Hopp til innhold

Økokrim slår alarm: Verdifull skog hogges ulovlig i Norge, skadene er alvorlige

Ugjerningene straffes svært sjelden og mørketallene kan være betydelige, ifølge Økokrim.

Stor tømmerstabel står langs veien. Stabelen er dobbelt så høy som et menneske og er stablet langs en skogsvei.

SUMMEN AV ALL HOGST: Økokrim har sett på tilfeller hvor man har hugget store områder, men også enkelttrær.

Foto: André Fagernæs-Håker / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Verdifull skog med truede arter forsvinner på ulovlig vis. Det skjer «selv om vi har lover som skal verne sårbar og viktig natur», påpeker Økokrim.

I en ny rapport kritiserer de lovverket og systemet.

Sakene gjelder anmeldelser av en rekke ulike aktører. Blant disse:

Hogstselskap. Skogeiere. Entreprenører. Kommuner. Privatpersoner.

Økokrim kaller det problematisk at ulovlig hogst «svært sjelden får konsekvenser.»

Temarapport fra Økokrim - Ulovlig hogst
Faksimile: Økokrim

Lave straffer og mange henleggelser kan dessverre sende et signal om at overtredelse av denne lovgivningen ikke anses som alvorlig, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland.

Men, presiserer han:

– Det er i mange tilfeller alvorlig miljøkriminalitet.

Det dreier seg om ulovlig hogst av store områder og enkelttrær. Isolert skildres tilfellene som lite inngripende.

Økokrim påpeker:

Samlet kan skadene være «alvorlige og irreversible».

Hans Tore Høviskeland

Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat, har ansvar for den nye rapporten fra Økokrim.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Ingen straffetrussel, ingen gebyr

Økokrim har saumfart anmeldte brudd på skogbruksloven og naturmangfoldloven.

  • I tidsrommet de har undersøkt, januar 2021 til juli 2023, fant de 63 saker.
  • Ingen saker har endt med straff etter brudd på skogbruksloven. Disse gis ofte lav prioritet hos politiet. Nær alle henlegges.
  • Hogst i strid med naturmangfoldloven straffes sjelden eller mildt: Fem saker endte med små bøter.

Ifølge Økokrim tyder dette på en lite reell straffetrussel i viktige lover ment for å verne sårbar natur.

Andre miljølover gir forvaltningen sjanse til å gi gebyr for mindre lovbrudd. Det gjør ikke skogbruksloven.

– Det er uheldig, mener førstestatsadvokaten.

«Vesentlige svakheter»

Skjønnsmessig. Uoversiktlig. Kompleks. Slik beskriver Økokrim skogbruksloven. De mener at dette også fører til henleggelser.

De viser til at også forskere, naturvernere og medier har påpekt «vesentlige svakheter» ved skogforvaltningen.

I NRKs serie av skogsaker siste året ble det avdekket hvordan anmeldelser «forsvinner i skogen».

NRK har også vist hvordan skogbruket selv kartlegger skogen før den hugges.

Økokrim skriver:

«Det er eksempel på at store naturverdier med en lang rekke sjeldne naturtyper og truede arter ikke blir funnet av registrantene, som opererer uten formell biologisk kompetanse.»

Les NRKs saker:

Svakt tilsyn, betydelige mørketall

Rapporten peker på manglende tilsyn med skogen. Førstestatsadvokat sier det rett ut:

– Økokrim opplever – til forskjell fra andre næringer – at det ikke drives aktivt tilsyn av det offentlige.

Høviskeland mener det kan skyldes at det offentlige ikke har kontroll over hvor og når skog hogges.

En trestokk ligger på bakken, kledd i mose. Rundt er det gamle, grove trær. Krokete grener fra gamle trær sprer seg utover. Alt er grønt og mosekledd. Det ser urørt ut. D

Kartlegging av miljøverdier i skogen er overlatt til næringen, påpeker Økokrim.

