Dekket truet art med store mengder slam – godtar ikke millionbot

De visste at den truede arten levde i elvene. For å beskytte elven og ikke å kjøre elvemuslingene i stykker ble det laget broer av tømmer.

Men det var ikke nok da tunge maskiner rullet inn i skogen i Indre Fosen.

Grunnen forvitret ved brofestene. Jord og partikler rant ut i elveløpet.

Basseng med gjørme

Statsforvalteren i Trøndelag fikk et anonymt tips høsten 2020. De fikk tilsendt bilder av dype kjørespor etter hogstmaskiner.

Fylkesskogmesteren og miljøeksperter rykket ut. De dokumenterte selv hendelsen.

Det hadde dannet seg basseng med gjørmevann, som brast.

Store mengder løsmasser rant i elven. Slam la seg over bostedene til elvemuslingen.

Statsforvalteren vurderte inngrepet som omfattende og anmeldte hogsten.

Skogeierandelslaget, Allskog, mener de tok hensynet de skulle ta. De peker på krevende vær som årsaken til hendelsen.

De viser også til miljøundersøkelsen. Slik de forstår saken, er det ikke påvist skade på elvemuslingen i vassdraget.

Nå ender kanskje saken i retten.

• Les Allskogs fyldige svar nederst.

Vurderer å teste loven

NRK rettet nylig søkelyset mot skogbruksloven fra 2005. Loven med forskrifter regulerer skogsdriften. Den er også ment å beskytte miljøet.

NRKs og Økokrims gjennomgang viste at ingen er dømt for ulovlig hogst. De fleste saker henlegges. Det kan skje med elvemusling-saken også. For Allskog avviser bøtene.

Men nå vurderer politijurist Amund Sand i Trøndelag å teste ut forskriften om bærekraftig skogbruk, som er knyttet til loven.

Og la domstolen avgjøre saken.

– Ingen har prøvd forskriften og den rettslige verdien av standarden den viser til. Dette har også skognæringen sagt de ønsker, sier Sand.

Men han ser også en annen mulig utgang:

Politiet finner ut at regelverket er for uklart og lar saken ende i haugen av henlagte skogsaker.

Rammet elvens vaktmester

Muslingene lå tett i det hardest rammede elveløpet.

De lå delvis dekket av slammet. Enkelte lå begravd. Ikke bare naturlig, men også i mudder.

Fylkesskogmester Trond Rian gravde selv opp en elvemusling – begravd under ti centimeter gjørme.

Den rammede var vassdragenes vaktmester. En gang så attraktiv og jaktet, at navnet måtte endres.

Elveperlemusling ble den kalt, siden den kan inneholde perler.

Den lever halvveis nedgravd i bunnen. Evner å filtrere vann effektivt. Én elvemusling kan alene rense opp mot 50 liter i døgnet.

– En mer alvorlig sak

Statsforvalteren mente det kunne være brudd på flere lover og skrev:

«At hogsten ble videreført i minst tre uker etter at man først så tydelig misfarging av vannet, gjør dette til en mer alvorlig sak.»

Og de skrev:

«Vi ber om at politiet bruker det regelverk de mener er mest aktuelt.»

Elvemuslingen er rødlistet i hele Europa. Norske elver huser 40 prosent av arten. Nær en firedel av alle elver der muslingen lever finnes i vårt land.

Derfor har vi et ekstra ansvar.

De fleste bor i trønderske elver. Derfor gravde miljøteamet i Trøndelag politidistrikt allerede i saken.

De hadde startet å etterforske på eget initiativ og valgte bevisst å bruke skogbruksloven.

«Miljømessig uforsvarlig»

Politijurist Amund Sand mente skogsdriften var «miljømessig uforsvarlig». I strid med forskriften om bærekraftig skogbruk.

Denne forskriften, knyttet til skogbruksloven, viser videre til regler næringen selv er ledende i å lage.

En såkalt bransjestandard. Økokrim har pekt på et vagt lovverk. Politijurist Amund Sand er enig.

– Den rettslige betydningen av en slik standard er usikker. Det kreves klarhet innen strafferett, påpeker han.

Likevel vurderer han altså å teste elvemusling-saken.

Han la til grunn omfattende kjøreskader.

Elvemuslingen er spesielt sårbar for akkurat slam.

Skadene

Forsker Bjørn Mejdell Larsen undersøkte vassdraget måneden etter at skadene ble varslet.

I stille deler av elven tråkket han ut i en miks av slam, jord og sand.

– Foten forsvant fullstendig, sier han.

Eksperten så voksne muslinger dekket av samme blanding med gjørme.

– Avrenningen fra hogstflaten lå som et teppe på elvebunn og muslinger.

Forskeren anslår overfor NRK at mellom 7000 og 8400 elvemuslinger ble direkte berørt av nedslammingen.

Han fant ikke økt dødelighet for de eldste muslingene, som ikke ble fullstendig begravd.

Men i rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) skrev han:

« ... i verste fall kan flere årsklasser helt eller delvis ha forsvunnet i tilknytning til deler av vassdraget.»

Til NRK sier forskeren i dag:

– Det er usikkert hvordan det gikk med de voksne muslingene som sto dypt nede i elvegrusen, og de unge muslingene som lever nedgravd i elvegrusen.

Med artens livssyklus kan det ifølge forskeren ta flere år før omfanget av skader er kjent.

Statsforvalteren påla også Allskog å gjøre en miljøundersøkelse. De klagde på dette – uten å vinne fram.

Sweco fikk oppdraget. Konsulentene trakk frem en gradvis forbedring i vassdraget året etter hendelsen.

De voksne muslingene greide seg.

Samtidig:

« ... forholdene for ung elvemusling har vært gjennom en negativ periode (...) spesielt med tanke på nedslamming».

Straffen

Lovverket peker på skogeier som direkte ansvarlig for det som skjer i skogen. Ikke de som sørger for driften. Ikke de som hogger. Proffe selskaper og entreprenører.

Skogeierne skal passe på:

«Skogeigaren skal sjå til at dei som gjer arbeid i skogen rettar seg etter lova og forskriftene», heter det.

Men politijurist Amund Sand ville også holde Allskog og dets entreprenørselskap ansvarlige.

– Selskapene har stor innflytelse på skogsdriften, påpeker han.

Politijuristen utstedte derfor flere bøter. Allskog fikk to på til sammen én million kroner.

Grunneierne fikk bøter på 10.000 kroner.

Økokrims oversikt viser kun fem bøter etter skogbruksloven siden 2005. Disse er på 82.000 kroner til sammen.

Bøter på en halv million kroner er mer normalt som straff for foretak. Straff tilpasses økonomisk evne.

Politijuristen mener at skadene i denne saken ikke representerer normalen for skogbruket.

Allskog: – Ikke påvist skade

Allskog bestrider at de har gjort noe straffbart. På spørsmål fra NRK om hvorfor foreleggene ikke godtas svarer organisasjonssjef Oddny Estenstad slik:

«Slik vi forstår saken, er det ikke påvist skade på elvemuslingen i vassdraget. I tillegg skyldes hendelsen svært krevende værforhold og uforutsette konsekvenser i forhold til dette. Derfor har man ikke godtatt bøtene.»

Allskog-sjefen sier hendelsen ble registrert som avvik hos dem.

• Les alle svarene deres under.