Han ser trær, ingen ordentlig skog. Langt der inne i Nordmarka, bak tåken, gjemmer en av våre siste, urørte skoger seg.
Veiviseren til de siste skogene
Skog er skog, tror du? Slik er det ikke.
Veiviseren er Mikkel Soya Bølstad. Biologen og forfatteren har jaktet de urørte skogene, for å vise at skog ikke er skog.
Nå tar han oss med til et spesielt sted, og der lever en død, gammel dame.
Nesten alt du og jeg ser av skog i Norge er påvirket av mennesker. Mange av granskogene er plantet, forteller Mikkel.
Han sykler forbi rekker med trær på samme alder, samme høyde, ingen variasjon.
Trærne dyrkes frem for å hogges som unge.
– De fleste tar søndagsturen sin gjennom plantet, ung skog uten å tenke over det, sier Mikkel. Nesten ingen vet hvordan en gammel naturlig skog, som er lite påvirket av mennesker ser ut.
Han stopper ved et hogstfelt, får litt vondt i hjertet av det han ser.
Skogens liv er utradert.
– Vi trenger jo tømmer som en fornybar ressurs til alt fra hus og møbler til papp og papir. Alt vi kan lage av olje kan vi lage av tre. Men jeg er kritisk til hvordan vi behandler skogene våre.
Når grana hogges, er den som ungdom å regne, mellom 60 og 100 år gammel. Spiss krone, glatt bark. Det er slik du ser den, spredt utover landskapet.
En gammel gran, som får leve livet ut, kan bli mellom 200 og 500 år. De færreste trærne får lov til å bli så gamle. Slik naturskog er derfor sjelden i Norge.
Som død, liggende eller stående, er den i skogen 50-100 år til.
Mikkel går av sykkelen. Han lukter den gamle skogen han vil vise oss, og kler seg om for anledningen.
– Jeg likner på Snusmumrikken i Mummitrollet, spøker han.
– Jeg blir litt sånn tårevåt i øyekroken. Det er noe helt eget å komme til et sånt sted.
Det er ikke bare Mikkel som endrer seg, men også hele landskapet. Trærne står ikke lenger på rekke.
En mer eventyraktig skog åpenbarer seg med lukt av lyng, granbar og myr.
Vinden suser mellom krokete trær, gir oss en følelse av å være alene. Men, i stillheten, bor titusenvis av ulike rare skapninger.
De bor i trær i ulik alder og størrelse. Krokete, skeive, skakke, vridde trær.
Og i døde trær, de viktigste av alle. I skogen er ingen mer levende enn de døde.
Et tre går over ende med et brak, et univers av arter får sitt hjem.
En tredjedel av skogens arter bor i døde trær.
Så kommer hun vi jakter til syne.
På en ås, dypt i skogen, ruver selveste «Gamla», 467 år på bakken, som en moder skog.
I møte med «Gamla» kjenner Mikkel på noe større enn seg selv. Grana spirte på 1500-tallet. Hun viser skogens naturlige kretsløp, slikt vi ytterst sjelden ser det andre steder.
På vei ut av den gamle skogen blir Mikkel vemodig. Det er trist å tenke på hvor lite det er igjen av slik skog.
I dag er det under to prosent igjen av den urskognære naturskogen. Slik som den vi nettopp har besøkt.
Kilde
I skogens dype, stille ro (Mikkel Soya Bølstad), Bærekraftig skogbruk i Norge (Landsskogtakseringen, NIBIO) og Deadwood - living forests (WWF)
Journalister
Andre Håker og Ragnhild Moen Holø
Redaksjonsleder
Astrid Rommetveit
Redaktør
Kristin Ytre-Arne
Vi besøkte Oppkuven-Smeddalen naturreservat i Ringerike kommune.
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal