De som tjener penger på skogen, vokter samtidig over skogens mylder av sårbart liv.

De hevder skogbruket vårt er blant verdens grønneste.

Men dypt inne i landet, i en aldrende skog, er det noe som skurrer. Vi drar for å sjekke.

Alt er ikke i sin grønneste orden

Alt er ikke i sin grønneste orden

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Mars 2022. Vermedalen, Telemark:

Hun styrer unna gårdstunet, smyger seg usett opp bratthenget, viser vei til en bortgjemt skog.

NRK er tipset om at skognæringen skal ha oversett viktige naturverdier, at miljøet i Vermedalen ikke er kartlagt nok.

Hanne Haugen (39) vegret seg for å stille som vår veiviser. For biologen vet hva som skjuler seg i denne skogen.

Hun vet så mye at hun føler seg plagsom for skogbruket.

Hun vil unngå ubehagelige reaksjoner, helst ikke bli gjenkjent, om hun kan.

Og hun er ikke den eneste, skal det vise seg.

Stort åpent snøkledt landskap med trær overalt og fjell i bakgrunnen. Hanne Haugen (39) går på truger midt i landskapet på vei innover Vermedalen.

SKY: Hun tar støyten for de truede artene, de få bryr seg om, om hun må.

Samtidig føler hun seg forpliktet til å hegne om skogens utsatte liv. Hun finner og registrerer truede arter, varsler om naturens sårbare.

– Det er mitt lille bidrag. Jeg har ikke samvittighet til å la være, sier hun, lavmælt.

Den aldrende skogen hviler i henget over bekkekløften. Hun flyter fjærlett på truger over tung snø.

Går nesten i ett med trærne.

Hanne Haugen (39) stikker seg fram bak et tre, og vi ser henne nesten ikke i skogen for bare trær. Bildet er fylt med trestammer.

GIKK HER SOM UNG: For noen somrer siden gjenoppdaget hun skogen, og ble satt ut.

Hun har knapt sett en så rik, variert og levende skog før. Med all den døde veden, i ulike stadier, den som gir liv for mange arter.

Hogst her?

Her, som det er planlagt en skogsbilvei, tenker hun.

Det uroer henne.

Snø ligger i store lag på trær som er falt. Hanne Haugen bøyer seg ned for sjekke livet under de falne trestammene i snøen.

FINNER: I denne skogen har ingen registrert flere rødlistearter enn Hanne Haugen.

Hun studerer barken nederst på en eldre, fallen gran. Vinteren dekker det meste av liv.

Som den sårbare arten hun har funnet før her:

Rimnål. Lavarten som trives i fuktig, eldre naturskog.

Truet av hogst slik mange arter i skogen er.

Den likner en knøttliten knappenål med gråhvit fot. For et utrent øye så unnselig at den er nær umulig å oppdage.

Men likevel i stand til å lage trøbbel for hogstmaskiner.

Næringens grønne grunnmur

Næringens grønne grunnmur

Det har murret lenge i skogene. Nær halvparten av de truede artene i Norge lever i skog.

Intensiv skogsdrift påvirker disse mest negativt.

Men skogbruket vårt er ifølge næringen blant verdens grønneste. De viser til at nær alle skoger er miljøsertifisert.

Vi ser et gammetrestamme som er dekket av planter.

OVERVÅKING: Miljøregistrering i skog skal bedre kunnskap om biologisk mangfold, og styrke overvåking og forvaltning av miljøverdiene.

Grunnmuren er miljøregistreringene, kalt MiS. En metode som innebærer å registrere spesifikke naturverdier.

Dette gjøres ved å finne viktige livsmiljøer i skogen, kall det eksklusive adresser, utvalgte favorittplasser, til sjeldne, sårbare og truede arter.

Dette er sikreste måten å ta vare på skogens mangfoldige liv, ifølge forskerne bak.

Miljøforkjempere, artskyndige biologer og frivillige vaktbikkjer er skeptiske. Ikke til metoden. Men til hvem som gjør jobben:

Skogbruket selv.

Gjennom tjue år har skogbruket mottatt nær 200 millioner kroner i statlige tilskudd til kartleggingene av skogens viktigste livsmiljøer.

Nedbrutt død ved i skogen

DØD GIR LIV: Falne trær gir nytt liv. Tusenvis av arter trenger dem for å klare seg i skogen.

Skogen i Vermedalen, sett fra luften

FRIHET UNDER ANSVAR: Det er prinsippet for skogbruket og slik har politikerne bestemt det skal være.

