Fredag forrige uke ble Seierstad og Cappelen Damm forlag som gav ut av «Bokhandleren i Kabul» dømt for å ha krenket privatlivet til en av konene til Shah Mohammad Rais, ved å utlevere tankene og følelsene hennes i boken.
Oslo Tingrett bestemte samtidig at Seierstad og forlaget må betale kona Suraia Rais til sammen 250.000 kroner i erstatning.
Forlegger Arve Juritzen sier det nå er på tide at forlagene utarbeider et etisk regelverk. Han mener saken har flere likhetstrekk med velkjente presseetiske spørsmål.
– Bør bli en vekker
– Det er en overraskende dom, sett fra bokbransjens synspunkt. Men sett fra pressens ståsted har det vært en del lignende domsavgjørelser i det siste, mener Juritzen.
– Det som er interessant, er jo at det er disse domsavgivelsene for saker i pressen som nå er lagt til grunn også for en bok.
Juritzen har selv bakgrunn fra journalistikken, og sier at han synes det er nyttig å ha pressens Vær varsom-plakat tilgjengelig når han redigerer bøker med journalistisk innhold.
– Jeg tror denne dommen bør bli en vekker for forlagsdirektører som jobber med journalistiske bøker og de bør tenke på at de også må ta i bruk noen av de reglene som gjelder for journalistikken.
– Ikke et stort problem
Juritzen får støtte hos styreleder i Norsk faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, Jørgen Lorentzen. Han sier til Vårt Land at diskusjonen om en Vær Varsom-plakat på det litterære området bør tas opp igjen, i lys av dommen mot Åsne Seierstad og Cappelen Damm.
Leder i Forleggerforeningen, Geir Berdahl, sier de tar etiske utfordringer på alvor, men ønsker ikke å løse det med et eget regelverk og klageorgan for bokbransjen.
– Dette er ikke et stort problem i norsk litteratur, verken i sakslitteratur eller i skjønnlitteratur.
Ifølge Berdahl har foreningen tidligere diskutert hvorvidt de skulle ha et lignende etisk regelverk, og at de da kom fram til at en seminarrekke hvor jurdiske og arbeidsmessige problemstillinger tas opp, er å foretrekke.
Gjorde forandringer i «Min kamp»
Berdahl selv er ikke ukjent med disse problemstillingene. Som sjef i Oktober forlag, er han også ansvarlig redaktør for Karl Ove Knausgårds bokserie «Min kamp».
Berdahl mener forlagene i all hovedsak greier å luke ut eventuelle krenkelser, uten hjelp av en egen Vær varsom-plakat.
– Vi har jo selv, altså jeg som forlegger, har hatt «Min kamp», hvor vi har søkt om råd hos jurister. Videre har vi tatt etiske standpunkter, hvor vi har forandret boken i forhold til første utkast av manus, forteller Berdahl.
Journalistisk metode
Arve Juritzen virker ikke overrasket over Berdahls standpunkt.
– Det går gjennom hele bransjen, det at man synes at bøker er noe annerledes, kanskje til og med noe mer, noe viktigere, enn aviser. Det synes ikke jeg.
– Når man for eksempel lager denne historien med Mia Gundersen som bretter ut hvem hun har gått til sengs med, eller en uautorisert biografi om Egil Monn-Iversen, som familien var imot, beveger man seg inn på de tabloide journalistiske områdene, og da tror jeg at Vær varsom-plakaten som pressen bruker, kan være en god lærepinn også for forleggere.
Åsne Seierstad har foreløpig ikke kommentert dommen, men sier til Dagens Næringsliv i dag at hun brukte etablert journalistisk metode.
