Utrykningen

Juni 2017. Øvre Eiker, Buskerud.

Politibetjent Mari Lauritzen Næss kjørte gjennom et bølgete landskap, passerte store gårder, en bom, før hun fortsatte innpå en kronglete grusvei, kilometer på kilometer inn i skogen.

Hun parkerte tjenestebilen i grøftekanten, delvis på lyng, halvt på berg. Så la de av gårde innover skogsmarken. Hun gikk i hælene på en hvithåret, høyreist, sprek, kar på rundt 70. Han het Martin Lindal, han ledet Naturvernforbundet lokalt og viste vei inn i skogen.

Lauritzen Næss, 28, var den ivrigste på det lokale politikontoret når det gjaldt miljøsaker. Derfor hadde hun fått anmeldelsen i fanget.

«Anmeldelse av miljøkriminalitet» sto det i overskriften.

Lauritzen Næss merket seg hvor grundige dokumentene var. Saken virket som etterforsket. Hun bestemte seg for å se hogsten med egne øyne.

Hun visste at for norsk natur går summen av mange små og store inngrep for å være den verste trusselen.

De gikk et kvarters tid, over kvisthauger, over rester av skog, hun gravid i sjuende måned.

Der åpenbarte hogstfeltet seg.

En ganske bratt skråning med granskog var rensket. Hogstmaskiner hadde etterlatt spor.

Skogbrukssjefen i kommunen hadde vært i området før henne.

«Det er mye som tyder på at vi her har flere brudd på skogsbruksloven og bærekraftforskriften», noterte han.

Martin Lindal pekte mot hogstfeltet. Politibetjent Lauritzen Næss dokumenterte også med sin egen mobiltelefon. Bildene ble lagt ved etterforskningsmaterialet:

Miljøregistreringer manglet på en av eiendommene det var hogd, påpekte Naturvernforbundet. Dette var brudd på «forskrift om berekraftig skogbruk», som er knyttet til skogbruksloven.

Skogeier er pliktig til å kartlegge viktige naturverdier før hogst. Det for å kunne ta vare på viktige leveområder for sjeldne og truede arter.

Viken Skog, som var ansvarlig for hogsten, hadde allerede innrømmet forholdet:

«Rutinesvikt», forklarte de.

En såkalt nøkkelbiotop, som inneholder viktige livsmiljøer for sjeldne eller truede arter, var hogd på den andre eiendommen i området.

Også dette hadde Viken Skog erkjent som «rutinesvikt».

De hadde leid inn en rådgiver. Men glemt å registrere resultatet i den offentlige databasen Kilden.

Viken Skog opplyser til NRK at de oppdaterte rutinene, blant annet som følge av denne saken. De gjorde også flere tiltak for å bøte på feilene.

Tilbake på Øvre Eiker lensmannskontor hastet det å gjøre ferdig etterforskningen. Andre krimsaker sto i kø.

Mari Lauritzen Næss skulle bli mamma.

Hun forsvant ut i permisjon.

Uten å vite hvordan det gikk med hogstsaken.

– Hul som en gammel eik?

Vinteren 2022. En tilfeldig tåkeskog. Buskerud.

Politioverbetjent Jon Atle Georgsen står hutrende på en kolle i Buskerud, innhyllet i tåke og med en bekymret mine i ansiktet.

Det er to år siden Økokrim-etterforskeren ropte i skogen sist . Uten at det gav svar. Georgsen tar igjen bladet fra munnen. Snart lyder han som et ekko av sitt forrige rop.

Nesten halvparten av alle truede arter i Norge bor i skogen, og stort sett er det skogbruket som påvirker artene negativt.

Hvor det hogges, når og hvordan kan bety noe for livet i skogen, påpeker han.

Skogloven fra 2005 regulerer hogsten. Loven skal ikke bare fremme verdiskaping av trær.

Intensjonen var og er også ment å beskytte miljøet, mangfoldet av liv i den truede norske naturen.

Det handler om en næringslov, sier Georgsen, «som gir skogeier stor frihet til å forvalte sin egen skog.»