Nedbrutt død ved i skogen med sopp

VOKTER DØDE: Skogbruket skal sørge for at alt er i orden med å ivareta arters levesteder. Som død ved.

Næringen bestemmer i stor grad hva som skal tas vare på av gammelskog og andre unike skogsmiljøer, truede arters leveområder.

Dette skjer gjennom et sett med miljøregler. Som næringen selv er ledende i å utforme.

Bransjen har avtale med revisjonsfirmaer som skal passe på at disse reglene følges.

Kritiske røster kaller dette «bukken som passer havresekken».

Systemet sørger for at trevirket som hogges, selges og brukes til hytten din, kan stemples grønt.

Så solid skal dette være at sertifiseringsorganet tilbyr miljømerke med slike logoer:

«Garantert bærekraftig tre».

LOGO PEFC skjermdump fra PEFC's nettsider

GARANTERT, ALTSÅ: Ordboken sier at det betyr: «Forsikre». «Gå god for.»

Men miljøforkjempere og andre som ligger hodestups over døde trær med lupe, ser en annen virkelighet.

De kjenner seg ikke igjen, og er skeptiske til grønne garantier. De mener systemet ikke kartlegger og fanger opp nok.

De varsler at bevaringsverdige skoger med sjelden og sårbar natur kan stå for hogg.

Slik som Hanne Haugen frykter kan skje i Vermedalen.

en millimeter kan være nok

To små flekker natur

– Det virker som lite er fanget opp fra denne bortgjemte skogen, synes NRKs veiviser Hanne Haugen.

Hun har sjekket i den offentlige kartdatabasen. Her lagres næringens miljøregistreringer.

To områder, såkalte nøkkelbiotoper, er avmerket som figurer av selskapet AT Skog.

Altså:

Avgrensete livsmiljøer de mener bør tas vare på.

To små flekker med spesielt viktige naturverdier.

UTSNITT fra Skogportalen Kilden, kartdatabasen. De to små flekkene, gitt grønn farge av NRK, viser de avgrensete livsmiljøene på skogteigen.

UTSNITT fra Skogportalen Kilden, kartdatabasen. De to små flekkene, gitt grønn farge av NRK, viser de avgrensete livsmiljøene på skogteigen.

Er det virkelig alt, tenker hun.

– Burde ikke mer ha blitt fanget opp?

NRK legger en plan om å returnere til Vermedalen før sommeren.

For å sjekke hva som egentlig finnes i skogen.

Kapittel: Påpekte gamle data

Påpekte gamle data

Våren 2022.

Begravd i arkiver og databaser finner NRK flere grunner til å vende tilbake til Vermedalen.

Naturvernforbundet har klaget på skogsbilveien, som har ett formål: hogst.

Den gamle traktorveien går innover i skog. Gamle trær med hengelav er rundt de grove hjulsporene som som fører innover Vermedalen.

GAMMEL VEI: Den gamle traktorveien er uegnet til formålet. Derfor ble det planlagt skogsbilvei.

Planen fikk grønt lys:

«Seljord kommune meiner prosjektet er samfunnsmessig lønsamt, og at prosjektet vil væra særs viktig for skognæringa i Seljord kommune.»

Veien vil sprenge seg flere meter inn i skråningen. Åle seg 1350 meter innover den ulendte skogteigen.

Til en ikke hvilken som helst skog.

Faksimile AT Skog. Kart som viser skogsbilveiens planlagte trasé.

VEIEN: Her er skogsbilveiens planlagte trasé.

Foto: Faksimile - AT Skog

Viktige leveområder for truede arter finnes her, påpekte Naturvernforbundet. Funnene var ferske.

Hovedpoenget:

Miljøregistreringen fra 2007.

Dels var dataene gamle, dels mangelfulle, kunnskapsgrunnlaget sviktet, hevdet de.

Likevel:

Protestene falt på skoggrunn.

Statsforvalteren gav tommel opp for skogsbilvei i juni 2021. Etter å ha lent seg på blant annet miljøregistreringen fra 2007.

En miljøregistrering videreført av AT Skog etter en ny befaring i 2016.

En registrering flere undrer seg over.

NRK leter derfor etter en uavhengig fagperson eller firma for å etterprøve denne.

For å sjekke hva som faktisk finnes av verdier i skogen.

Det viser seg å bli vrient.

Risikabelt

Mai-juni, 2022.

NRK får ja fra en fagperson. Han er innenfor med både skogbruket og miljøsiden.

Han leies vanligvis inn av næringen for miljøregistrering og andre undersøkelser. Kritikere av næringen ser ham samtidig som objektiv.

Like før avreise får vi en e-post:

Han trekker seg. Vi må endre plan. Hva om vi sjekker skogen med to nye miljøregistreringer?

Gjort av to motpoler:

AT Skog selv.

Og konsulentfirmaet Biofokus. Blant næringens skarpeste kritikere.

To stikkprøver gir mer dokumentasjon. Begge kan etterprøve AT Skogs gjeldende miljødata fra 2007.

Kanskje kan funnene også sammenliknes.

Men er AT Skog villig til å bli med etterprøve seg selv?

De nøler.

Biofokus sier ja med en gang.

Biologens undersøkelse

Biofokus sin kartlegging

Juni 2022, Vermedalen.

Terje Blindheim lurer på hva som finnes nede ved kløften.

Regnet høljer ned på en våt biolog Terje Blindheim fra Biofokus som kartlegger området. Tett bilde av ansiktet med en regnjakke med hette.

KRITISK: – Vermedalen viser følgene av å la næringen miljøregistrere, mener Blindheim.

Biologen fra Biofokus kartlegger i det omstridte området. Der AT Skogs miljødata fra 2007 viser to små, flekker med spesielt viktige livsmiljøer.

Det ene skal ligge nede ved kløften. Definert som rik bakke, som får stå urørt for hogst.

Næringen har beskrevet området som «lite tilgjengelig». Blindheim sjekker.

– For meg gir ikke dette mening, sier han.

Bekkekløften i Vermedalen. I bunnen renner vann mellom steiner, og på begge sider av kløften er dekket av mose og trær.

KARTLAGT: – Selve bekkekløften burde vært avgrenset som livsmiljø, mener Terje Blindheim.

Foto: Biofokus

Han ser stein dekke mye av området.

Det er viktig å inkludere rike bakkeområder i all kartlegging, poengterer han.

– Men ikke på bekostning av andre viktige miljøer.

Om noe skulle vært avgrenset og tatt vare på, sier han, så er det selve bekkekløften.

For ham ser det ut som at næringen har prioritert de uviktige områdene, uaktuelle for hogst.

– Mens de viktigste, med både tømmer- og naturverdier, er oversett.

  • AT Skog avviser kritikken, les svarene deres nederst: – Når det gjennomføres miljøregistrering i skog kartlegges alt produktivt skogareal uavhengig av om det er drivverdig eller ikke.
Biolog Terje Blindheim bøyer seg ned og forsvinner bak noen greiner og kvister i sin kartlegging av området. Kvister og greiner fra døde trær dekker over Blindheim i forgrunnen.

BOSTED: Det er registrert mange rødlistearter i området senere årene, påpeker biologen.

Dypere i skogen ser biologen «død ved over alt». Hengelav. Bregner. Sopp. Lav.

Blindheim skritter over mengder av døde trær. Merker seg at mange nylig har blåst ned. Han ser også trær i ulike aldre. Middels nedbrutte. Eldre. Pill morkne.

Tusenvis av arter i norske skoger lever av døde trær.

Et kjerneområde og spredningssenter for sjeldne og sårbare arter, beskriver Blindheim.

Et stort grønt bilde. En stort, mosegrodd, dødt tre ligger på bakken. Blindheim sitter på knes bak trestammen. Han holder en Ipad i hånden.

NATURSKOG: Han ser ulike døde trær. Middels nedbrutte. Eldre. Morkne, som artene trenger.

Bratte daler og partier er med på å ta vare på mangfold i norske skoger. Store hogstmaskiner har ikke kommet til.

Derfor finner vi sånne bevarte artsrike lommer.

Naturverdiene jeg finner er så mange og tydelige, at jeg er sjokkert over at næringen ikke har fanget opp mer tidligere, sier han.

Han minner om at Biofokus allerede i 2008 fant store mengder og variert død ved i skogen.

Åpenbare miljøverdier og livsmiljøer som burde blitt registrert, ifølge Blindheim.

Han mener næringen har gjort en svak miljøregistrering.

Husk også at den ble brukt som grunnlag for å si ja til skogsbilveien.

Proffe aktører med økonomisk interesse i skogen nyter stor tillit hos myndighetene, mener han, og kaller det et samfunnsproblem.

Blindheim står midt i bildet i enden av en mosegrodd trestamme i full regnmundur. Han er omgitt av trær. Han smiler.

VERNET? – Takket være frivilliges artsfunn blir det ikke hogget her, tror Terje Blindheim.

Han regner området som mer verdifullt enn mye annet som er vernet.

– Det lyser rødt for hogst, sier han.

Tre måneder senere, etter mange purringer, svarer AT Skog.

De stiller for å kartlegge i Vermedalen på ny.

Næringens grønne grunnmur

AT Skogs kartlegging

September 2022, Vermedalen:

Kartlegger Jon Bjarne Onsøien står ved siden av et tre som har falt. Han holder en mobil i den ene hånden og en ipad i den andre. På kne foran ham sitter rådgivende biolog Tor Erik Brandrud og studerer undersiden av trestammen. De er omringet av flere trær som ligger på bakken.

DUO: Kartlegger Jon Bjarne Onsøien har med seg rådgivende biolog Tor Erik Brandrud.

Kartlegger Jon Bjarne Onsøien, seniorkonsulent og styremedlem i AT Skog, er i gang idet NRK kommer til Vermedalen.

Han følges av Tor Erik Brandrud, innleid biologisk rådgiver for næringen i tyve år.

AT Skog stiller mannsterke.

Opp den steinete traktorveien trasker bærekraft- og næringspolitisk sjef Simon Thorsdal. Han er for øvrig også styreleder for PEFC Norge.

Direktøren for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Kårstad Sørlie, går like i hælene.

Opplegget er å etterprøve miljøregistreringen fra 2007. Og å sammenlikne med motpolen Biofokus sitt resultat.

Fire menn står i skogen og ser utover dalsøkket. Fra venstre ser vi Direktøren for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Kårstad Sørlie, Tor Erik Brandrud, innleid biologisk rådgiver, bærekraft- og næringspolitisk sjef Simon Thorsdal og kartlegger Jon Bjarne Onsøien seniorkonsulent og styremedlem i AT Skog.

FIRKLØVER: Direktør, biologisk rådgiver, bærekraftssjef og kartlegger møter NRK i skogen. Vi henger på.

Fire fyrer står skulder ved skulder, skuer utover mengder av død ved, en fersk kollaps.

De er samstemte:

Ferske vindfall øker mengden av død ved siden området ble kartlagt i 2007.

Firkløveret mener flyfoto bekrefter at det meste har blåst ned etter dette.

Det kan ikke fanges opp forekomster av død ved før trærne faktisk har dødd, sier Thorsdal, bærekraftssjefen.

Fra Venstre: AT Skogs innleide biologiske rådgiver Tor Erik Brandrud gjennom mange år fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fagdirektør for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie. Jon Bjarne Onsøien, seniorkonsulent og styremedlem i AT Skog. Bærekraft- og næringssjef, Simon Thorsdal. Som i tillegg leder av styret i PEFC Norge, organet som sertifiserer det norske skogbruket og stempler virksomheten grønn.

OM DØDE TRÆR: – De må jo fanges opp etter at de er døde, sier Simon Thorsdal, til høyre.

Skogen er «dynamisk», påpeker de, endres kontinuerlig.

Stående i området med den døde veden tar Brandrud ordet:

I mange veiløse områder med typisk norsk gammelskog, ser man samme historien: død ved øker jevnt og trutt.

Derfor er ikke økningen her overraskende, sier han og tilføyer at mengdene sikkert er mer enn fordoblet siden siste registrering i 2007.

«Et solid håndverk»

Før timen har gått med NRK i skogen, konkluderer Brandrud:

Miljøregistreringen fra 2007 ser ut til å være bra, og gjort etter instruksene.

Et solid håndverk, mener han.

Tor Erik Brandrud står med hendene i kors mellom to trær, og diskuterer med NRK om miljøregistreringen fra 2007.

MED NÅ: En konsulentfirma kartla i 2007, da var ikke Brandrud med i felt, men deltok i forberedelsene.

  • Nederst kan du lese NRK-intervjuet med Brandrud etter befaringen: Han fremhever store miljøverdier i skogen, og innrømmer en ganske frustrerende mellom barken og veden-situasjon.

Var ikke i skogen

Brandrud har selv aldri vært i denne skogen – ikke før nå.

Som rådgivende biolog var han med på forberedelsene til kartleggingen i 2007.

Han satt også i utvalgsmøtet, som ble holdt etter, sammen med folk fra næringen.

I slike utvalgsmøter vurderes miljøfunnene. Her avgjøres hvilken natur som prioriteres.

