Mars 2022. Vermedalen, Telemark:

Hun styrer unna gårdstunet, smyger seg usett opp bratthenget, viser vei til en bortgjemt skog.

NRK er tipset om at skognæringen skal ha oversett viktige naturverdier, at miljøet i Vermedalen ikke er kartlagt nok.

Hanne Haugen (39) vegret seg for å stille som vår veiviser. For biologen vet hva som skjuler seg i denne skogen.

Hun vet så mye at hun føler seg plagsom for skogbruket.

Hun vil unngå ubehagelige reaksjoner, helst ikke bli gjenkjent, om hun kan.

Og hun er ikke den eneste, skal det vise seg.

Samtidig føler hun seg forpliktet til å hegne om skogens utsatte liv. Hun finner og registrerer truede arter, varsler om naturens sårbare.

– Det er mitt lille bidrag. Jeg har ikke samvittighet til å la være, sier hun, lavmælt.

Den aldrende skogen hviler i henget over bekkekløften. Hun flyter fjærlett på truger over tung snø.

Går nesten i ett med trærne.

Hun har knapt sett en så rik, variert og levende skog før. Med all den døde veden, i ulike stadier, den som gir liv for mange arter.

Hogst her?

Her, som det er planlagt en skogsbilvei, tenker hun.

Det uroer henne.

Hun studerer barken nederst på en eldre, fallen gran. Vinteren dekker det meste av liv.

Som den sårbare arten hun har funnet før her:

Rimnål. Lavarten som trives i fuktig, eldre naturskog.

Truet av hogst – slik mange arter i skogen er.

Den likner en knøttliten knappenål med gråhvit fot. For et utrent øye så unnselig at den er nær umulig å oppdage.

Men likevel i stand til å lage trøbbel for hogstmaskiner.

Næringens grønne grunnmur

Det har murret lenge i skogene. Nær halvparten av de truede artene i Norge lever i skog.

Intensiv skogsdrift påvirker disse mest negativt.

Men skogbruket vårt er ifølge næringen blant verdens grønneste. De viser til at nær alle skoger er miljøsertifisert.

Grunnmuren er miljøregistreringene, kalt MiS. En metode som innebærer å registrere spesifikke naturverdier.

Dette gjøres ved å finne viktige livsmiljøer i skogen, kall det eksklusive adresser, utvalgte favorittplasser, til sjeldne, sårbare og truede arter.

Dette er sikreste måten å ta vare på skogens mangfoldige liv, ifølge forskerne bak.

Miljøforkjempere, artskyndige biologer og frivillige vaktbikkjer er skeptiske. Ikke til metoden. Men til hvem som gjør jobben:

Skogbruket selv.

Gjennom tjue år har skogbruket mottatt nær 200 millioner kroner i statlige tilskudd til kartleggingene av skogens viktigste livsmiljøer.

Næringen bestemmer i stor grad hva som skal tas vare på av gammelskog og andre unike skogsmiljøer, truede arters leveområder.

Dette skjer gjennom et sett med miljøregler. Som næringen selv er ledende i å utforme.

Bransjen har avtale med revisjonsfirmaer som skal passe på at disse reglene følges.

Kritiske røster kaller dette «bukken som passer havresekken».

Systemet sørger for at trevirket som hogges, selges og brukes til hytten din, kan stemples grønt.

Så solid skal dette være at sertifiseringsorganet tilbyr miljømerke med slike logoer:

«Garantert bærekraftig tre».

Men miljøforkjempere og andre som ligger hodestups over døde trær med lupe, ser en annen virkelighet.

De kjenner seg ikke igjen, og er skeptiske til grønne garantier. De mener systemet ikke kartlegger og fanger opp nok.

De varsler at bevaringsverdige skoger med sjelden og sårbar natur kan stå for hogg.

Slik som Hanne Haugen frykter kan skje i Vermedalen.

To små flekker natur

– Det virker som lite er fanget opp fra denne bortgjemte skogen, synes NRKs veiviser Hanne Haugen.

Hun har sjekket i den offentlige kartdatabasen. Her lagres næringens miljøregistreringer.

To områder, såkalte nøkkelbiotoper, er avmerket som figurer av selskapet AT Skog.

Altså:

Avgrensete livsmiljøer de mener bør tas vare på.

To små flekker med spesielt viktige naturverdier.

Er det virkelig alt, tenker hun.

– Burde ikke mer ha blitt fanget opp?

NRK legger en plan om å returnere til Vermedalen før sommeren.

For å sjekke hva som egentlig finnes i skogen.

Påpekte gamle data

Våren 2022.

Begravd i arkiver og databaser finner NRK flere grunner til å vende tilbake til Vermedalen.

Naturvernforbundet har klaget på skogsbilveien, som har ett formål: hogst.

Planen fikk grønt lys:

«Seljord kommune meiner prosjektet er samfunnsmessig lønsamt, og at prosjektet vil væra særs viktig for skognæringa i Seljord kommune.»

Veien vil sprenge seg flere meter inn i skråningen. Åle seg 1350 meter innover den ulendte skogteigen.

Til en ikke hvilken som helst skog.

Viktige leveområder for truede arter finnes her, påpekte Naturvernforbundet. Funnene var ferske.

Hovedpoenget:

Miljøregistreringen fra 2007.

Dels var dataene gamle, dels mangelfulle, kunnskapsgrunnlaget sviktet, hevdet de.

Likevel:

Protestene falt på skoggrunn.

Statsforvalteren gav tommel opp for skogsbilvei i juni 2021. Etter å ha lent seg på blant annet miljøregistreringen fra 2007.

En miljøregistrering videreført av AT Skog etter en ny befaring i 2016.

En registrering flere undrer seg over.

NRK leter derfor etter en uavhengig fagperson eller firma for å etterprøve denne.

For å sjekke hva som faktisk finnes av verdier i skogen.

Det viser seg å bli vrient.

Risikabelt

Mai-juni, 2022.

NRK får ja fra en fagperson. Han er innenfor med både skogbruket og miljøsiden.

Han leies vanligvis inn av næringen for miljøregistrering og andre undersøkelser. Kritikere av næringen ser ham samtidig som objektiv.

Like før avreise får vi en e-post:

Han trekker seg. Vi må endre plan. Hva om vi sjekker skogen med to nye miljøregistreringer?

Gjort av to motpoler:

AT Skog selv.

Og konsulentfirmaet Biofokus. Blant næringens skarpeste kritikere.

To stikkprøver gir mer dokumentasjon. Begge kan etterprøve AT Skogs gjeldende miljødata fra 2007.

Kanskje kan funnene også sammenliknes.

Men er AT Skog villig til å bli med – etterprøve seg selv?

De nøler.

Biofokus sier ja med en gang.

Biofokus sin kartlegging

Juni 2022, Vermedalen.

Terje Blindheim lurer på hva som finnes nede ved kløften.

Biologen fra Biofokus kartlegger i det omstridte området. Der AT Skogs miljødata fra 2007 viser to små, flekker med spesielt viktige livsmiljøer.

Det ene skal ligge nede ved kløften. Definert som rik bakke, som får stå urørt for hogst.

Næringen har beskrevet området som «lite tilgjengelig». Blindheim sjekker.

– For meg gir ikke dette mening, sier han.

Han ser stein dekke mye av området.

Det er viktig å inkludere rike bakkeområder i all kartlegging, poengterer han.

– Men ikke på bekostning av andre viktige miljøer.

Om noe skulle vært avgrenset og tatt vare på, sier han, så er det selve bekkekløften.

For ham ser det ut som at næringen har prioritert de uviktige områdene, uaktuelle for hogst.

– Mens de viktigste, med både tømmer- og naturverdier, er oversett.

• AT Skog avviser kritikken, les svarene deres nederst: – Når det gjennomføres miljøregistrering i skog kartlegges alt produktivt skogareal uavhengig av om det er drivverdig eller ikke.

Dypere i skogen ser biologen «død ved over alt». Hengelav. Bregner. Sopp. Lav.

Blindheim skritter over mengder av døde trær. Merker seg at mange nylig har blåst ned. Han ser også trær i ulike aldre. Middels nedbrutte. Eldre. Pill morkne.

Tusenvis av arter i norske skoger lever av døde trær.

Et kjerneområde og spredningssenter for sjeldne og sårbare arter, beskriver Blindheim.

Bratte daler og partier er med på å ta vare på mangfold i norske skoger. Store hogstmaskiner har ikke kommet til.

– Derfor finner vi sånne bevarte artsrike lommer.

– Naturverdiene jeg finner er så mange og tydelige, at jeg er sjokkert over at næringen ikke har fanget opp mer tidligere, sier han.

Han minner om at Biofokus allerede i 2008 fant store mengder og variert død ved i skogen.

Åpenbare miljøverdier og livsmiljøer som burde blitt registrert, ifølge Blindheim.

Han mener næringen har gjort en svak miljøregistrering.

Husk også at den ble brukt som grunnlag for å si ja til skogsbilveien.

Proffe aktører med økonomisk interesse i skogen nyter stor tillit hos myndighetene, mener han, og kaller det et samfunnsproblem.

Han regner området som mer verdifullt enn mye annet som er vernet.

– Det lyser rødt for hogst, sier han.

Tre måneder senere, etter mange purringer, svarer AT Skog.

De stiller for å kartlegge i Vermedalen på ny.

AT Skogs kartlegging

September 2022, Vermedalen:

Kartlegger Jon Bjarne Onsøien, seniorkonsulent og styremedlem i AT Skog, er i gang idet NRK kommer til Vermedalen.

Han følges av Tor Erik Brandrud, innleid biologisk rådgiver for næringen i tyve år.

AT Skog stiller mannsterke.

Opp den steinete traktorveien trasker bærekraft- og næringspolitisk sjef Simon Thorsdal. Han er for øvrig også styreleder for PEFC Norge.

Direktøren for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Kårstad Sørlie, går like i hælene.

Opplegget er å etterprøve miljøregistreringen fra 2007. Og å sammenlikne med motpolen Biofokus sitt resultat.

Fire fyrer står skulder ved skulder, skuer utover mengder av død ved, en fersk kollaps.

De er samstemte:

Ferske vindfall øker mengden av død ved siden området ble kartlagt i 2007.

Firkløveret mener flyfoto bekrefter at det meste har blåst ned etter dette.

– Det kan ikke fanges opp forekomster av død ved før trærne faktisk har dødd, sier Thorsdal, bærekraftssjefen.

Skogen er «dynamisk», påpeker de, endres kontinuerlig.

Stående i området med den døde veden tar Brandrud ordet:

– I mange veiløse områder med typisk norsk gammelskog, ser man samme historien: død ved øker jevnt og trutt.

Derfor er ikke økningen her overraskende, sier han og tilføyer at mengdene sikkert er mer enn fordoblet siden siste registrering i 2007.

«Et solid håndverk»

Før timen har gått med NRK i skogen, konkluderer Brandrud:

Miljøregistreringen fra 2007 ser ut til å være bra, og gjort etter instruksene.

– Et solid håndverk, mener han.

• Nederst kan du lese NRK-intervjuet med Brandrud etter befaringen: Han fremhever store miljøverdier i skogen, og innrømmer en ganske frustrerende mellom barken og veden-situasjon.

Var ikke i skogen

Brandrud har selv aldri vært i denne skogen – ikke før nå.

Som rådgivende biolog var han med på forberedelsene til kartleggingen i 2007.

Han satt også i utvalgsmøtet, som ble holdt etter, sammen med folk fra næringen

I slike utvalgsmøter vurderes miljøfunnene. Her avgjøres hvilken natur som prioriteres.

Det som avgrenses som spesielt viktig. Hva som får stå urørt, hva som kan hogges.

NRK spør Brandrud om hvordan det er å ta viktige avgjørelser om natur – uten å ha sett skogen fra bakken.

– Da er det å bruke fantasien og forestille seg åssen det ser ut, sier Brandrud.

– Det er vel bedre å ha vært der, spør vi, enn å bruke fantasien?

– Det er alltid bedre å ha vært der, sier Brandrud.

Men når skogbruket miljøregistrerer etter MiS-metoden, er de rådgivende biologene som oftest ikke med på kartleggingen i felt.

Trenger man ekspertise?

Ifølge kartlegger Onsøien trengs et grunnivå av kompetanse på metoden, ikke ekspertise på rødlistearter, for å registrere livsmiljøene i skogen.

Det kan sågar være en ulempe å være ekspert på arter, mener han.

Bærekraftssjef Thorsdal fremhever at flere av landets fremste skogforskere har utviklet MiS-metoden.

Metoden følger en klar instruks om å se etter artenes livsmiljøer.

Enkelt forklart: De ser etter bostedene for artene – de teller ikke arter.

Thorsdal mener artseksperter kan få utfordringer med å være tro mot instruksen.

Brandrud, AT Skogs rådgivende biolog, sier det aldri er en ulempe å være ekspert.

– Men du må bruke instruksen, og ikke fortape deg i artsfunn.

Bærekraftssjef Thorsdal følger opp det den rådgivende biologen sier.

– Å fortape seg i artene, det er det eventuelt forstyrrende elementet, utdyper han.

Rimnålen i høystakken

Lenger inne i dalsiden ser vi mer variert død ved i ulike mengder. Flere steder.

Barskogen er eldre. Kartlegger Onsøien tar prøver. Borer i 15 av de antatt eldste trærne. Alderen er 120 år, slår han fast.

Registreringen handler ikke om å finne arter. Men viktige livsmiljøer, artenes beste adresser.

Likevel, når de finner disse livsmiljøene, påpeker Onsøien, så dukker det ofte opp rødlistearter.

– Det er interessant og viser at systemet virker.

Men artsfunn kan peke på mulige hull i registreringene.

Akkurat her han står nå, sier Onsøien, er det gjort masse funn.

Skogeierforbundets mann, Sørlie, er raskt på hogget:

– Er det registrert truede arter her, spør han.

– Ja, rimnål, her vi står nå, sier kartlegger Onsøien, og peker på trekantene på iPaden.

Trekantene er røde, små varsel, på næringens kart.

Rimnål, alle sammen. Arten har status som truet.

Onsøien sier de har leitet.

– Vi finner den ikke her.

Denne unnselige lavarten som den frivillige registratoren Hanne Haugen har funnet flere av i dalføret. Denne vesle knerten som likner på en knappenål.

– Finnes den i skogen, utløser den konsultasjonsplikt, sier Sørlie.

Det betyr at om grunneier vil hogge, så må det hentes inn en fagperson, som vurderer om det er et viktig nok livsmiljø som må tas vare på.

Kanskje begrenser rimnål hogst her?

Brandrud kneler ved et liggende, dødt tre. Finner en rødlistet art, og enda en.

I et øyeblikks begeistring sier han at skogen egner seg for vern.

– Å gå her gir en godfølelse.

Noen uker senere sender AT Skog resultatet fra sin nye miljøregistrering.

Samt et forslag som får en erfaren fagperson til å reagere kritisk.

En skogkyndig hjelper

Nå trenger NRK hjelp fra en fagperson til å forstå og vurdere de nye miljødataene vi sitter på:

Ferske rådata fra både AT Skog og motpolen Biofokus.

Hva viser disse oss fra den omstridte skogteigen?

Skiller de seg fra kartleggingen vi etterprøver, AT Skogs miljødata fra 2007?

Er virkelig viktige naturverdier oversett?

Det har vært vrient å få til en selvstendig og uavhengig kartlegging. Ingen av firmaene NRK spurte kunne ta oppdraget.

Derfor gjør vi en ny vri.

En kilde har spilt inn et skogkyndig navn:

Han sier ja til å snakke med NRK på Teams. Vi skisserer oppdraget og enes om rollen hans.

Han blir vår skogkyndige – med et nytt blikk utenfra.

Han skal selvstendig vurdere og kommentere de nye dataene.

Han skal ta med seg de ferske miljøregistreringene, og sette av to dager i den omstridte skogen.

For noen år siden hadde han ikke dristet seg til å stille.

– For da kunne jeg nok ha risikert levebrødet.

En fot i hver leir

Mannen bak trønderbarten er pensjonert, med 30 års erfaring fra arbeid i skognæringen.

Han er utdannet både innen skogbruk og biologi. Og er attpåtil medlem i Naturvernforbundet.

– Jeg har hatt en fot i hver leir, ja, men aldri tatt betalte oppdrag fra miljøsiden.

Han humrer av påstanden om at ekspertise på arter kan være en ulempe.

– All kartlegging av natur blir bedre med biologisk kunnskap. Det er logisk.

Han sier MiS-registrering følger en oppskrift.

– Men uansett hvor nøytral den er ment, så teller kunnskap, personlighet og skjønn.

Mange avgjørelser tas i felt, sier han, ulikt fra registrator til registrator.

Han viser en T-skjorte med et tre, pyntet med slengbemerkninger. Mottatt i kryssild mellom næring og miljø.

«Æ har en psykiater»

Oktober 2022, Vermedalen:

Terje Nordvik rusler innover skogen i høstregnet. Han er ute på et av sine mest spesielle oppdrag.

Nå innleid av NRK. Ikke næringen.

Trønderen spøker med at «æ har en psykiater». Sånn i tilfelle han blir hoggestabbe, i ettertid.

I sekken har han begge de nye miljøregistreringene:

Den ene fra næringen ved AT Skog.

Den andre fra Biofokus.

Han sier NRK burde vært tydeligere på området de skulle kartlegge. Partene skulle ha fått et spesifikt avgrenset areal.

Likevel mener Nordvik at kartleggingene kan sammenliknes.

– Vi kan se på området som sammenfaller.

For det viser seg å være mye av den omstridte skogteigen.

«Får bare tåle pepper»

Den sindige trønderen kvikner til i den eldre delen av barskogen. Der det finnes liv etter døden.

For knapt noe i skogene er mer levende enn døde trær.

– Jeg har jobbet over 30 år i skauen og har sjelden sett noe så spesielt.

Faguttrykkene ramler ut av ham:

«Trolig den mest velutviklede og ypperste dødvedfiguren jeg har sett». «En knallbra dødvedbiotop».

Folkelig sagt:

Gamle og nye døde trær med ulik dimensjon. Noen råtnere enn andre. Enkelte nær oppløst.

Et potensielt hjem av ypperste merke for myldrende skogsliv.

Nordvik makter ikke å holde tilbake:

– Skogen skriker etter vern. Her finnes det meste. Å hogge her, det gjør man bare ikke.

Han tar seg i å ha sagt det.

– Jeg får bare tåle det jeg får av pepper.

Funnene som forundrer

På det lokale gjestgiveriet legger han kartene på bordet.

Nordvik ser på funnene opp mot AT Skogs miljødata fra 2007. Den kritikere mener er utdatert og overser viktige naturverdier.

Han fastslår at både Biofokus og AT Skog fanger opp livsmiljø med død ved.

– De viktige områdene er avgrenset noenlunde likt av begge. Det er positivt.

– Men jeg stusser også litt, sier han.

For i miljøregistreringen fra 2007 er det avmerket kun to flekker med spesielt viktig livsmiljø på kartdatabasen.

Disse utgjør knappe ti dekar.

Ikke noe er valgt ut på grunn av død ved.

– Det er slående hvor mye mer som er funnet i begge de nye miljøregistreringene, bemerker den skogkyndige.

La oss se nærmere på forskjellene mellom miljøregistreringen fra 2007 og stikkprøvene gjort nå:

– Forskjellen mellom 2007 og de nye kartleggingene er forunderlig stor. Vi snakker om flere hundre dekar mer som er fanget opp, bemerker han.

Omregnet til fotballbaner:

Nå registrerer AT Skog et område med livsmiljøer tilsvarende størrelsen til 34 fotballbaner – i 2007 tilsvarte det som ble registrert 2,7 fotballbaner.

Det mest underlige av alt, synes Nordvik:

AT Skog befarte området på ny i 2016 – uten å fange opp noe mer.

Sammenliknes Biofokus og AT Skog, ser Nordvik noen nyanser skille dem.

Som for hengelav, et livsmiljø kun Biofokus har registrert. Og bekkekløft.

Men Nordvik er kritisk til ATs forslag om forvaltning av skogen.

Hogge eller verne?

AT Skog foreslår en mulig gjennomhogst, å ta ut en viss prosentandel, i områder med registrerte livsmiljøer.

Opp mot 40 prosent noen steder, samt ferske vindfall. Tiltaket kan dempe konflikt mellom miljø og økonomi.

– Da tenker man mest på skogeier – ikke miljø, mener Nordvik.

– Jeg kunne aldri anbefalt noe hogst her.

Han sier det er rart om vern ikke er foreslått.

– Det lønner seg for både grunneier og natur.

Skogens David mot Goliat

Nordvik kikker på kartet som viser registrerte arter i skogen. Dette området er fylt med oransje prikker, symbol for nær truede arter.

Den røde varseltrekanten markerer de truede. Flere steder lyser det rødt.

Bak trekanten skjuler en kjenning seg:

Rimnålen, igjen.

Skogens lille David kan yppe seg mot Goliat, hogstmaskinen.

Nordvik mener store arealer må unntas hogst.

– Det vil koste mye å ta hensyn til artene.

– Her må naturen få råde.

Vi jakter på rimnålen

Noen dager senere, mot slutten av oktober, drar NRK til den bortgjemte skogen, for femte gang.

Den frivillige varsleren Hanne Haugen er igjen veiviser. Nå for NRKs fotograf.

Vi ønsker å finne rimnålen, se og vise det som skjuler seg bak varseltrekanten for Vermedalen.

På under halvtimen sporer Haugen den truede arten for oss.

Fotografen rigger seg til ikke langt unna der skogsbilveien er tenkt.

Der står den.

Langt nede på stammen.

Lav og liten.

Bare en drøy millimeter.

Som av og til kan være nok.

Hogsten parkert

Desember 2022.

AT Skogs Simon Thorsdal ringer NRK. Han er budbringer for grunneier – som har siste ord om skogen:

Det finnes ingen plan om å hogge nå.

Heller ikke å verne.

Ifølge kommunen er skogsbilveien parkert. Uten tilskudd. I fjor høst gikk byggeløyvet ut på dato.

Dette er historien om én skog.

Hva med alle de andre?

• Skogeier ønsker ikke å snakke med NRK og viser til AT Skogs svar.

Slik bearbeidet vi kartene