Mai 2022.
Fortvilet tar han seg til pannen. Det er stille etter hogsten. Han orker knapt å løfte blikket.
Reiso vet at skogene rundt ham myldrer av liv.
For ham gjør synet vondt.
Stubbe etter stubbe. Hauger med kvister. Pinneved. Stokk på stokk. Brede og dype hjulspor.
Der furuskogen levde, ser biologen nå ødemark.
Nok en bit skog ved Follsjå i Telemark er borte.
Han trodde skogene var tryggere nå – etter det som før er avdekket.
Biologen har selv sendt næringen rapport. Varslet om mulige naturverdier. Inkludert på denne åsen.
Er det hogd med viten og vilje, spør han seg.
Han rister på hodet, kan ikke forstå det.
Ongelåsen, også.
I naturskoger som ved Follsjå finnes rikt liv.
Små kryp, noen nær fortapt.
Vesener få ser.
De bor her.
Over hundre ulike sjeldne, sårbare og truede arter har adresse Follsjå.
Samtidig med rapporter om naturverdier og stadig flere artsfunn, forsvinner skog.
Global Forest Watch overvåker skog i verden. Under ser du utsnitt fra Follsjå-området.
De rosa flekkene indikerer skog som blir borte over fem år.
Enda et område er uten grønnfarge.
Reiso tenker på de som bodde her.
Han bøyer seg i ferske hogstrester.
Han sitter til knes. Graver i kvisthaugen. Lirker vekk en barkbit på en dau stokk.
På undersiden ser han spor. Spor fra en skapning ingen inntil nylig hadde sett her på hundre år.
Krabaten de trodde var utdødd.
Kanskje finner han en – i live.
Det grønne varselet
Høsten 2017.
Varselet var skrevet med fete grønne bokstaver.
Sabima var avsender. De samler biologiske foreninger og jobber for å stanse tap av natur.
Nå slo de alarm om unike skoger ved Follsjå:
«Artsmangfoldet er eksepsjonelt rikt ( ...) inkludert mange meget sjeldne og flere internasjonalt sjeldne arter.»
Sabima mente næringens egen kartlegging «har vist seg å være uegnet til å fange opp naturverdiene».
De avmerket et større område med tykk rød strek.
Her var allerede store og kjente naturverdier.
Frivillige hadde gjort hundrevis av funn. Det var sjanse for å finne langt mer av sjeldne arter. Budskapet var klart:
Området måtte sjekkes og tas vare på. Snarest.
Sabima orienterte også næringen direkte.
Reglene forpliktet skogbruket til å sjekke miljøet.
Før hogstmaskiner durte inn.
Støy ble det, like fullt.
De oransje strekene
Sommeren 2018.
Selskapene AT Skog og Nortømmer hyret inn en fagperson.
Erlend Rolstad kaller seg «skogfaglig rådgiver». Han er ikke utdannet biolog.
Rolstad viser til lang skogfaglig erfaring. Biolog er ikke en beskyttet tittel.
Og næringen godkjenner sine egne fagpersoner. De omtalte Rolstad som en «uavhengig og dyktig biolog».
Han gikk i området Sabima pekte ut ved Follsjå.
Han tok for seg kartet Sabima mente hadde store verdier.
Det var markert med tykk rød strek.
Med oransje farge snevret Rolstad inn. Grovt sett til det han anså mest verneverdig.
Rolstad fant også «meget høy verneverdi, på nasjonalt og internasjonalt nivå» i deler av området.
Han reduserte likevel området betydelig i forhold til Sabimas markering.
Vikåsen endte utenfor det oransje.
Men Rolstad hadde vært i sterk tvil. Han rådførte seg med en annen kartlegger. De gikk sammen i skogen.
Kollegaen var tydelig:
Store naturverdier fantes – også på Vikåsen.
Rolstad sa seg etter hvert delvis enig. Men uten å bruke den oransje fargestiften.
Og uten å innlemme Vikåsen i det grommeste selskapet.
En skog der han selv hadde funnet to truede arter.
Funn han lot være å registrere.
Rolstad overrasket kollegaen med en uttalelse:
Det dreide seg om en stor grunneier ved Follsjå. Det var uaktuelt for ham å godta vern.
På Vikåsen skulle det skje ting som skapte overskrifter.
Den barberte åsen
Vikåsen, 2019.
Hogstmaskinene durte inn i skogen. De tok et skikkelig jafs.
Barberte åskammen.
Kun tretuster sto igjen.
Blafrende enslige furuer på et glissent brunt jorde.
Turgåere oppdaget snauhogsten. Biologer og miljøforkjempere hadde jo varslet.
Det kunne være unike verdier her. Som de mente skulle ha vært fanget opp før hogst.
Striden om Follsjås skoger tok full fyr.
Næringens dokumentasjon
Naturvernforbundet krevde dokumentasjon. De ville vite hva næringen sjekket. Og hvordan.
