Sigve tar seg til hodet i fortvilelse.

Kampen for de unike skogene

Sigve Reiso står med beina plantet i hogstavfall.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Mai 2022.

Fortvilet tar han seg til pannen. Det er stille etter hogsten. Han orker knapt å løfte blikket.

Reiso vet at skogene rundt ham myldrer av liv.

For ham gjør synet vondt.

Stubbe etter stubbe. Hauger med kvister. Pinneved. Stokk på stokk. Brede og dype hjulspor.

Der furuskogen levde, ser biologen nå ødemark.

Sigve Reiso står foran store kjørespor etter hogsmaskinene i Ongelåsen, Follsjå.

NATUR-KARTLEGGER: Biolog Sigve Reiso jobber for Biofokus.

NATUR-KARTLEGGER: Biolog Sigve Reiso jobber for Biofokus.

Nok en bit skog ved Follsjå i Telemark er borte.

Han trodde skogene var tryggere nå – etter det som før er avdekket.

Biologen har selv sendt næringen rapport. Varslet om mulige naturverdier. Inkludert på denne åsen.

Er det hogd med viten og vilje, spør han seg.

Han rister på hodet, kan ikke forstå det.

Ongelåsen, også.

Kart - Ongelåsen/Saurtjønn - ny

I naturskoger som ved Follsjå finnes rikt liv.

Små kryp, noen nær fortapt.

Vesener få ser.

De bor her.

Over hundre ulike sjeldne, sårbare og truede arter har adresse Follsjå.

Follsjå - Krokete kelofuru

GAMLE KROKETE FURUER: Biologen oppdaget et levende naturmuseum ved Follsjå for 14 år siden.

Follsjå - Gammel einer som ser ut som en demon

ELDRE EINER: I gamle, brannpåvirkede skoger. Med trær som hadde stått gjennom tider med pest og union.

Follsjå - Gammel furu i solnedgang

NATURVERDIER: Frivillige og biologer på tur har gjort over fem tusen funn av rødlistede arter i de eldre naturskogene.

Krokete kelo

MUSEUMSGJENSTAND: Gammel rest av det som en gang var et furutre.

Samtidig med rapporter om naturverdier og stadig flere artsfunn, forsvinner skog.

Global Forest Watch overvåker skog i verden. Under ser du utsnitt fra Follsjå-området.

De rosa flekkene indikerer skog som blir borte over fem år.

Enda et område er uten grønnfarge.

Reiso tenker på de som bodde her.

Han bøyer seg i ferske hogstrester.

Sigve Reiso sitter foran store kjørespor etter hogsmaskinene i Ongelåsen, Follsjå.

Han sitter til knes. Graver i kvisthaugen. Lirker vekk en barkbit på en dau stokk.

På undersiden ser han spor. Spor fra en skapning ingen inntil nylig hadde sett her på hundre år.

Krabaten de trodde var utdødd.

Kanskje finner han en – i live.

Det grønne varselet

Høsten 2017.

Varselet var skrevet med fete grønne bokstaver.

Sabima var avsender. De samler biologiske foreninger og jobber for å stanse tap av natur.

Nå slo de alarm om unike skoger ved Follsjå:

«Artsmangfoldet er eksepsjonelt rikt ( ...) inkludert mange meget sjeldne og flere internasjonalt sjeldne arter.»

Fargerik naturskog med gulaktig lav, grønne busker, døde trær og levende trær. Follsjå, furuskog.

ALARM: Sabima krevde omfattende kartlegging av fagbiologer.

ALARM: Sabima krevde omfattende kartlegging av fagbiologer.

Sabima mente næringens egen kartlegging «har vist seg å være uegnet til å fange opp naturverdiene».

De avmerket et større område med tykk rød strek.

Kart - Sabimas markering - ny

«INTERNASJONALE VERNEVERDIER», skrev Sabima om Tjåga-området. Grafikk laget av NRK på bakgrunn av Sabimas kart.

Her var allerede store og kjente naturverdier.

Frivillige hadde gjort hundrevis av funn. Det var sjanse for å finne langt mer av sjeldne arter. Budskapet var klart:

Området måtte sjekkes og tas vare på. Snarest.

Sabima orienterte også næringen direkte.

Reglene forpliktet skogbruket til å sjekke miljøet.

Før hogstmaskiner durte inn.

Støy ble det, like fullt.

Kjempe-einer

KJEMPE-EINER: Trolig hundrevis av år. På disse lever taiganål, smalhodenål og rosa tusselav.

MIS - Follsjå solnedgang #3 -einer

GROV EINER: Kjempe-einerens lillebror.

Follsjå - arter #8

SÅRBAR ART: Smalhodenål trives på grove einer. De er like store som gamle skjebbstubber.

De oransje strekene

Sommeren 2018.

Selskapene AT Skog og Nortømmer hyret inn en fagperson.

Erlend Rolstad kaller seg «skogfaglig rådgiver». Han er ikke utdannet biolog.

Rolstad viser til lang skogfaglig erfaring. Biolog er ikke en beskyttet tittel.

Og næringen godkjenner sine egne fagpersoner. De omtalte Rolstad som en «uavhengig og dyktig biolog».

Han gikk i området Sabima pekte ut ved Follsjå.

Han tok for seg kartet Sabima mente hadde store verdier.

Det var markert med tykk rød strek.

Kart - Næringens oransje markering - ny

MINDRE OMRÅDE: Her er ser du hvor mye næringen snevret inn området. Grafikk laget av NRK på bakgrunn av næringens egen dokumentasjon.

Med oransje farge snevret Rolstad inn. Grovt sett til det han anså mest verneverdig.

Rolstad fant også «meget høy verneverdi, på nasjonalt og internasjonalt nivå» i deler av området.

Han reduserte likevel området betydelig i forhold til Sabimas markering.

Vikåsen endte utenfor det oransje.

Men Rolstad hadde vært i sterk tvil. Han rådførte seg med en annen kartlegger. De gikk sammen i skogen.

Kollegaen var tydelig:

Store naturverdier fantes også på Vikåsen.

Rolstad sa seg etter hvert delvis enig. Men uten å bruke den oransje fargestiften.

Og uten å innlemme Vikåsen i det grommeste selskapet.

En skog der han selv hadde funnet to truede arter.

Funn han lot være å registrere.

Lys brannstubbelav - de kan minne om små poppete popcorn på kull

TRUET: Rolstad fant mørk og lys brannstubbelav (bildet). Vokser kun på forkullet furuved. NRKs fotograf har dokumentert akkurat denne her.

TRUET: Rolstad fant mørk og lys brannstubbelav (bildet). Vokser kun på forkullet furuved. NRKs fotograf har dokumentert akkurat denne her.

Rolstad overrasket kollegaen med en uttalelse:

Det dreide seg om en stor grunneier ved Follsjå. Det var uaktuelt for ham å godta vern.

På Vikåsen skulle det skje ting som skapte overskrifter.

Den barberte åsen

Vikåsen, 2019.

Hogstmaskinene durte inn i skogen. De tok et skikkelig jafs.

Barberte åskammen.

Kun tretuster sto igjen.

Vikåsen
Foto: Sigve Reiso

Blafrende enslige furuer på et glissent brunt jorde.

Turgåere oppdaget snauhogsten. Biologer og miljøforkjempere hadde jo varslet.

Det kunne være unike verdier her. Som de mente skulle ha vært fanget opp før hogst.

Striden om Follsjås skoger tok full fyr.

Flathogst_Follsjå_2021_v2_2
Flathogst_Follsjå_2021_v2_1

Næringens dokumentasjon

Naturvernforbundet krevde dokumentasjon. De ville vite hva næringen sjekket. Og hvordan.

Ingen miljødata var registrert. Ikke artsfunn eller naturtype.

Heller ikke rapport fantes.

Sjefene i AT Skog og Nortømmer la frem dette:

«Dokumentasjonen her er et omforent møtereferat ... ».

Altså, et skriv de var enige om.

Her siterte de fagpersonen:

«Rolstad karakteriserte det området som er markert med orange, som et av de mest verneverdige arealer han hadde befart i Norge».

Follsjå, død furutrestokk sin siste reis før den forsvinner under bakken.

SISTE REIS: Et furutres siste reis før det blir jord. Det levde trolig i flere hundre år, før det ble liggende dødt i enda flere hundre.

SISTE REIS: Et furutres siste reis før det blir jord. Det levde trolig i flere hundre år, før det ble liggende dødt i enda flere hundre.

Dokumentasjonen kunne ha vært «noe grundigere», vedgikk de:

«I ettertid kan en se at det kunne være hensiktsmessig ( ...).»

Men reglene krevde ingen rapport. Selv for et av Norges mest verneverdige arealer.

Hogst i det oransje området kom i konflikt med verneverdiene.

Herfra kunne det ikke kjøpes tømmer.

Kart - Næringens oransje alene -ny

Grafikk laget av NRK på bakgrunn av næringens dokumentasjon.

Verneverdier fantes også på utsiden av det oransje området.

«(...) likevel mindre enn innenfor».

