omtrent i samme stund klarte politikerne fra SV og Arbeiderpartiet å bli enige. Reglene ble endret slik at hun kunne sendes til Russland, men så søke om rask retur til Norge. Arbeiderpartiets Pål Lønseth har i dag ingen god følelse for resultatet de kom fram til.

– Her var det en som hadde veldig store ressurser, som skulle få gjennomslag som personer med mindre ressurser ikke hadde fått, mener Lønseth i dag.

– Når Arbeiderpartiet ikke var villig til å finne en prinsipiell løsning, men bare løse saken for Maria Amelie, så får du en dårlig løsning, kontrer Heikki Holmås fra SV.

Lex Amelie

Hestehandelen gikk ut på å endre reglene slik at arbeidsinnvandrere med tilbud om fast jobb i Norge kunne få en rask snarvei inn i landet.

– For meg ble det en vanvittig seier at det ikke var et unntak; at den regelen gjelder andre mennesker som er i liknende situasjon, sier Maria Amelie i dag.

I løpet av de 8 årene som har gått så er rundt 10 personer som har fått opphold gjennom det som har blitt kalt «Lex Amelie».

Maria Amelie bor fremdeles i Norge og har jobbet som teknologijournalist, forfatter og med oppstart av bedrifter. Foreldrene hennes valgte å returnere til Russland etter å ha levd i mange år delvis i skjul. Nå har de bosatt seg i et annet land.

HØR HELE HISTORIEN «ASYLSTRIDEN OM MARIA AMELIE» HER: