Økokrim slår alarm: Verdifull skog hogges ulovlig i Norge, skadene er alvorlige

Verdifull skog med truede arter forsvinner på ulovlig vis. Det skjer «selv om vi har lover som skal verne sårbar og viktig natur», påpeker Økokrim.

I en ny rapport kritiserer de lovverket og systemet.

Sakene gjelder anmeldelser av en rekke ulike aktører. Blant disse:

Hogstselskap. Skogeiere. Entreprenører. Kommuner. Privatpersoner.

Økokrim kaller det problematisk at ulovlig hogst «svært sjelden får konsekvenser.»

– Lave straffer og mange henleggelser kan dessverre sende et signal om at overtredelse av denne lovgivningen ikke anses som alvorlig, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland.

Men, presiserer han:

– Det er i mange tilfeller alvorlig miljøkriminalitet.

Det dreier seg om ulovlig hogst av store områder og enkelttrær. Isolert skildres tilfellene som lite inngripende.

Økokrim påpeker:

Samlet kan skadene være «alvorlige og irreversible».

– Ingen straffetrussel, ingen gebyr

Økokrim har saumfart anmeldte brudd på skogbruksloven og naturmangfoldloven.

• I tidsrommet de har undersøkt, januar 2021 til juli 2023, fant de 63 saker.
• Ingen saker har endt med straff etter brudd på skogbruksloven. Disse gis ofte lav prioritet hos politiet. Nær alle henlegges.
• Hogst i strid med naturmangfoldloven straffes sjelden eller mildt: Fem saker endte med små bøter.

Ifølge Økokrim tyder dette på en lite reell straffetrussel i viktige lover ment for å verne sårbar natur.

Andre miljølover gir forvaltningen sjanse til å gi gebyr for mindre lovbrudd. Det gjør ikke skogbruksloven.

– Det er uheldig, mener førstestatsadvokaten.

«Vesentlige svakheter»

Skjønnsmessig. Uoversiktlig. Kompleks. Slik beskriver Økokrim skogbruksloven. De mener at dette også fører til henleggelser.

De viser til at også forskere, naturvernere og medier har påpekt «vesentlige svakheter» ved skogforvaltningen.

I NRKs serie av skogsaker siste året ble det avdekket hvordan anmeldelser «forsvinner i skogen».

NRK har også vist hvordan skogbruket selv kartlegger skogen før den hugges.

Økokrim skriver:

«Det er eksempel på at store naturverdier med en lang rekke sjeldne naturtyper og truede arter ikke blir funnet av registrantene, som opererer uten formell biologisk kompetanse.»

Les NRKs saker:

Svakt tilsyn, betydelige mørketall

Rapporten peker på manglende tilsyn med skogen. Førstestatsadvokat sier det rett ut:

– Økokrim opplever – til forskjell fra andre næringer – at det ikke drives aktivt tilsyn av det offentlige.

Høviskeland mener det kan skyldes at det offentlige ikke har kontroll over hvor og når skog hogges.

Kommunene har ansvar for tilsynet. Økokrims rapport viser at kommunene står for to av 17 anmeldte brudd på skogbruksloven.

Naturvernorganisasjoner eller private står for nesten alle anmeldelsene.

Dette peker mot en svak offentlig forvaltning av skog, ifølge Økokrim.

– Og mørketallene kan være betydelige, sier Høviskeland.

– Hva kan konsekvensene bli?

– Dette kan innebære at truede arter og deres leveområder minsker, noe som svekker naturmangfoldet ytterligere. Det vil være alvorlige brudd på miljølovgivningen.

Kritiserer seg selv

Heller ikke politiet selv slipper unna kritikk.

Økokrim beskriver anmeldelsene fra naturvernorganisasjoner og private «som ofte av god kvalitet».

«At så mange saker blir lagt bort, kan lede til at enda færre anmelder saker til politiet», heter det.

Økokrim sier lokalt politi ofte har liten erfaring med å etterforske slike saker.

De vil nå vise rapporten til politidistriktene.

– Vi vil også bistå dem i slike saker, sier førstestatsadvokaten.

Naturvernforbundet: – Det meste blir henlagt

Truls Gulowsen og Naturvernforbundet melder ofte fra om det de mener er miljøkriminalitet i skogen.

– Vi forsøker å få det stoppet og eventuelt straffet. Sånn at skogbruket ikke skal fortsette med slik virksomhet.

– Men dessverre blir de aller fleste, selv veldig godt begrunnede anmeldelser, henlagt.

Uklare regler er én grunn til alle henleggelsene, mener han. Nå etterlyser Gulowsen regelendringer. Og søknadsplikt for hogst, slik at en uavhengig part må godkjenne hogsten.

– Om det ikke blir en forandring på dette, så vil vi tape alt som er igjen av verdifull gammel naturskog i Norge. Da er det for sent, for det vokser ikke opp ny naturskog eller ny urskog av seg selv.

Skognæringen: – Det skjer dessverre feil

Hvert år utfører skognæringen ca. 14.000 hogster, forteller Per Skorge, direktør i Norges Skogeierforbund.

– Med så mange hogster, skjer det dessverre feil. Vi jobber hele tida med å bedre.

Skorge sier at skogbruket er tjent med at vesentlige brudd på skogbruksloven medfører straff for lovbryter.

– Det er viktig for tilliten til næringa og fordi det gir en preventiv effekt. Vi ser gjerne at politiet prioriterer flere saker på vårt område.

Han er positiv til at både kommuner og politi følger bedre med.

Skorge viser til at skogbruket har drevet 20 år med systematisk miljøarbeid.

– Det har åpenbart bidratt til å minimere antall alvorlige brudd på lovverket.