Ingen miljødata var registrert. Ikke artsfunn eller naturtype.
Heller ikke rapport fantes.
Sjefene i AT Skog og Nortømmer la frem dette:
«Dokumentasjonen her er et omforent møtereferat ... ».
Altså, et skriv de var enige om.
Her siterte de fagpersonen:
«Rolstad karakteriserte det området som er markert med orange, som et av de mest verneverdige arealer han hadde befart i Norge».
Dokumentasjonen kunne ha vært «noe grundigere», vedgikk de:
«I ettertid kan en se at det kunne være hensiktsmessig ( ...).»
Men reglene krevde ingen rapport. Selv for et av Norges mest verneverdige arealer.
Hogst i det oransje området kom i konflikt med verneverdiene.
Herfra kunne det ikke kjøpes tømmer.
Verneverdier fantes også på utsiden av det oransje området.
«(...) likevel mindre enn innenfor».
Litt senere laget næringen et mer
presist kart.
Utenfor det avmerkede området var det opp til skogeierne selv, skrev de.
De måtte ta stilling til om de ville verne frivillig eller hogge. Som for snauhogde Vikåsen.
Tømmeret derfra ble solgt med PEFC-merke, bransjens grønne stempel.
Sommeren etter hogsten gnistret det i kvisthaugen.
Fant truede arter
Vikåsen, 2020.
Biofokus med Sigve Reiso var tilbake på Vikåsen.
Hogstflaten skulle sjekkes.
Skogsjef Erling Bergsaker fra Norskog, eier av Nortømmer, var med.
Det samme var Naturvernforbundet. De hadde gitt Biofokus detektiv-jobben.
Trioen gikk sammen over den glisne åsen.
Tømmeret var for lengst borte.
Død ved kappet opp.
Noe kjørt i stykker.
Mer enn året hadde gått siden hogsten.
Likevel, Reiso fant raskt spor etter sju rødlistede arter i avfallet.
Blant disse to truede arter.
En av disse antatt utdødd.
Aftenposten var på slep. De pirket i hogsten. Stående ved stubbene gikk skogsjef Bergsaker i forsvar.
De hadde ikke visst om artene på Vikåsen, uttalte han til avisen, og om de hadde visst, ville de ikke hogd, siterte de han.
- Les nederst: – Tviler på at Vikåsen var verneverdig, sier Bergsaker til NRK.
De hadde sjekket Vikåsen, sa skogsjefen.
Han viste til den biologiske rådgiveren de hyret, Rolstad.
Beskjeden var klar:
Det ble ikke «funnet spesielle grunner til at Vikåsen ikke kunne hogges».
Skogsjefen tilføyde at alt var i tråd med krav og regler.
- Les nederst: – Mitt råd var å jobbe for å verne Vikåsen, sier Rolstad til NRK.
Dagsavisen løftet en litt annen versjon.
«Som å brenne Osebergskipet», lød overskriften.
Naturvernforbundet klaget til revisjonsfirmaet, som vurderer om regler og krav følges ved hogst.
De krevde Nortømmers grønne sertifikat på et fat.
Om Rolstad, den biologiske rådgiveren, skrev de blant annet:
«Siden vedkommende ikke er utdannet biolog, må det likevel stilles spørsmål ved kompetansen på de aktuelle naturtypene».
Revisjonsfirmaet var uenig.
Næringen hadde fulgt reglene, som de i stor grad former selv.
Det var ikke grunnlag for å trekke sertifikatet.
De takket høflig for klagen.
De unike skogene
Miljøforkjemperne fryktet sviktende kunnskap skulle føre til tap av flere skoger.
Tap av viktig natur.
Sigve Reiso og Biofokus samlet all kjent informasjon om skogene i en rapport.
Der avgrenset de åtte, delvis sammenhengende skogområder. Alle pekt ut med høye naturverdier.
Lavtliggende, gamle, brannpåvirkede og artsrike.
Blant disse, Ongelåsen.
Flere titalls sjeldne, sårbare eller truede arter knyttet seg til skogene, påpekte Biofokus.
Disse levde på død ved av furu, gran og gammel einer.
Skroll bortover. Se noe av livet på død ved:
Mer kartlegging ville vise flere sjeldne arter. Ikke minst insekter.
Furuskoger som ved Follsjå var knapt å se i Norden, påpekte Reiso.
Trolig måtte vi til Karelen i Russland for likt landskap.
Ved Follsjå fantes naturskog. Skog som ikke var flatehogd. Skog folk hadde forsynt seg mindre av.
Eldgamle trær og døde stokker.
Trær med rester og arr etter branner. Helt fra 1500-tallet til i dag.
På trærne klamret sårbare og truede arter seg til livet.
Reiso så sølv glitre i grønne skoger.
Skogens sølv
Sølvgrå, døde furuer. Finnene kalte dem kelo. Rester av trær som levde livet ut. Og ble stående døde. I hundrevis av år.