Skogbruksloven er ukjent, påpeker politioverbetjenten, selv for de som jobber med miljøkrim.

– Det er en lov de færreste i politiet forholder seg til.

Da politioverbetjent Georgsen sjekket en femårsperiode fant han få anmeldelser etter skogbruksloven. Alt han fant var tre beskjedne bøter. Alle knyttet til bygging av landbruksvei.

Han så null – 0 – domfellelser knyttet til skogbruksloven og hogst.

NRK ønsket å gå enda grundigere til verks. Derfor ba vi politiet om en oversikt over alle saker de har registrert på skogbruksloven fra 2005.

Listen vi fikk inneholder 48 saker fra hele dette tidsrommet: Disse bekreftet mønsteret Økokrim tegnet:

• Det er i gjennomsnitt nær tre anmeldelser i året.
• De fleste saker henlegges.
• Fem bøter på til sammen 82.000 kroner er skrevet ut.
• Alle gjelder ulovligheter knyttet til skogs- eller landbruksvei.
• Ingen domfellelser etter hogst er å finne i tallmaterialet.
• Økokrim har i tillegg sporet opp en - 1 - domfellelse etter skogbruksloven i en sekkepost kodet som spesiallov. Dette dreier seg også om ulovlig landbruksvei.

Georgsen spør, som han også har gjort før:

– Er straffetrusselen i skogbrukslova hul som ei gammel eik?

Politioverbetjenten undrer seg over det repeterende mønsteret med anmeldelsene. Han vet ikke hvorfor det er slik.

Det finnes trolig ikke et klart og entydig svar. For det kan skyldes flere ting:

• At det knapt skjer overtredelser i norske skoger.
• At kommunene fører begrenset med tilsyn med skogen, og derav sjelden anmelder noe.
• At politiet setter inn for lite ressurser, prioriterer vekk eller mangler kompetanse.

Georgsen vedgår at dette siste punktet er kinkig å snakke om. Han omtaler miljøkrim som en evinnelig uriaspost.

– I mange tilfeller finnes ingen fornærmet. Ikke et menneske som skriker. Da er det lettere å legge sakene bort.

Men i alle fall én årsak trer klarere frem enn andre, ifølge Georgsen og Økokrim: et lovverk de opplever som vagt.

– Den svake håndhevingen henger etter vårt syn trolig sammen med at loven har få klare plikter, sier han.

• Les kommentar fra Skogeierforbundet nederst i saken: – Systematisk miljøarbeid har minimert antall lovbrudd

Over flere år hoper det seg opp med henleggelser i Buskerud. De blir så mange at det vinteren 2022 forberedes et skarpt klagebrev.

Blålyset blinker i skogen.

Noen der ute passer på.

Klagebrevet

Vinteren, 2022. Drammen.

Martin Lindal har vært med i Naturvernforbundet i 35 år. De siste seks som leder i Buskerud.

Som naturfaglærer lærte han ungdom verdien av naturen. Nå bruker han pensjonistlivet til å kjempe for naturen.

Folk må gjerne kalle ham aktivist.

– Men ikke ekstremist, sier han.

Kampene for naturen er mange. Seirene få. Så få at de knapt lar seg telle. Han tåler det alltids, sier han, men hva med naturen?

– Naturen er den store taperen. Mangfoldet.

Det nytter knapt lenger, tenker Martin Lindal, samme hvor grundig de jobber, uansett hvor mye dokumentasjon de graver frem om hogsten i skogene i Buskerud.

Men nå vil han og kompanjongene i Naturvernforbundet gjøre et siste fremstøt. De er irriterte over politijuristenes arbeid med anmeldelsene de sender inn.

De skriver et klagebrev. Adressaten er Riksadvokatembetet, øverste ledelse av påtalemyndigheten i Norge.

«Politiet synes ikke å prioritere denne type miljøkriminalitet og det synes også som de mangler jurister med kompetanse på saksfeltet».

I brevet fremgår flere ankepunkter:

«Oppsummert så er det vanskelig å se det annerledes enn at skogbruksnæringen nyter straffrihet innenfor dette området. Det som for oss framstår som klare lovbrudd, lar seg i praksis ikke straffeforfølge.»