Det som avgrenses som spesielt viktig. Hva som får stå urørt, hva som kan hogges.

Rådgivende biolog Tor Erik Brandrud og kartlegger Jon Bjarne Onsøien står i skogen og diskuterer.

VILLEDENDE: – MiS er en miljørevolusjon. Å basere kartlegging på artsfunn kan villede, mener Brandrud. Til høyre: AT Skogs kartlegger.

NRK spør Brandrud om hvordan det er å ta viktige avgjørelser om natur uten å ha sett skogen fra bakken.

Da er det å bruke fantasien og forestille seg åssen det ser ut, sier Brandrud.

Det er vel bedre å ha vært der, spør vi, enn å bruke fantasien?

Det er alltid bedre å ha vært der, sier Brandrud.

Men når skogbruket miljøregistrerer etter MiS-metoden, er de rådgivende biologene som oftest ikke med på kartleggingen i felt.

Trenger man ekspertise?

Ifølge kartlegger Onsøien trengs et grunnivå av kompetanse på metoden, ikke ekspertise på rødlistearter, for å registrere livsmiljøene i skogen.

Direktør for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Kårstad Sørlie, bærekraft- og næringspolitisk sjef Simon Thorsdal og kartlegger Jon Bjarne Onsøien seniorkonsulent og styremedlem i AT Skog står og ser utover dalsøkket i Vermedalen. Det er bratt og høyt.

DET SOM TELLER: Kartlegger Onsøien ser etter livsmiljøer. I ryggen: skogtoppene.

Det kan sågar være en ulempe å være ekspert på arter, mener han.

Bærekraftssjef Thorsdal fremhever at flere av landets fremste skogforskere har utviklet MiS-metoden.

Metoden følger en klar instruks om å se etter artenes livsmiljøer.

Enkelt forklart: De ser etter bostedene for artene – de teller ikke arter.

Thorsdal mener artseksperter kan få utfordringer med å være tro mot instruksen.

Brandrud, AT Skogs rådgivende biolog, sier det aldri er en ulempe å være ekspert.

Men du må bruke instruksen, og ikke fortape deg i artsfunn.

AT Skogs Simon Thorsdal og rådgivende biolog Tor Erik Brandrud til høyre.

BARKEN OG VEDEN: AT Skogs Simon Thorsdal og rådgivende biolog Tor Erik Brandrud (t.h).

Bærekraftssjef Thorsdal følger opp det den rådgivende biologen sier.

Å fortape seg i artene, det er det eventuelt forstyrrende elementet, utdyper han.

Rimnålen i høystakken

Lenger inne i dalsiden ser vi mer variert død ved i ulike mengder. Flere steder.

Barskogen er eldre. Kartlegger Onsøien tar prøver. Borer i 15 av de antatt eldste trærne. Alderen er 120 år, slår han fast.

Jon-Bjarne Onsøien tar en borprøve av et tre for å se hvor gammelt det er.

SER EN NORMALSKOG: Onsøien finner ingen trær over 150 år som kreves for å registrere til livsmiljøet «gamle trær».

Registreringen handler ikke om å finne arter. Men viktige livsmiljøer, artenes beste adresser.

Likevel, når de finner disse livsmiljøene, påpeker Onsøien, så dukker det ofte opp rødlistearter.

– Det er interessant og viser at systemet virker.

Men artsfunn kan peke på mulige hull i registreringene.

Akkurat her han står nå, sier Onsøien, er det gjort masse funn.

Skogeierforbundets mann, Sørlie, er raskt på hogget:

Er det registrert truede arter her, spør han.

Ja, rimnål, her vi står nå, sier kartlegger Onsøien, og peker på trekantene på iPaden.

Kartlegger Jon Bjarne Onsøien studerer ipaden med kart over truede arter. Små trekanter på kartet indikerer de truede artene.

OBS: Truet art finnes her, men er vrien å spore.

Trekantene er røde, små varsel, på næringens kart.

Rimnål, alle sammen. Arten har status som truet.

Onsøien sier de har leitet.

Vi finner den ikke her.

Denne unnselige lavarten som den frivillige registratoren Hanne Haugen har funnet flere av i dalføret. Denne vesle knerten som likner på en knappenål.

Finnes den i skogen, utløser den konsultasjonsplikt, sier Sørlie.

Det betyr at om grunneier vil hogge, så må det hentes inn en fagperson, som vurderer om det er et viktig nok livsmiljø som må tas vare på.

