Hopp til innhold

Skogbruket bryter egne miljøregler – beholder det grønne sertifikatet

Gang på gang har de hogd skog som ikke skulle vært hogd, viser en gjennomgang NRK har gjort. Likevel har ingen selskap mistet bærekraft-stempelet.

Hogstmaskin i skogen

GRØNN HOGST: Hvert år hogges store områder skog i Norge. Noen ganger går det galt.

Foto: André Fagernæs-Håker / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,14 °C
Les mer  om klima

Siden 2015 har fire av de største selskapene i skognæringen fortalt om nesten 200 tilfeller av feilhogst: Spesielt viktig natur som skulle stå i fred, er hogd.

På tross av stadige brudd på egne regler er det ingen som har mistet stempelet som viser at de driver bærekraftig.

– Hele ordningen med miljøsertifikat undergraves om det er sånn at ingen mister sertifikatet for alvorlige brudd på standarden, mener tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Bakgrunn Noe skurrer i denne skogen: Her starter vår jakt på sannheten

Skogen i Vermedalen, sett fra luften

Miljøstandard skal garantere «grønt» tømmer

Miljømerket PEFC skal være en garanti for at tømmeret vi kjøper hos trelasthandlerne og papiret vi handler i bokhandelen kommer fra bærekraftig skogbruk.

Nesten alt skogbruk i Norge følger denne standarden.

Men hvordan vet vi at standarden blir fulgt?

PEFC-logo

DET GRØNNE MERKET: Miljøsertifiseringen som viser at produktet stammer fra bærekraftig skogbruk.

Foto: PEFC Norge

Det er skognæringen selv som skal si fra når de gjør noe galt.

Deretter skal et revisorfirma, leid inn av skogselskapene selv, vurdere det som har skjedd. Om revisorene mener bruddene er for mange og for alvorlige, kan de suspendere eller trekke tilbake sertifikatet til selskapet.

Da kan ikke selskapet lenger selge tømmeret sitt på vanlig måte.

Men dette skjer nesten aldri. Forrige – og eneste gang et selskap mistet sertifikatet sitt – var i år 2000.

Da fikk det som i dag heter Viken Skog miljømerket suspendert i noen måneder. Aftenposten avslørte blant annet at selskapet gang på gang brøt kravet om å registrere og bevare viktige naturområder, såkalte nøkkelbiotoper.

NRK vil vite: Hvor streng er bransjen med seg selv?

NRK har i det siste satt søkelyset på naturkrisen som finner sted i norske skoger. Skogbruk er en sentral årsak til at arter i skogen er truet.

Politiet forteller at de stanger hodet i treet når de etterforsker mulig miljøkriminalitet i skogen.

De henlegger de fleste saker etter skogbruksloven og peker på svakheter ved lovverket.

Skognæringen viser på sin side til at bransjens egne miljøregler, gjennom PEFC-standarden, er strengere enn lovverket.

Derfor ville NRK sjekke: Hvor strenge er egentlig bransjen med seg selv, gjennom denne PEFC-standarden?

Les også – Skjer det ikke ulovligheter i norsk skog?

Jon Atle Georgsen

Bransjens vanskelige tall

NRK har bedt om innsyn i avvikslister fra 2015 til 2022, fra de fire største skogseiersamvirkene i Norge: Viken Skog, AT Skog, Allskog og Glommen Mjøsen Skog.

Tallene vi fikk var vanskelige å sette sammen, men én ting er tydelig: En rekke ganger er det hogd skog som ikke skulle vært hogd.

  • Minst 56 ganger har selskapene rapportert om hogst i nøkkelbiotoper. Tallet kan være høyere da ikke alle sertifikatholderne kategoriserte avvikene på «nøkkelbiotop» før i 2020.
  • 53 av disse handler om hogst i én og én nøkkelbiotop. Men tre av de registrerte avvikene handler om mulige hogster av 20, 37 og 55 ulike nøkkelbiotoper. De fleste av disse hogstene kan ha skjedd før 2015, noen kan være gjort av andre selskap. Les forklaring i faktaboksen under.
  • I tillegg er det rapportert om 25 tilfeller av annen type hogst som ikke skulle funnet sted: Det er da hogd i eller ved rovfuglreir og i områder for tiurleik.
  • NRK har da ikke talt andre typer avvik som også kan ha negativ innvirkning på miljøet, slik som kjøreskader i terreng og at man ikke tar hensyn til vann.

Ingen av disse bruddene, av bransjen kalt avvik, har kostet noen av selskapene det grønne stempelet.

Hogst i nøkkelbiotop regnes ofte som et alvorlig avvik, vurdert som det høyeste på en skala fra én til tre.

Skogen

HOGST: I dette feltet i Øvre Eiker ble det hogd feil og en nøkkelbiotop ble ødelagt. «Det er mye som tyder på at vi her har flere brudd på skogbruksloven og bærekraftsforskriften», noterte skogbrukssjefen som var på befaring.

Foto: Jon Trygve Johnsen / Naturvernforbundet

Skogeierforbundet: Vi skal lære av feilene

Det er vanskelig å unngå feil når det er snakk om så mange tilfeller av hogst. Det sier direktør for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie.

I perioden som NRK har undersøkt, er det gjort mer enn 100.000 skoghogster, forteller han.

