Veiene som forsvinner i tåka

Du har garantert gått på en slik vei.

Med bærplukker eller bakglatte ski.

For disse veiene finnes over alt i landet vårt.

Men selv så mange de er, går norske skogsbilveier under radaren for de fleste.

Veiene tar stadig mer plass i norsk natur, men får likevel lite oppmerksomhet.

Inntil nå.

Vi tar på støvlene for å se nærmere på de norske skogsbilveiene.

De norske skogsbilveiene er mange.

Overraskende mange, vil noen si.

Overraskende blir også vår tur innover Breivegen.

Turen går i seks etapper. Bli med!

Veien dukker plutselig opp

Det er høst og vi står ved starten av det som skal bli Breivegen.

Når den blir ferdig vil den virkelig leve opp til navnet sitt. Den skal være fire meter bred og tåle lastebiler på 60 tonn.

Veien skal ta hogstmaskiner inn til natur og skog som ikke er rørt av mennesker på lang tid.

Så skal tusenvis av tømmerstokker fraktes ut med lastebil.

Det var en tipser som fortalte Ole Midthun om veien som skulle bygges i det populære friluftsområdet. Lederen for Naturvernforbundet i Innlandet får stadig mer gjørme på skoene der han går innover den tåkelagte veien.

Han får ofte vite om slike saker fra folk som ikke vil stå frem selv:

Mange tør ikke si at de er skeptiske til nye skogsbilveier. Folk vil ikke skape konflikt i nærmiljøet og kontakter heller Naturvernforbundet.

NRK har selv vært i kontakt med flere fra området, som ikke ønsker å snakke om sin skepsis offentlig.

Det er Vang Almenning som bygger Breivegen. De trengte bare å gå rett bort i gangen for å levere byggesøknaden sin 20. januar i 2021. Da holdt de til i samme bygg som Hedmarken landbrukskontor, som skulle behandle byggesøknaden.

Vang almenning er en stor og viktig aktør i området; de eier langt over halve arealet i Hamar kommune.

På et skjema hadde de svart på ja/nei-spørsmål. I tillegg la de ved kart og byggetegninger.

Norske myndigheter vil at det skal være enklere å bygge skogsbilvei og har laget regler som skiller disse veiene fra andre veier:

• En skogsbilvei trenger ikke å konsekvensutredes, slik du må med vanlige veier. Du må ikke utrede om natur kan bli ødelagt, men må sjekke om andre har gjort noen registreringer i området.
• Staten dekker deler av regningen for mange norske skogsbilveier. Også Vang Almenning fikk slik støtte. Totalt har staten brukt 870 millioner kroner på bygging av skogsbilveier de siste ti årene.

Skogsbilveier trengs for å drive skogbruk. Uten veiene får ikke skogeierne stelt skogen sin og det kan bli dyrt å ta ut tømmer. Ødeleggelsene i naturen kan også bli større om man driver skogbruk uten veier.

For Breivegen var det nok for sent, tenkte Midthun i Naturvernforbundet da han fikk tips om veien.

Han fikk rett. Alle tillatelser ble gitt.

Hogstmaskinene dukket opp og laget en trefri gate, 50 meter på det bredeste, inn i skogen. Det var klart for veibygging.

Men Midthun ga likevel ikke opp. Han hadde en plan.

Ingen protester

En jakthund løper ivrig rundt med nesa i lyngen. Den tar en sving innom veien. Den ser verken til høyre eller venstre. Trolig har den ferten av en hare.

Hundeeieren er ikke å se, men eieren har nok kontroll ved hjelp av en gps-sender som hunden har rundt halsen.

Det er mange som bruker dette området til jakt og tur.

Da Breivegen skulle bygges ble Hamar og Hedemarken Turistforening og Vang jakt- og fiskeforening informert om planene.

Begge har tette bånd til Vang Almenning:

Turistforeningen er avhengig av Vang Almenning for å kunne tilrettelegge for friluftsliv. Uten grunneiers godkjenning kan ingen merke stier eller gjøre andre tiltak.

Vang jakt- og fiskeforening har en samarbeidsavtale om forvaltning av fisk og småvilt.

Responsen fra dem begge var positiv:

• Turistforeningen mente at den nye skogsbilveien ville øke tilgangen til et område som i dag er lite brukt. De forventet at det ville bli tatt hensyn til at den nye veien ville krysse en skiløype og håpet at skogsdriften ikke vil påvirke området rundt Gåsbu som er viktig og tilrettelagt for friluftslivet.
• Jakt- og fiskeforeningen mente at skogsbilveien kunne øke sikkerheten hvis det skulle skje en ulykke. Og at interessene om å ta vare på vilt, som for eksempel spillplasser for skogsfugl, vil bli tatt hensyn til fordi det er registrert og lagt inn på kart.

Ingen andre enn disse to aktørene ble informert om byggingen.

Naturvernforbundet ble først invitert til et møte etter at alle tillatelser var gitt.

Statsforvalteren i Innlandet og Innlandet fylkeskommune fikk forslaget til høring.