Foto: André Fagernæs-Håker / NRK

Kommunene har ansvar for tilsynet. Økokrims rapport viser at kommunene står for to av 17 anmeldte brudd på skogbruksloven.

Naturvernorganisasjoner eller private står for nesten alle anmeldelsene.

Dette peker mot en svak offentlig forvaltning av skog, ifølge Økokrim.

– Og mørketallene kan være betydelige, sier Høviskeland.

– Hva kan konsekvensene bli?

Dette kan innebære at truede arter og deres leveområder minsker, noe som svekker naturmangfoldet ytterligere. Det vil være alvorlige brudd på miljølovgivningen.

MIS - Follsjå - Orthotomicus longicollis #3

Billen «Orthotomicus longicollis» trives i gamle furuer og er truet av hogst.

Bilde av en rimnål tatt med makrofotografi. En liten pinne med en mørk hatt på en drøymillimeter.

Rimnål er en lavart som trives i fuktig, eldre naturskog.

Nedbrutt død ved i skogen

Et nedbrutt, dødt tre. Slike er livsviktige bosted for for mange arter.

MIS - Follsjå solnedgang #8

Mengden av døde trær i skogen sier mye om miljøtilstanden.

MIS - Follsjå solnedgang #1

Naturskog er lite påvirket av mennesker.

Kritiserer seg selv

Heller ikke politiet selv slipper unna kritikk.

Økokrim beskriver anmeldelsene fra naturvernorganisasjoner og private «som ofte av god kvalitet».

«At så mange saker blir lagt bort, kan lede til at enda færre anmelder saker til politiet», heter det.

Økokrim sier lokalt politi ofte har liten erfaring med å etterforske slike saker.

De vil nå vise rapporten til politidistriktene.

– Vi vil også bistå dem i slike saker, sier førstestatsadvokaten.

Hogstmaskin i skogen

Hogstselskap er blant dem som blir anmeldt for lovbrudd i tillegg til blant annet privatpersoner og kommuner, ifølge Økokrim.

Foto: André Fagernæs-Håker / NRK

Naturvernforbundet: – Det meste blir henlagt

Truls Gulowsen og Naturvernforbundet melder ofte fra om det de mener er miljøkriminalitet i skogen.

Vi forsøker å få det stoppet og eventuelt straffet. Sånn at skogbruket ikke skal fortsette med slik virksomhet.

Men dessverre blir de aller fleste, selv veldig godt begrunnede anmeldelser, henlagt.

Truls Gulowsen

Truls Gulowsen er leder for Naturvernforbundet.

Foto: Eivind Molde / NRK

Uklare regler er én grunn til alle henleggelsene, mener han. Nå etterlyser Gulowsen regelendringer. Og søknadsplikt for hogst, slik at en uavhengig part må godkjenne hogsten.

Om det ikke blir en forandring på dette, så vil vi tape alt som er igjen av verdifull gammel naturskog i Norge. Da er det for sent, for det vokser ikke opp ny naturskog eller ny urskog av seg selv.

Skognæringen: – Det skjer dessverre feil

Hvert år utfører skognæringen ca. 14.000 hogster, forteller Per Skorge, direktør i Norges Skogeierforbund.

Med så mange hogster, skjer det dessverre feil. Vi jobber hele tida med å bedre.

Per Skorge

Per Skorge er administrerende direktør i Norsk Skogeierforbund.

Foto: Eivind Molde / NRK

Skorge sier at skogbruket er tjent med at vesentlige brudd på skogbruksloven medfører straff for lovbryter.

Det er viktig for tilliten til næringa og fordi det gir en preventiv effekt. Vi ser gjerne at politiet prioriterer flere saker på vårt område.

Han er positiv til at både kommuner og politi følger bedre med.

Skorge viser til at skogbruket har drevet 20 år med systematisk miljøarbeid.

Det har åpenbart bidratt til å minimere antall alvorlige brudd på lovverket.