– Det viktige er at vi lærer av feilene og blir bedre. Avvikene gir oss verdifull informasjon om hvilke områder vi må bli bedre på.

Sørlie forteller at et prosjekt for å overvåke nøkkelbiotoper ved bruk av satellitt snart blir innført.

Det å miste eller bli midlertidig fratatt sertifikatet er en svært streng sanksjon, mener han. Da kan ikke tømmeret selges på vanlig måte.

– Uten sertifikat er det nær sagt umulig å drive virksomheten videre.

En sammenstilling av avvik, slik NRK har laget, er ikke nødvendigvis er en god målestokk på utvikling i miljøarbeidet, legger han til.

Direktør for skog og miljø i Norsk skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie

FAGDIREKTØR: Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skog og miljø i Norges Skogeierforbund, var med på befaring i Vermedalen i Telemark i fjor høst.

Foto: Ronald Hole Fossaskaret / NRK

PEFC Norge: Har ikke tall som viser forbedring

Har bransjen forbedret seg? Vi spør Thomas Husum om dette. Han er daglig leder av PEFC Norge, og samtidig rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Husum har ikke tall som viser om antall avvik har endret seg over tid. Den oversikten som NRK nå har laget – som viser brudd på PEFC sine regler – har PEFC Norge altså selv aldri laget.

Husum leser de årlige miljørapportene fra sertifikatholderne og gjennomgangen fra de eksterne revisorene. Når noen klager på hogst, skal PEFC Norge også få tilsendt disse.

Basert på dette mener Husum at det står ganske bra til. Uten at PEFC Norge faktisk kan legge frem tall som viser en bedring.

– Vårt inntrykk, basert på de årlige miljørapportene, de eksterne revisjonsrapportene og våre kalibreringssamlinger, er at det jobbes godt og at det er en god utvikling i sertifiseringsarbeidet.

Han mener det lave antallet inndratte sertifikater nettopp er et bevis på at selskapene følger opp avvik på en god måte.

– Det er ikke noe mål for PEFC Norge at sertifikater skal suspenderes. At ingen har blitt suspendert siden 2000 viser at sertifiseringsarbeidet tas på alvor og at sertifikatholderne er profesjonelle aktører som følger opp avvik på en måte som ekstern revisor er tilfreds med.

Nedbrutt død ved i skogen

DØDE TRÆR: Disse kan være bosted for rødlistete arter. Næringen skal ivareta slike levesteder.

Foto: André Fagernæs-Håker / NRK

Revisor: Å miste sertifikatet er ikke et mål

I Norge er det selskapene Intertek og Det Norske Veritas (DNV) som kan ta fra skogsamvirkene sertifikatene.

NRK har stilt selskapene en rekke spørsmål, blant annet hva som skal til for at sertifikatet blir inndratt.

Intertek vil ikke svare fordi opplysninger om kundene deres er konfidensielle.

Det Norske Veritas, ved pressesjef Anne Vandbakk, har ikke svart konkret på NRKs spørsmål. De har i stedet sendt oss et lengre svar.

Les våre spørsmål og DNV sitt svar i sin helhet lenger nede i saken.

Vandbakk forteller at PEFC-standarden er et forbedringsverktøy, der målet er å hjelpe bedriftene til å bli bedre.

Ikke at de skal miste sertifikatet.

– Derfor vil de som er motivert for å jobbe med avvik normalt få tid til å rette opp disse, slik at de møter kravene i standarden, og ønsket forbedring skjer.

Vandbakk presiserer at DNV aldri vil lukke et avvik før de har undersøkt hvilke tiltak bedriften faktisk har gjort.

Dermed vil det for de mer omfattende avvikene ta noe tid før bedriftene har på plass tilfredsstillende tiltak, og avviket kan lukkes.

Over de siste 20 årene vi har vært involvert i PEFC-sertifisering, har vi generelt sett opplevd en kontinuerlig forbedring i bransjen, legger Vandbakk til.

Elvestuen: – Undergraver ordningen

Ola Elvestuen (V) reagerer på NRKs funn. Den tidligere klima- og miljøministeren er engasjert i bærekraftig skogbruk.

I sommer ba han landbruksministeren svare på om det faktisk er straffbart å bryte kravene i PEFC-standarden.

Ola Elvestuen møter pressen på siste dag av klimatoppmøtet i Madrid.

VIL HA GJENNOMGANG: Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er sterkt kritisk til systemet som skal ivareta miljøet i skogen.

Foto: Milana Knezevic

Statsråden svarte at hun mener dagens ordning er fornuftig, men er enig i at formuleringene i lovverket kan være uklare.

Elvestuen mener NRKs skogsaker avdekker et system som svikter miljøet i skogen: Loven fungerer ikke, og det reageres i liten grad på brudd på standarden bransjen selv står bak.

Nøkkelen til problemet ligger i en av forskriftene til skogbruksloven. Den viser til PEFC-standarden, som bransjen er ledende i å lage.

– Jeg mener forskriften er uten betydning og innhold og må endres, sier Elvestuen.

Tittel

KLAR FOR HOGST: Ofte blir trærne rundt 70 år gamle, før de blir hogd.

Foto: ANDRÉ FAGERNÆS-HÅKER / NRK