Svært få kommuner har kontroll på når og hvor det blir hogget

NRK har gjennom flere saker det siste året fokusert på svakheter i forvaltningen av skogen og hvordan tilnærmet ingen lovbrudd får konsekvenser.

For en måneds tid siden kom Økokrim selv ut med en rapport der de kritiserer lovverket og systemet.

Men kommunene har allerede i dag, etter skogbruksloven § 11, en mulighet til å innføre en generell eller avgrenset meldeplikt for hogst.

Tilnærmet ingen gjør det.

– Det kan øke kunnskapen om virkningene av en hogst før man gjennomfører hogsten. Og da er vi på et generelt føre-var prinsipp, og hvem er det som kan være mot et sånt prinsipp? Det stiller jeg spørsmålet ved, sier dosent Fredrik Holth ved NMBU.

Han mener alle parter har noe å vinne på dette, for å sikre at grunneiere og de som utfører hogst får mer og oppdatert kunnskap om området det planlegges å hugges i.

Få tilfeller

NRK har vært i kontakt med Landbruksdirektoratet som opplyser om at de bare er kjent med at hjemmelen er tatt i bruk i to tilfeller.

For hogst av yngre barskog i Levanger og Verdal og hogst i utvalgte kalkskoglokaliteter i Steinkjer.

Landbruksdirektoratet skriver i en e-post at Skogbrukslova § 11 er en hjemmel som kommunen som skogbruksmyndighet kan bruke dersom de har mistanke om brudd på loven.

– Det er av den grunn vanskelig å si nøyaktig i hvor stor grad hjemmelen burde vært tatt i bruk. Vi har ikke gjort vurderinger knyttet til om antallet vedtak om meldeplikt med hjemmel i § 11 burde vært høyere, skriver seniorrådgiver Vegard Wist.

Dosent Fredrik Holth er ikke enig.

– Innføring av meldeplikt er en meget forsiktig kontroll med gjennomføring av en hogst. Loven opererer ikke med en terskel for å innføre meldeplikt, slik Landbruksdirektoratet synes å legge til grunn. Kommunene har etter loven vid skjønnsmessig adgang til å innføre en generell meldeplikt, sier Holth.

Han poengterer at skogbruksnæringen er helt spesielt behandlet i lovverket når det gjelder den store graden av frihet til å gjennomføre tiltak.

Og mener ingen annen næring som bruker natur og naturressurser på den måten har lignende frihet.

Holt mener Stortinget også bør vurdere å innføre søknadsplikt for hogst i visse typer skog, slik som det er for skog omfattet av Markaloven i Nordmarka i Oslo.

Innføring av søknadsplikt, eksempelvis i det som defineres som naturskog, kan sikre et større handlingsrom for myndighetene til å styre hvordan hogst gjennomføres.

Økokrim peker på manglende tilsyn

NRK skrev tidligere i høst om Økokrim som i egen rapport peker på manglende tilsyn med skogen.

I tidsrommet de har undersøkt, januar 2021 til juli 2023, fant de 63 saker.

Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland sa det rett ut:

– Økokrim opplever – til forskjell fra andre næringer – at det ikke drives aktivt tilsyn av det offentlige.

Høviskeland mener det kan skyldes at det offentlige ikke har kontroll over hvor og når skog hogges.

Men etter loven har de altså en slik mulighet til å innføre meldeplikt.

NRK har også vært i kontakt med flere ordførere om denne saken. Ingen vil la seg intervjue. Heller ikke Kommunenes interesseorganisasjon (KS) vil uttale seg i saken.

Oppfordrer politikerne til å følge med

Nå oppfordrer dosent Fredrik Holth ved NMBU kommunene til å gjøre seg kjent med denne muligheten i skogbruksloven.

Han tror nemlig at en viktig årsak til manglende tilsyn er at politikerne ikke er klar over at de kan innføre en meldeplikt.

– Det er jo et politisk valg, de må jo aldri innføre en meldeplikt. Men de må være kjent med at de har en sånn mulighet.

Han mener også et viktig bakteppe her er at kommunene i stor grad er de som styrer arealforvaltningen. Og har et stort ansvar når Norge skal oppfylle målene i Natur- og Klimaavtalen.

– Så dette må ses i et mye viktigere og større bilde enn bare en ren liten hogst. Dette er jo summen av hogst og summen av verdier som man bruker eller forbruker, sier Holth.