Som denne gamle furufruen. Skakk, etter sin solnedgang.
Sølvspiret krummet seg mot skogens grunn.
Skogens eldgamle mor hadde et langt liv bak seg. Mange år foran seg. Som død – med liv i seg.
Skroll bortover – se hennes livssyklus:
I rapporten om Follsjå bekymret Reiso seg for disse eldste trærne.
Han beskrev funn av død ved.
«... som er kjørt over av tunge maskiner ...»
Historie kappet i biter.
Trær som skulle ha fått falt naturlig.
Blitt liggende. Gitt arter liv.
Biologen skildret eldre furuskog som kunne bli erstattet av plantede trær.
Bestander av trær med samme alder. Tett i tett. Dyrket for å hogges som unge.
Han fryktet furu ble skiftet med gran, at mylderet av liv ble fortrengt.
Reiso og Biofokus så en annen fare bak stubbene.
Sviktende kunnskap om de unike skogene. At næringens kartlegging ikke strakk til.
Skoger under radaren
De pekte på huller i skogbrukets grønne grunnmur. Næringens miljøregistreringer, kalt MiS.
Svært få viktige områder var fanget opp, hevdet Biofokus.
Gammel furuskog med død ved var spesielt oversett.
Landskapet trengte raskt en helhetlig og bedre kartlegging, mente de.
En kartlegging som fanget opp flere viktige levesteder for artene.
Tunge eksperter ba statsråden dra til Follsjå og se de utsatte verdiene.
To forskere fra statlige Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) skrev i avisen Nationen.
«Brannpåvirket furuskog har gått under radaren». De påpekte:
Heller ikke næringens egen kartlegging fanget opp slik skog.
Avdekket misforhold
Næringen ville sjekke kvaliteten på egne miljøregistreringer.
To Follsjå-områder kartlagt i 2009 ble valgt. Gamle og nye kartlegginger ble sammenliknet.
Forskere fra statlige Nibio vurderte resultatet. Rapporten kom i 2021:
Den nye registreringen viste et mye større område med viktige livsmiljøer for artene.
Nærmere tre ganger større.
Biofokus markerte det slik på egen nettside:
«Nibio bekrefter at skogbrukets egen miljøkartlegging i Follsjå ikke holder mål».
Sigve Reiso følte det som en liten faglig seier. Men da han studerte hogstene nærmere, kjente han igjen på skogens uro.
At en del områder ble definert verneverdige, stanset ikke hogsten på andre teiger. I skoger han anså som verdifulle
Hogstmaskiner var i front der kappløpet sto.
På skogsmarkene.
Hjemmet som forsvant
Mai 2022.
Tilbake igjen til Ongelåsen, som har blitt til nakenåsen.
Follsjå ligger der med en ny avkledd, brakk, brunbarket flate.
Sigve Reiso kneler i kvistene. Han finstuderer barkbiten. Jakter en siste rest av håp.
Det må være sporene etter den gjenoppståtte. Billen som knapt har vært sett på hundre år.
Billen man trodde var utryddet fra traktene.
Så sjeldent er insektet, at det ikke har fått eget norsk navn. Det latinske krøller seg som en krokete furu:
«Orthotomicus longicollis».
Nå er det spor etter den midt i hogsten. Han holder på barkbiten i fingrene.
Ser gangene den har gnagd. Snirklende over barken.
Mønsteret minner om skrift fra oldtiden. Alle biller gnager et eget mønster.
Denne lager ganger. Disse blir levesteder for andre sårbare innbyggere her.
Billen trives i gamle furuer. I det lune lavlandet. I brannpåvirket skog. Som her ved Follsjå.
Men flatehogst og nyplanting av gran gjør den sterkt truet.
Levesteder kappes i biter.
Reiso skuer utover det nakne landskapet. Et område han i Follsjå-rapporten rangerte som nasjonalt viktig.
Ongelåsen var ikke grundig sjekket. Men nok til å være føre var, mener Reiso.
Gnag etter den sterkt truede billen var sett. Og det på et par titalls trær.
Der biolog Reiso så naturverdier, har næringen sett vanlig furuskog.
Næringen hadde ikke funnet viktige livsmiljøer akkurat her. Ingen bosteder å skåne.
- Les nederst: – Hogsten var i tråd med kravene, sier AT skog.
Kvister, stubber, pinneved, barkbiter ligger igjen på adressen.
Reiso finner kun spor – ingen bille i live. Det han vurderte som naturskog, er borte.
Han tviler på at slike skoger gjenskapes.
Et kvarters gåtur unna hogsten. Her står trær, ennå. Og her sporer Reiso et nytt bosted.
Billen ser først ut til å klore seg fast i barken. Men også denne har reist til de evige skogsmarker.
NRKs fotograf tar bilde.
Her ser du den sterkt truede arten.
Svart. Hårete. Ruglete.
Død.