Litt senere laget næringen et mer presist kart.

Utenfor det avmerkede området var det opp til skogeierne selv, skrev de.

De måtte ta stilling til om de ville verne frivillig eller hogge. Som for snauhogde Vikåsen.

Tømmeret derfra ble solgt med PEFC-merke, bransjens grønne stempel.

Sommeren etter hogsten gnistret det i kvisthaugen.

Fant truede arter

Vikåsen, 2020.

Biofokus med Sigve Reiso var tilbake på Vikåsen.

Hogstflaten skulle sjekkes.

Skogsjef Erling Bergsaker fra Norskog, eier av Nortømmer, var med.

Det samme var Naturvernforbundet. De hadde gitt Biofokus detektiv-jobben.

Follsjå

OPPDRAG: Sigve Reiso sjekket hogsten, her er han på vei over Vikåsen med følget.

Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten

Trioen gikk sammen over den glisne åsen.

Tømmeret var for lengst borte.

Død ved kappet opp.

Noe kjørt i stykker.

Vikåsen
Foto: Sigve Reiso / Sigve Reiso

Mer enn året hadde gått siden hogsten.

Likevel, Reiso fant raskt spor etter sju rødlistede arter i avfallet.

Blant disse to truede arter.

En av disse antatt utdødd.

Aftenposten var på slep. De pirket i hogsten. Stående ved stubbene gikk skogsjef Bergsaker i forsvar.

De hadde ikke visst om artene på Vikåsen, uttalte han til avisen, og om de hadde visst, ville de ikke hogd, siterte de han.

  • Les nederst: Tviler på at Vikåsen var verneverdig, sier Bergsaker til NRK.
Follsjå

FORKLARTE: Å lete etter arter «blir litt som du finner det du leter etter», sa Norskogs Erling Bergsaker (midten). Til venstre, Gjermund Andersen, Naturvernforbundet. Bak til høyre: Sigve Reiso, Biofokus.

Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten

De hadde sjekket Vikåsen, sa skogsjefen.

Han viste til den biologiske rådgiveren de hyret, Rolstad.

Beskjeden var klar:

Det ble ikke «funnet spesielle grunner til at Vikåsen ikke kunne hogges».

Skogsjefen tilføyde at alt var i tråd med krav og regler.

  • Les nederst: Mitt råd var å jobbe for å verne Vikåsen, sier Rolstad til NRK.
Follsjå
Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten

Dagsavisen løftet en litt annen versjon.

«Som å brenne Osebergskipet», lød overskriften.

- Som å brenne opp Osebergskipet - Faksimile
Faksimile: Dagsavisen

Naturvernforbundet klaget til revisjonsfirmaet, som vurderer om regler og krav følges ved hogst.

De krevde Nortømmers grønne sertifikat på et fat.

Om Rolstad, den biologiske rådgiveren, skrev de blant annet:

«Siden vedkommende ikke er utdannet biolog, må det likevel stilles spørsmål ved kompetansen på de aktuelle naturtypene».

Revisjonsfirmaet var uenig.

Næringen hadde fulgt reglene, som de i stor grad former selv.

Det var ikke grunnlag for å trekke sertifikatet.

De takket høflig for klagen.

De unike skogene

Miljøforkjemperne fryktet sviktende kunnskap skulle føre til tap av flere skoger.

Tap av viktig natur.

Follsjå, Sigve viser frem en gammel stamme med brannspor fra 1700-tallet

KUNNSKAP: Sigve Reiso har gjennom over 15 år skaffet seg kunnskap om Follsjås skoger. Her finner spor etter brann på en gammel stamme.

KUNNSKAP: Sigve Reiso har gjennom over 15 år skaffet seg kunnskap om Follsjås skoger. Her finner spor etter brann på en gammel stamme.

Sigve Reiso og Biofokus samlet all kjent informasjon om skogene i en rapport.

Der avgrenset de åtte, delvis sammenhengende skogområder. Alle pekt ut med høye naturverdier.

Lavtliggende, gamle, brannpåvirkede og artsrike.

Blant disse, Ongelåsen.

Kart - åtte markeringer - ny2

Grafikk laget av NRK på bakgrunn av Biofokus sin avmerking.

Flere titalls sjeldne, sårbare eller truede arter knyttet seg til skogene, påpekte Biofokus.

Disse levde på død ved av furu, gran og gammel einer.

Skroll bortover. Se noe av livet på død ved:

Grå, slitt og skakk furu lener seg mot en bergvegg. Den er flere hundre år gammel.

Den skakke tippoldemoren spirte kanskje for noen hundre år siden.

Follsjå  arter 4

Nær truet furuskjell lever på den døde tippeoldemor-veden.

Follsjå  arter 1

Soppen furuplett bryter ned veden.

Follsjå  arter 2

Sårbar furugnagbille må ha tett med død ved.

Mer kartlegging ville vise flere sjeldne arter. Ikke minst insekter.

Furuskoger som ved Follsjå var knapt å se i Norden, påpekte Reiso.

Trolig måtte vi til Karelen i Russland for likt landskap.

Ved Follsjå fantes naturskog. Skog som ikke var flatehogd. Skog folk hadde forsynt seg mindre av.

Eldgamle trær og døde stokker.

Inntørket gammelt tre med brannspor fra middelalderen. Follsjå

SPOR FRA BRANN: Et inntørket, gammelt tre med gamle brannspor.

SPOR FRA BRANN: Et inntørket, gammelt tre med gamle brannspor.

Trær med rester og arr etter branner. Helt fra 1500-tallet til i dag.

På trærne klamret sårbare og truede arter seg til livet.

Reiso så sølv glitre i grønne skoger.

Skogens sølv

Sølvgrå, døde furuer. Finnene kalte dem kelo. Rester av trær som levde livet ut. Og ble stående døde. I hundrevis av år.

Som denne gamle furufruen. Skakk, etter sin solnedgang.

Krokete kelofuru, kelo-tre står som et slitt gammelt spir. Sølvgrå i fargen, flere hundre år gammel.

Sølvspiret krummet seg mot skogens grunn.

Skogens eldgamle mor hadde et langt liv bak seg. Mange år foran seg. Som død – med liv i seg.

Skroll bortover – se hennes livssyklus:

Furu 0-180 år

Dette er slik vi oftest ser henne. Fra ung til voksen, 0-200 år. Hogges normalt som ung.

Gammelfuru

Før døden. Mellom 200-600 år. Mange sjeldne og truede arter må ha slike trær.

Gammel død kelofuru

Etter flere hundre år. Hun står som død furu. En rekke lavarter trenger skogens sølv.

Nylig liggende død kelofuru

Liggende, død furu. Sopp og insekter bryter henne sakte ned.

Gammel liggende død kelofuru. Bare en forhøyning i vegetasjonen

Begravet på skogens bunn. Babyfuru spirer på det døde treet. Sirkelen kan ta opp til tusen år.

I rapporten om Follsjå bekymret Reiso seg for disse eldste trærne.

Han beskrev funn av død ved.

«... som er kjørt over av tunge maskiner ...»

Historie kappet i biter.

Trær som skulle ha fått falt naturlig.

Blitt liggende. Gitt arter liv.

MIS - Sigve - Follsjå sommer #3

BEKYMRET: Kontinuitet på mange hundre år kunne forsvinne med flatehogst, påpekte Reiso.

Biologen skildret eldre furuskog som kunne bli erstattet av plantede trær.

Bestander av trær med samme alder. Tett i tett. Dyrket for å hogges som unge.

Han fryktet furu ble skiftet med gran, at mylderet av liv ble fortrengt.

Follsjå granskogen er i ferd med å spise opp en flere hundre år gammel stubbe med brannspor fra middelalderen

ENSLIG SJEL: En gammel furu-rest, omringet av plantet ung gran.

ENSLIG SJEL: En gammel furu-rest, omringet av plantet ung gran.

Reiso og Biofokus så en annen fare bak stubbene.

Sviktende kunnskap om de unike skogene. At næringens kartlegging ikke strakk til.

Skoger under radaren

De pekte på huller i skogbrukets grønne grunnmur. Næringens miljøregistreringer, kalt MiS.

Svært få viktige områder var fanget opp, hevdet Biofokus.

Gammel furuskog med død ved var spesielt oversett.

MIS - Follsjå solnedgang #1

TERRENG OG KART: De mange artsfunnene i terrenget harmonerte ikke med livsmiljøene næringen registrerte på kartet, mente miljøforkjempere.

Landskapet trengte raskt en helhetlig og bedre kartlegging, mente de.

En kartlegging som fanget opp flere viktige levesteder for artene.

Tunge eksperter ba statsråden dra til Follsjå og se de utsatte verdiene.

To forskere fra statlige Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) skrev i avisen Nationen.

Brannherjet furuskog har gått under radaren - Faksimile
Faksimile: Nationen

«Brannpåvirket furuskog har gått under radaren». De påpekte:

Heller ikke næringens egen kartlegging fanget opp slik skog.