Kanskje begrenser rimnål hogst her?

Brandrud kneler ved et liggende, dødt tre. Finner en rødlistet art, og enda en.

Soppekspert Brandrud ser to rødlistearter, rosenkjuke og rynkeskinn. Han sitter på knes foran en trestamme som ligger i skogen. Bak ham, i utkanten av bildet, kan vi skimte AT Skogs Simon Thorsdal som følger med.

GODFØLELSE: Soppekspert Brandrud ser to rødlistearter, rosenkjuke og rynkeskinn.

I et øyeblikks begeistring sier han at skogen egner seg for vern.

Å gå her gir en godfølelse.

Noen uker senere sender AT Skog resultatet fra sin nye miljøregistrering.

Samt et forslag som får en erfaren fagperson til å reagere kritisk.

En skogkyndig hjelper

Nå trenger NRK hjelp fra en fagperson til å forstå og vurdere de nye miljødataene vi sitter på:

Ferske rådata fra både AT Skog og motpolen Biofokus.

Hva viser disse oss fra den omstridte skogteigen?

Skiller de seg fra kartleggingen vi etterprøver, AT Skogs miljødata fra 2007?

Er virkelig viktige naturverdier oversett?

Det har vært vrient å få til en selvstendig og uavhengig kartlegging. Ingen av firmaene NRK spurte kunne ta oppdraget.

Derfor gjør vi en ny vri.

En kilde har spilt inn et skogkyndig navn:

Han sier ja til å snakke med NRK på Teams. Vi skisserer oppdraget og enes om rollen hans.

Han blir vår skogkyndige – med et nytt blikk utenfra.

Han skal selvstendig vurdere og kommentere de nye dataene.

Han skal ta med seg de ferske miljøregistreringene, og sette av to dager i den omstridte skogen.

For noen år siden hadde han ikke dristet seg til å stille.

For da kunne jeg nok ha risikert levebrødet.

trestokk med hengelav

En fot i hver leir

Mannen bak trønderbarten er pensjonert, med 30 års erfaring fra arbeid i skognæringen.

Han er utdannet både innen skogbruk og biologi. Og er attpåtil medlem i Naturvernforbundet.

Terje Nordvik står inne på et gjestgiveri og studerer et kart før vi skal ut i skogen.

RUTINE: Terje Nordvik har tidligere jobbet for skognæringen, Allskog, i mange år. De siste årene har han drevet for seg selv.

Jeg har hatt en fot i hver leir, ja, men aldri tatt betalte oppdrag fra miljøsiden.

Han humrer av påstanden om at ekspertise på arter kan være en ulempe.

All kartlegging av natur blir bedre med biologisk kunnskap. Det er logisk.

Han sier MiS-registrering følger en oppskrift.

– Men uansett hvor nøytral den er ment, så teller kunnskap, personlighet og skjønn.

Mange avgjørelser tas i felt, sier han, ulikt fra registrator til registrator.

Han viser en T-skjorte med et tre, pyntet med slengbemerkninger. Mottatt i kryssild mellom næring og miljø.

En hvit t-skjorte med tekst inne i en gran. I teksten står det: KGB. Berre toill. Vern. Provosert. Byfiser. Cowboyer. Uforståelig. Anmeldelse. Advokat. Kattuglemark. Blyantsleikere. Misforstått. Utmelding. Overgrep. Aksepteres ikke. Kun tuntre står igjen. Tunga: Hva galt har du gjort? Tredd over hodet. Bukken og havresekken. Kan ikke forstå. På hvilken planet er vi? Ran satt i system. Landsveisrøveren. Sak i aftenposten. Hvem jobber du for? Angrep på grunneierretten. Krise. Æ høgg lell. Miljøfreak. Mafiavirksomhet. MIS.

REAKSJONER: Noen roper høyt i skogen. Men de fleste godtar miljøhensynet, sier Terje Nordvik.

Foto: Terje Nordvik

«Æ har en psykiater»

Oktober 2022, Vermedalen:

Terje Nordvik rusler innover skogen i høstregnet. Han er ute på et av sine mest spesielle oppdrag.

Nå innleid av NRK. Ikke næringen.

Trønderen spøker med at «æ har en psykiater». Sånn i tilfelle han blir hoggestabbe, i ettertid.

Terje Nordvik marsjerer taktfast opp den gamle traktorveien på vei oppover Vermedalen. Han har på seg en caps og en blå ytterjakke, og bærer på en dokumentmappe.