Brevet undertegnes av Lindal, som lokal leder av Naturvernforbundet:

Han legger ved et dokument som viser elleve anmeldelser. Flere er knyttet til skogbruksloven, blant disse hogsten i Øvre Eiker.

Felles for dem alle: Henglagt. Bortsett fra én sak. Den ble rotet bort av et lensmannskontor, skriver de i en fotnote i klagebrevet.

«Vårt ønske er at Riksadvokaten kan øve påtrykk for at dette saksfeltet får høyere prioritet og at anmeldte saker får en raskere, mer seriøs og bedre behandling.»

• Les kommentar fra Skogeierforbundet nederst i saken: – Hvem som helst kan anmelde

Selvransakelsen

Sommeren 2022. Moss.

Det har gått over fem år siden Mari Lauritzen Næss etterforsket hogsten i Øvre Eiker. En sak hun ikke kunne glemme da hun gikk i permisjon med nyfødt sønn.

– Jeg var jo nysgjerrig på utfallet, sier hun.

Hun har flyttet litt øst, til andre siden av Oslofjorden, til et lite, nakent kontor ved Moss politistasjon.

Et lite skilt på brystet røper hva hun jobber med. Hun har utdannet seg videre innen miljøkrim. Hun har søkt seg til Moss siden de er «framme i skoene» på miljø.

Lauritzen Næss jobber hundre prosent med feltet nå. Folk spør stadig om hun ikke burde jobbet med viktigere saker, som drap og vold.

– Da skjønner ikke folk hvor viktig miljø er. Det angår oss alle. Vi vet ikke konsekvensene av all ødeleggelse og nedbygging av natur, sier spesialetterforskeren.

Å bli mor har gitt henne enda sterkere motivasjon.

– Å ta vare på naturen er livsviktig. Det handler om kommende generasjoner, sier hun.

Sønnen er fem nå. Han var med, i magen, da hun etterforsket hogsten i Øvre Eiker. Lauritzen Næss ser seg tilbake og klandrer seg selv i dag.

Det var Naturvernforbundet som informerte henne over telefon, flere år etter, om utfallet: Saken ble henlagt.

– Jeg kunne gjort en bedre jobb i Øvre Eiker den gangen, sier hun, beint frem, uten å stusse. Hun kunne kalt inn næringen til avhør, sier hun, men politiet prioriterer hardt.

– Så det ble vel ikke tid. Dessuten, tilføyer hun, i denne saken hadde det kanskje ikke nyttet samme hva politiet hadde gjort.

– Det virket håpløst, slik jeg forsto det, noe med lovverket, sier hun.

Dokumentasjonen var klar. Den lokale skogbrukssjefen var like tydelig. Viken Skog innrømmet rutinesvikt. Likevel endte saken som:

«intet straffbart forhold».

NRK har vært i kontakt med politijuristen i Sør-Øst politidistrikt. Han som tok beslutningen om å henlegge saken bekrefter at politiet stanget hodet i treet.

Han mener henleggelsen egentlig skyldes lovtekniske årsaker.

– Ikke hel ved

Tilbake i den tilfeldige tåkeskogen i Buskerud.

Gjennom tåken øyner Økokrims Jon Atle Georgsen hvor skogloven gror igjen for påtalemakten.

Hogsten i Øvre Eiker ble anmeldt for brudd på «forskrift om berekraftig skogbruk». Forskriften peker videre til standarder som skognæringen er ledende i å lage.

– Det er jo snakk om en ren henvisning til bransjestandard, sier politioverbetjenten.

Han er klar på hvilket utslag dette er med å gi:

– Det offentlige har ingen effektiv mulighet til å straffe ved overtredelse av den meste sentrale bestemmelsen for å fremme bærekraftig skogbruk og sikre miljøverdiene i skogen.

«Uheldig» og «neppe i tråd med lovgivers intensjon», mener Georgsen.

Han viser til forarbeidet med den nye skogloven fra 2005. Her går det fram at få saker ble meldt til politiet. De fleste ble henlagt. Bøtene var få og små.