Avdekket misforhold

Næringen ville sjekke kvaliteten på egne miljøregistreringer.

To Follsjå-områder kartlagt i 2009 ble valgt. Gamle og nye kartlegginger ble sammenliknet.

Forskere fra statlige Nibio vurderte resultatet. Rapporten kom i 2021:

Den nye registreringen viste et mye større område med viktige livsmiljøer for artene.

Nærmere tre ganger større.

Biofokus markerte det slik på egen nettside:

«Nibio bekrefter at skogbrukets egen miljøkartlegging i Follsjå ikke holder mål».

Follsjå - død ved i solnedgang

DØD VED: Viktig for at livet skal gå sin rundgang i skogene.

DØD VED: Viktig for at livet skal gå sin rundgang i skogene.

Sigve Reiso følte det som en liten faglig seier. Men da han studerte hogstene nærmere, kjente han igjen på skogens uro.

At en del områder ble definert verneverdige, stanset ikke hogsten på andre teiger. I skoger han anså som verdifulle

Hogstmaskiner var i front der kappløpet sto.

På skogsmarkene.

Kart - Ongelåsen/Saurtjønn - ny

Hjemmet som forsvant

Mai 2022.

Tilbake igjen til Ongelåsen, som har blitt til nakenåsen.

Follsjå ligger der med en ny avkledd, brakk, brunbarket flate.

Sigve Reiso kneler i kvistene. Han finstuderer barkbiten. Jakter en siste rest av håp.

Det være sporene etter den gjenoppståtte. Billen som knapt har vært sett på hundre år.

Follsjå  hogst 4

«NASJONALT VERDIFULL»: Brannpåvirket naturskog med jevn forekomst av død ved. Slik så Reiso området – før hogst.

«NASJONALT VERDIFULL»: Brannpåvirket naturskog med jevn forekomst av død ved. Slik så Reiso området – før hogst.

Billen man trodde var utryddet fra traktene.

Så sjeldent er insektet, at det ikke har fått eget norsk navn. Det latinske krøller seg som en krokete furu:

«Orthotomicus longicollis».

Nå er det spor etter den midt i hogsten. Han holder på barkbiten i fingrene.

Ser gangene den har gnagd. Snirklende over barken.

Gnagespor etter longicollis-billen

IKKE UTDØDD: Gnag etter billen som er gjenoppdaget ved Follsjå. Før 2019 var det gjort kun ett ett funn i Norge, ved Kongsberg, tidlig på 1900-tallet.

IKKE UTDØDD: Gnag etter billen som er gjenoppdaget ved Follsjå. Før 2019 var det gjort kun ett ett funn i Norge, ved Kongsberg, tidlig på 1900-tallet.

Mønsteret minner om skrift fra oldtiden. Alle biller gnager et eget mønster.

Denne lager ganger. Disse blir levesteder for andre sårbare innbyggere her.

Billen trives i gamle furuer. I det lune lavlandet. I brannpåvirket skog. Som her ved Follsjå.

Men flatehogst og nyplanting av gran gjør den sterkt truet.

Levesteder kappes i biter.

Reiso skuer utover det nakne landskapet. Et område han i Follsjå-rapporten rangerte som nasjonalt viktig.

Ongelåsen var ikke grundig sjekket. Men nok til å være føre var, mener Reiso.

Gnag etter den sterkt truede billen var sett. Og det på et par titalls trær.

Der biolog Reiso så naturverdier, har næringen sett vanlig furuskog.

Næringen hadde ikke funnet viktige livsmiljøer akkurat her. Ingen bosteder å skåne.

  • Les nederst: – Hogsten var i tråd med kravene, sier AT skog.
Hogstflate som ser ut som et månelandskap. Alle trærne er hogget, dype kjørespor i landskapet

ONGELÅSEN. Uten sin grønne drakt.

ONGELÅSEN. Uten sin grønne drakt.

Kvister, stubber, pinneved, barkbiter ligger igjen på adressen.

Reiso finner kun spor ingen bille i live. Det han vurderte som naturskog, er borte.

Han tviler på at slike skoger gjenskapes.

Et kvarters gåtur unna hogsten. Her står trær, ennå. Og her sporer Reiso et nytt bosted.

Billen ser først ut til å klore seg fast i barken. Men også denne har reist til de evige skogsmarker.

NRKs fotograf tar bilde.

Her ser du den sterkt truede arten.

Svart. Hårete. Ruglete.

Død.

Bille på vei til Ongelåsen

DØD: Den svarte billen rikker seg ikke og er død når vi finner den. Arten er sterkt truet med et begrenset og oppdelt utbredelsesområde.