SKOGKYNDIG: Personlighet, kompetanse og erfaring spiller inn ved all kartlegging, mener Terje Nordvik.

I sekken har han begge de nye miljøregistreringene:

Den ene fra næringen ved AT Skog.

Den andre fra Biofokus.

Han sier NRK burde vært tydeligere på området de skulle kartlegge. Partene skulle ha fått et spesifikt avgrenset areal.

Likevel mener Nordvik at kartleggingene kan sammenliknes.

– Vi kan se på området som sammenfaller.

For det viser seg å være mye av den omstridte skogteigen.

«Får bare tåle pepper»

Den sindige trønderen kvikner til i den eldre delen av barskogen. Der det finnes liv etter døden.

For knapt noe i skogene er mer levende enn døde trær.

Terje Nordvik står ved et stort tre og holder håndflaten mot trestammen. Han kikker oppover treet. Hengelav henger fra greinene.

Å HOGGE HER? – Det henger ikke på greip. Da tenker man ikke på miljøet, mener Terje Nordvik.

Jeg har jobbet over 30 år i skauen og har sjelden sett noe så spesielt.

Faguttrykkene ramler ut av ham:

«Trolig den mest velutviklede og ypperste dødvedfiguren jeg har sett». «En knallbra dødvedbiotop».

Folkelig sagt:

Gamle og nye døde trær med ulik dimensjon. Noen råtnere enn andre. Enkelte nær oppløst.

Et potensielt hjem av ypperste merke for myldrende skogsliv.

En rekke trær ligger over et området Hvor Nordvik er. Han er på vei nedover en skråning, ut av bildet til venstre.mbak ham ligger og hviler flere trestammer på hverandre.

VIKTIG SKOG: – Utrolig at denne døde veden ikke er miljøregistrert før, sier eksperten.

Foto: André Fagernæs-Håker
Nærbilde av en gammel og våt trestamme som ligger i skogen.

«GAMMEL BARSKOG»: Bildene er fra i fjor. Området ble i 2008 vurdert som «gammel barskog».

Vi ser en åpning i skogen  hvor det ligger stein og døde trær dekket av mose og planter. I bakgrunnen står det trær med hengelav.

VERDIFULL: Skogen ble vurdert til nest høyeste naturverdi.

MIS - natur-biotop - Vermedal #12

DØD VED I DAG: I ulike nedbrytningsstadier.

Nordvik makter ikke å holde tilbake:

Skogen skriker etter vern. Her finnes det meste. Å hogge her, det gjør man bare ikke.

Han tar seg i å ha sagt det.

Jeg får bare tåle det jeg får av pepper.

Funnene som forundrer

På det lokale gjestgiveriet legger han kartene på bordet.

Terje Nordvik står over et bord i det lokale gjestgiveriet. Han studerer kartene og sammenligner data på papirene som ligger på bordet.

VERN: – Jeg er enig i at skogen er verneverdig, sier Terje Nordvik.

Nordvik ser på funnene opp mot AT Skogs miljødata fra 2007. Den kritikere mener er utdatert og overser viktige naturverdier.

Han fastslår at både Biofokus og AT Skog fanger opp livsmiljø med død ved.

– De viktige områdene er avgrenset noenlunde likt av begge. Det er positivt.

– Men jeg stusser også litt, sier han.

For i miljøregistreringen fra 2007 er det avmerket kun to flekker med spesielt viktig livsmiljø på kartdatabasen.

Disse utgjør knappe ti dekar.

Ikke noe er valgt ut på grunn av død ved.

Det er slående hvor mye mer som er funnet i begge de nye miljøregistreringene, bemerker den skogkyndige.

La oss se nærmere på forskjellene mellom miljøregistreringen fra 2007 og stikkprøvene gjort nå:

2007:

Disse livsmiljøene valgte AT Skog å ta vare på – avgrenset som spesielt viktige.

2007:

Her er alt som den gang ble registrert som livsmiljøer.

2022:

På dette området registrerer Biofokus viktige livsmiljøer.

2022:

Området hvor AT Skog registrerer viktige livsmiljøer, er nesten like stort.

– Forskjellen mellom 2007 og de nye kartleggingene er forunderlig stor. Vi snakker om flere hundre dekar mer som er fanget opp, bemerker han.

Omregnet til fotballbaner:

Nå registrerer AT Skog et område med livsmiljøer tilsvarende størrelsen til 34 fotballbaner – i 2007 tilsvarte det som ble registrert 2,7 fotballbaner.