• Les kommentar fra Skogeierforbundet nederst i saken: – Prinsippet om frihet under ansvar skulle videreføres

Forarbeidet forteller også at meningen var å beskytte naturen bedre. Med mulighet for skjerpet straff for skade på natur.

Brudd på forskriften om bærekraftig skogbruk skulle kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Men mønsteret er altså det samme som før. Til tross for lovendringene tilbake i 2005.

Georgsen svarer selv på spørsmålet han stilte om straffetrusselen i skogbruksloven. Den er ikke fullstendig hul, sier han, men:

– Heller ikke hel ved.

Men denne sommeren blåses det nytt liv i anmeldelsene fra Naturvernforbundet.

Nytt håp for skogen

Øvre Eiker, Buskerud. August 2022.

Drøye fem år etter anmeldelsen er Martin Lindal tilbake i hogstfeltet i Øvre Eiker. Han sitter på knausen, heller i kaffe, sensommersol svir i brunbarkede furer.

Det var hit han dro med etterforskeren Mari Lauritzen Næss. Han ville vise det Naturvernforbundet i Buskerud mente var miljøkriminalitet.

Såret i terrenget er fortsatt godt synlig. Noen små klynger med nye graner er på vei opp her og der.

Han peker mot området der hogsten skjedde.

– Slik skogbruksloven og forskriften slår ut i praksis, så har ikke truede arter rettslig beskyttelse, mener han.

Denne sommeren øyner Lindal og Naturvernforbundet et lite håp, en halv seier.

Kanskje nytter det, likevel. Riksadvokaten svarer på klagebrevet.

Svaret er grønt og tydelig:

Riksadvokaten ber om at Buskerud-sakene gjennomgås. De mange henleggelsene av påståtte lovbrudd i skognæringen.

Han ber statsadvokaten for Buskerud vurdere om politiets behandling av slike saker er god nok. Eventuelt sette inn tiltak.

Riksadvokaten minner om at miljøkriminalitet skal prioriteres:

«Det vises til at alvorlig miljøkriminalitet som rammer natur og kan skade naturmangfoldet, naturressurser, naturens evne til produksjon og selvfornyelse, er blant riksadvokatens sentralt prioriterte sakstyper ...».

– Jeg tolker dette som kritikk av politiet for dårlig arbeid, sier Martin Lindal.

Nå vil han vekke politikerne, som han mener sitter med både ansvaret og løsningene.

– Jeg gir meg ikke. Jeg har seks barnebarn. Det er motivasjon nok.

Mener loven må endres

Martin Lindal får et nytt brev denne høsten. Nå fra statsadvokaten. Han skriver at de skal inspisere Sør-Øst politidistrikt og hvordan de jobber med miljøsakene.

Alle sakene Naturvernforbundet henviser til skal fremlegges for en gjennomgang, inkludert hogsten i Øvre Eiker.

Prioritering, tiden til saksbehandling, grunnlaget for å henlegge, alt skal gjennomgås, skriver statsadvokaten til ham, og:

«Vi har bitt oss merke i dine erfaringer med disse sakene.»

Politioverbetjent Jon Atle Georgsen i Økokrim leser både klagen og reaksjonene fra riksadvokaten og statsadvokaten.

Han sier:

– Naturvernforbundet gjør en god jobb. I noen av tilfellene fra Viken Skog er det de som har fungert som tilsyn.

Georgsen tror likevel ikke klagen deres og reaksjonen fra riks- og statsadvokat endrer så mye.

Skogbruksloven og forskriftene må endres vesentlig, mener han, i alle fall om lovgivingen skal verne om miljøverdiene, og om vernet skal kunne håndheves.

Les skogbruksloven og bærekraftforskriften her.

Oppdatering 30.11.2022 kl 09:00: Etter at saken ble publisert, har Økokrim opplyst at de har funnet én dom etter skogbruksloven som er kodet på en annen lov i systemet. Dette er en domfellelse i en sekkepost kodet som spesiallov og det dreier seg om ulovlig landbruksvei.