Foreslår å verne all gammelskog innen 2030

Han går på lange treski i dypsnøen. Det er minus 20 grader og skogen ligger stille og forlatt.

Den erfarne skogsmannen går inn i utkanten av et område med gamle furutrær.

Et ganske stort område på ni kvadratkilometer med sammenhengende eldre skog.

– Det er gammel naturskog som aldri har vært flatehogd. Så det er en skog som har potensial for å ha ganske store naturverdier, sier Gjermund Andersen, leder av Naturvernforbundets skogutvalg.

Skogen vi er inne i ligger i Gran kommune i Innlandet. Den er bare et av 400–500 verdifulle områder i Norge som ennå ikke er vernet.

Hovedutfordringen, ifølge Naturvernforbundet, er at disse områdene heller ikke er kartlagt.

– Det som skjer nå er at man kan hogge selv om man ikke vet verdiene. Derfor går ganske mye naturskog tapt hver eneste dag, sier Andersen.

• Har du forresten lest denne saken om Henri (24) som kjøpte skogeiendom for 61 millioner kroner?

Mener Norge må klare det samme som EU

Nå vil Venstre på Stortinget at Norge følger etter EU som i 2021 besluttet å forby all hogst i gjenværende gammelskog og naturskog.

I et nytt lovforslag som er til behandling i Stortinget, foreslår Venstre følgende:

• Umiddelbart forby all hogst av gjenværende gammelskog/naturskog i Norge.
• Kartlegge all gammelskog/naturskog innen 2025.
• Sørge for at all gammelskog/naturskog i Norge formelt vernes innen 2030.

Dette er det samme forslaget som nå gjennomføres i alle EU-land.

– Når Finland, Sverige, Bulgaria, Romania klarer å gjøre det, så må Norge gjøre det samme, sier Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre.

Han understreker at frivillig vern er veldig bra, men at det ikke er noen garanti for at de viktigste områdene blir vernet.

Samtidig skal også vern gjennom Venstre sitt forslag bli kompensert for på samme måte som frivillig vern.

Og det er ikke så store områder det er snakk om.

– Det er veldig lite gammelskog og naturskog igjen. Det er kanskje 2-3 prosent av skogsarealene igjen. Og det er den skogen som har det rikeste biologiske mangfoldet. Det er vel nesten 2000 trua arter i skogen i Norge, understreker Elvestuen.

Vil satse på frivillig vern

Skogeierforbundet ser ikke helt behovet for Venstre sitt forslag og mener ordningen med frivillig vern er tilstrekkelig til å ta vare på den gamle naturskogen.

Administrerende direktør, Per Skorge, mener ordningen bidrar til å styrke det biologiske mangfoldet og at myndighetene kan bestille mer vern av gammelskog hvis de ønsker det.

– Vi tror det er veldig klokt å bruke den ordningen som myndighetene, miljøbevegelsen og næringen mener fungerer godt og tenke på hvordan vi kan styrke den og innrette den i fortsettelsen, sier han.

Skorge peker på at Venstres forslag, avhengig av hvordan man definerer gammelskog og naturskog, kan bli svært kostbart og delvis gå mot andre viktige hensyn.

Skogeierforbundet mener skogvern må være frivillig og holde seg innenfor rammen om 10 prosent vern.

– Skogbruket er positivt til engasjement for vern, men så er skogbruk også viktig for at vi skal klare overgangen til et fornybart samfunn. Og da må det være en god balanse mellom bruk og vern.

• Har du lest denne saken vi har skrevet om skogen? Les her: Om kommunenes mulighet til å innføre meldeplikt, men som tilnærmet ingen bruker.

At mer kartlegging av den eldste skogen er avgjørende, slik Venstre og Naturvernforbundet hevder, er Skogeierforbundet ikke enig i.

De mener undersøkelser, blant annet av Miljødepartementet og Landbruksdepartementet i 2021 viser at man har god oversikt over hvor den gamle skogen er.

– Så jeg er nok av den klare oppfatningen at det ikke er mangel på kartlegging som er begrensningen for å verne mer gammelskog, sier Skorge.

Mener frivillig vern går for sakte

Før jul kuttet regjeringa skogvern-potten med 351 millioner kroner, før de etter massive protester snudde og la over en milliard kroner i potten.

Men Venstre og Naturvernforbundet mener ordningen med frivillig vern likevel går for sakte.

Selv med en milliard-bevilgning i året vil det ta 15–20 år, ifølge Naturvernforbundet.

– Og det er jo lang tid når vi fortsetter å hogge på disse mest verdifulle skogene, sier Gjermund Andersen.

Norge har tidligere forpliktet seg til å verne 10 prosent av skogen. Litt over 5 prosent er foreløpig vernet.

– Og EU hadde jo et krav om at alle gamle skogene skulle være registrert innen 2025. Det er neste år det. Så det er hastig hvis vi skal greie å holde følge med dem, sier Andersen.

Ola Elvestuen mener Montrealavtalen understreker et behov for å nå 10 prosent vern også av skogen i Norge, innen 2030.

– Der henger vi etter. Da trenger vi å gjøre det vi nå foreslår, at vi gjør et vedtak for å bevare gammelskog og naturskog, avslutter Ola Elvestuen.

Per Skorge i Skogeierforbundet mener skogbransjen med dagens regelverk med blant annet sertifisering av skogbruket har et godt utgangspunkt for å nå målene Norge har satt seg.

– Så hvis vi ser både de strenge bevaringstiltakene som vi har, og det strenge skogvernet og målet på 10 prosent, så kan ikke vi se annet enn at det er innenfor rekkevidde å levere på det som naturavtalen ber om, sier han.

Landbruksdepartementet har ikke besvart NRK sine henvendelser om denne saken.

• Har du fått med deg de andre sakene vi har skrevet om skogen? Les mer her:
  Alt er ikke i sin grønneste orden

  Folk varslet om oversette verdier i skog. NRK dro for å sjekke.

  Kampen for de unike skogene

  Slik kjemper næring og miljøorganisasjoner om skog i Follsjå

  Anmeldelsene som forsvant i skogen

  Etterforsker i politiet og Naturvernforbundet mener skogbruksloven ikke beskytter norsk skog.

  Skogsbilveiene som forsvinner i tåka

  Vi tråkket ut på en gjørmete norsk skogsbilvei. Der dukket stadig nye overraskelser opp.

  Skog er skog, tror du? Slik er det ikke.

  Slik ser du forskjell på skog som er plantet og skog som nærmest er urørt.

  PEFC: Skogbruket bryter egne regler og beholder den grønne sertifikatet

  Gang på gang har de hogd skog som ikke skulle vært hogd.

  Laget gjørmebad - godtar ikke millionbot

  Tusenvis av elvemuslinger – en art Norge har særlig ansvar for å beskytte – ble rammet.