Hva kan bli ødelagt?

Noen hundre meter lengre innover veien blir området våtere. Breivegen går i en sving rundt ei myr kalt Stormyra.

De gule, treløse områdene viser myrlendte områder.

Her, midt i skogen, møter vi Skogen. Ketil Skogen. Han er sosiolog ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Skogen har forsket på konflikter om norsk natur, og leder et prosjekt der norsk skogforvaltning er tema. Han er bekymret for alt vi ikke vet om Breivegen.

Er vi sikre på at veien ikke skader verdifull natur?

– Man kan tydelig se at myrlendte fuktige områder er sterkt berørt her på denne veien, sier Skogen.

Ketil Skogen gikk bort etter at dette intervjuet ble gjort. Saken publiseres i samråd med nærmeste familie.

Han mener dette er et stort naturinngrep, som det er grunn til å tro kan ha store konsekvenser.

Myr er et gedigent karbonlager. Om den blir gravd i, kan klimagasser slippe ut.

Langs veikanten er det laget grøfter.

Skogen mener det kan se ut som myra allerede er skadet flere steder.

– Dette veianlegget framstår som like stort som mange offentlige veiprosjekter, som er underlagt strenge krav til undersøkelser. Skogsbilveier godkjennes uten slike undersøkelser, sier samfunnsforskeren.

Også store veier som denne.

Magne Svenkerud, som er bestyrer i Vang Almenning deler ikke bekymringen. Han mener alle forholdsregler er tatt.

– Veien er lagt rundt 100 meter over myr. Men det er lagt på duk og det er ikke gravd ut noe masse i dette området, så det er ikke noe problem, sier han.

Forsker Ketil Skogen har flere bekymringer.

Han viser et bilde han tidligere har tatt, ikke langt fra veien.

Dette kan være veldig gammel skog, som kan huse truede arter og derfor ikke bør hugges, mener han.

Svenkerud i Vang Almenning er uenig. Han mener det ikke er noe spesielt med denne skogen.

– Ifølge flyfoto fra 1947 var det meste av dette området flatehogd. Fire koier i området viser også at det har vært aktiv skogsdrift her i mange år, sier Svenkerud.

NRK har bedt to uavhengige biologer se på flyfotoene. De mener begge at det kan finnes gammel skog i området. Selv om mye ble hugget etter krigen, så ble det stående igjen noe skog.

Svenkerud understreker at almenningen har engasjert en biolog som går over områdene nettopp for å fange opp om det er sårbar natur. Ifølge Svenkerud viser gjennomgangen at det ikke er spesielle miljøverdier i området.

NRK har vært i kontakt med denne biologen. Han sier til NRK at han ikke har sjekket dette området i forbindelse med veibyggingen eller på et tidligere tidspunkt.

Den store rundkjøringen

Det er blitt vinter i Breivegen. Trærne er dekket av snø.

Anleggsarbeidet pågår fortsatt. Veien er nylig brøytet og lastebilene kjører lass etter lass med stein og grus og gravemaskinen planerer meter for meter.

Langt inne i skogen dukker det opp en gedigen rundkjøring. Den er så stor at et vogntog på 24 meter kan snu der.

NRKs journalist stiller seg midt i rundkjøringen og blir en prikk i det store landskapet.

– De norske skogsbilveiene vokser og tar en stadig større bit av naturen. Men regelverket forandrer seg ikke, selv om inngrepene blir større.

Det mener jussprofessor Ole Kristian Fauchald.

Eksperten på miljørett sitter på kontoret sitt i Oslo. Han er bekymret for hvordan skogsbilveiene brer om seg.

– Lovgivingen er ikke tilpasset dagens skogdrift, men henger igjen i et skogbruk slik det ble driftet på 1960-tallet, sier Fauchald.

Skogbruksloven som gjelder for bygging av landbruksvei, ble sist utredet på dette punktet i 2005. Først i 2015 ble det vedtatt en ny forskrift for landbruksveier. Fauchald mener det ikke da ble tatt tilstrekkelig høyde for at skogsbilveiene er blitt større.

I tillegg er det tette bånd i bransjen, påpeker han.

– De små kommunene er mest utsatt.

Han mener det er liten avstand mellom de som vil bygge skogsbilvei og de som skal bestemme.

– Det er sterke og klare interesser. Manglende krav om konsekvensutredning gjør at ingen tvinges til å vise fram hva man mister. Det er ingen tredjepart som vurderer.

Jørn-Roar Follum er landbrukssjef ved Hedmarken landbrukskontor. Han er helt uenig i påstandene om at det er for tette bånd i bransjen.

– Vi er profesjonelle saksbehandlere som har et regelverk å forholde oss til, og gjør de vurderingene vi er satt til å gjøre, sier Follum.

Frykter hytteplaner

Breivegen går jevnt og trutt oppover. Det blir mer fjell og mer plass mellom trærne.

Når det er færre trær blir det også mindre fortjeneste for dem som hugger skog.

Landbrukskontoret skriver i sin godkjenning at det ikke lønner seg å bygge veien så langt inn i skogen som de faktisk gjør.

Når NRK ser nærmere på tallene, viser det seg at over halvparten av Breivegen ikke er lønnsom å bygge.

Landbrukskontoret mener at det er opp til skogeiere om de likevel vil bygge.

Dette får kritikerne til å lure:

Er skogsbilvei og hogst bare starten på et enda større byggeprosjekt? Nemlig hyttebygging?

Breivegen ligger i et populært hytteområde: Her er det flere hyttefelt. Vang Almenning er blant dem som selger hyttetomter.

– Vi har sett eksempler rundt om i landet der det begynner med skogsbilvei og hogst, og fortsetter med bygging av hytter. Hvorfor bygge vei lenger enn det som er lønnsomt, spør Ole Midthun i Naturvernforbundet.

Vang Almenning har allerede tre hyttefelt.

Svenkerud i Vang Almenning sier at det er en ubegrunnet bekymring. Og at det ikke finnes noen planer om hyttefelt.

– Det er ikke aktuelt med et hyttefelt til. Vi ønsker ikke å spre utbyggingen på et nytt område. Et hyttefelt vil uansett kreve en reguleringsplan og politisk behandling, sier Svenkerud.

Han mener gode tømmerpriser og bedre vekst enn først antatt, gjør at det er mer å hente der enn det landbrukskontoret kalkulerer med.

Veien bygges også for å kunne drifte skogen bedre.

– Vi må tenke langt fram i tid. Med vei reduserer vi terrengkjøringen som ofte lager større spor i naturen. Det kan bli aktuelt å markberede i enkelte områder, sier Svenkerud.

Veis ende: Alt blir som før

Jula er her og det er bare noen meter igjen før Breivegen er ferdig.

Gravemaskinene har jobbet seg innover og nærmer seg enden av veien.

Mens veien har blitt bygget, har Midthun og Naturvernforbundet jobbet i kulissene.

De startet en underskriftskampanje for at politikerne skulle ta opp saken. De vil at politikerne skal mene noe om bygging av skogsbilveier. 300 underskrifter ble samlet inn og levert til kommunen.

Dermed måtte politikerne snakke høyt om skogsbilveiene, og nå skal det endelig skje. Saken skal opp i kommunestyret.

I rådhuset står adventsstjerner og staker i vinduene.

Midthun i Naturvernforbundet er også på plass.

I salen sitter det 39 politikere. To av dem har bruksrett i Vang Almenning. Fire andre har nær tilknytning. De får likevel lov til å stemme i denne saken:

De anses ikke som inhabile, selv om de har personlige interesser i hva almenningen får lov til. Det er blitt vurdert av Statsforvalteren tidligere.

Ordføreren gjør klar til avstemning. Skal fremtidens skogsbilveier diskuteres mer før de får byggetillatelse?

Bare noen få rekker opp hånda, 8 av 39. Et klart mindretall mener at slike saker skal behandles annerledes i framtida.

Flertallet vil ikke at de som politikere skal engasjere seg mer i skogsbilveier enn før.

Noe vil de likevel endre: Vang Almenning må hvert år informere kommunestyret om planene sine.

Flertallet mener at det er landbrukskontoret som er riktig myndighet til å avgjøre slike saker. Uten at politikerne mener noe om det. Også i framtida.

Midthun fra Naturvernforbundet er ikke overrasket, men han hadde håpet på noe mer håndfast.

– Det er litt spesielt at ikke politikerne i større grad vil være med å bestemme hva som skal gjøres i deres kommune. Det eneste lyspunktet er at det skal informeres om planene for skogsbilveier, sier Midthun.

Kommunestyret viser til at landbrukskontoret behandler byggesøknader ut fra de lover og forskrifter som finnes.

– De som bruker og er opptatt av naturen, har alle ulike interesser. Med dette vedtaket har vi laget en arena der alle som er interessert kan komme å høre om planene, sier ordfører, Einar Busterud fra By- og bygdelista.

Han sier at hovedbegrunnelsen for vedtaket, er at kommunen må behandle alle skogeiere likt og ikke ha særregler for almenningen. Innstillingen slikt det var formulert, ville bare gjelde for Vang Almenning.

Det er blitt vår i Breivegen, men snøen ligger fortsatt. Veien er ferdig bygget. Til høsten skal den tas i bruk.

Og da er vi ved veis ende på denne skogsbilveien.

Men fortellingen om de norske skogsbilveiene er langt fra over.

Epilog: Nye veier på nye steder

Flere steder i landet skal snart nye skogsbilveier vokse frem.

Etter massiv skogplanting på 60-tallet står hogstmoden skog klar i kystfylkene, på Sørlandet, Vestlandet og nordover.

Der er ikke skogsbilveiene så godt utbygd, og behovet for nye veier er stort.

Skognæringa sier at det trengs tusenvis av kilometer med nye skogsbilveier de neste årene.

På sidelinja står andre med en bekymret fure i panna.