Det mest underlige av alt, synes Nordvik:

AT Skog befarte området på ny i 2016 – uten å fange opp noe mer.

Sammenliknes Biofokus og AT Skog, ser Nordvik noen nyanser skille dem.

Som for hengelav, et livsmiljø kun Biofokus har registrert. Og bekkekløft.

Mange trær med henge lav. I bakgrunnen ligger det flere døde trær.

HENGELAV: – Mengdene er nok til å bli registrert, sier Terje Nordvik, og mener dette er oversett.

Men Nordvik er kritisk til ATs forslag om forvaltning av skogen.

Hogge eller verne?

AT Skog foreslår en mulig gjennomhogst, å ta ut en viss prosentandel, i områder med registrerte livsmiljøer.

Opp mot 40 prosent noen steder, samt ferske vindfall. Tiltaket kan dempe konflikt mellom miljø og økonomi.

– Da tenker man mest på skogeier – ikke miljø, mener Nordvik.

Terje Nordvik tar på et dødt tre med mange hull i. Her har en hakkespett funnet mat i det døde treet.

DØD ER LIV: En tredjedel av skogens arter lever i død ved. Nordvik ser at hakkespett finner mat i dette døde treet.

– Jeg kunne aldri anbefalt noe hogst her.

Han sier det er rart om vern ikke er foreslått.

– Det lønner seg for både grunneier og natur.

Skogens David mot Goliat

Nordvik kikker på kartet som viser registrerte arter i skogen. Dette området er fylt med oransje prikker, symbol for nær truede arter.

Den røde varseltrekanten markerer de truede. Flere steder lyser det rødt.

Faksimile av ALMA-kart fra Vermedalen. Små rødkanter indikerer truede arter i Vermedal.

RØDLISTEDE ARTER: Dette er kartdata næringen får opp gjennom sitt verktøy Allma.

Foto: Skjermdump

Bak trekanten skjuler en kjenning seg:

Rimnålen, igjen.

Skogens lille David kan yppe seg mot Goliat, hogstmaskinen.

Nordvik mener store arealer må unntas hogst.

Det vil koste mye å ta hensyn til artene.

– Her må naturen få råde.

en millimeter kan være nok

Vi jakter på rimnålen

Noen dager senere, mot slutten av oktober, drar NRK til den bortgjemte skogen, for femte gang.

Den frivillige varsleren Hanne Haugen er igjen veiviser. Nå for NRKs fotograf.

Bilde tatt bakfra der Hanne Haugen er på vei oppover en løvkledd traktorvei på vei inn i Vermedalen.

SISTE STIKK: Hanne Haugen viser oss vei i den bortgjemte skogen igjen, nå for å finne rimnålen.

Vi ønsker å finne rimnålen, se og vise det som skjuler seg bak varseltrekanten for Vermedalen.

På under halvtimen sporer Haugen den truede arten for oss.

Fotografen rigger seg til ikke langt unna der skogsbilveien er tenkt.

Der står den.

Langt nede på stammen.

Lav og liten.

Bare en drøy millimeter.

Som av og til kan være nok.

Bilde av en rimnål tatt med makrofotografi. En liten pinne med en mørk hatt på en drøymillimeter.

DETTE BILDET tok NRK av rimnålen. Artsfunn godkjennes ved materiale fra funnet. Eller bilde. Artsdatabanken sier: «Vurdering av pågående nedgang er basert på reduksjon i habitat- og substrattilgang som følge av skogbruk».

Foto: André Fagernæs-Håker

Hogsten parkert

Desember 2022.

AT Skogs Simon Thorsdal ringer NRK. Han er budbringer for grunneier – som har siste ord om skogen:

Det finnes ingen plan om å hogge nå.

Heller ikke å verne.

Ifølge kommunen er skogsbilveien parkert. Uten tilskudd. I fjor høst gikk byggeløyvet ut på dato.

Dette er historien om én skog.

Hva med alle de andre?

  • Skogeier ønsker ikke å snakke med NRK og viser til AT Skogs svar.

Slik bearbeidet vi kartene

Skogen kaller

Denne saken er laget av folk i og rundt NRKs klimaredaksjon. Rop ut om det skjer noe mer i skogen vi bør vite om! Send oss epost eller send kryptert melding på Signal (90861249).

Vi har tidligere skrevet om skogbruksloven som nesten ingen blir dømt etter og om et selskap som laget gjørmebad i skogen og ikke vil godta millionboten fra politiet.