Klar for dommedag

Michel van Coevorden er 52 år gammel og kommer fra Nederland. Han har bodd i Norge i nesten 20 år, og har «preppet», altså forberedt seg på krise, like lenge.

Selv om det er mye i verden som går fremover, så nærmer dommedagsklokken seg midnatt og varsler om risiko for atomkrig. I tillegg går Nato-sjef Stoltenberg ut med at verden har blitt farligere - samtidig som at Nato har blitt sterkere.

Mens verden går sin gang bruker Michel rundt tre til fire timer i uken på å preppe.

– Jeg stoler ikke på staten. Jeg stoler ikke på at de vil støtte meg, og gi meg mat og drikke når det trengs, sier Michel van Coevorden.

Han er energisk, og snakker fort.

– Om det kommer et kjemisk angrep på Oslo, om vannet blir forurenset, strømmen går. Hva skjer da? Regjeringen kommer ikke, sier han.

Stikker til skogs

NRK møter Michel i hjemmet sitt på Lørenskog. Han har en Land Rover parkert utenfor huset, en bil som kan gå både på bensin og gass.

I huset har han lagret alt han trenger av mat og utstyr for at han og samboeren Anne skal klare seg i to til tre uker uten strøm og vann. De er altså mer forberedt enn hva Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener nordmenn bør være. DSB råder nordmenn til å ha et lager med det viktigste for å overleve i 72 timer.

Etter å ha overlevd på det Michel har i hjemmet, har han planen klar.

– Jeg har et sted der jeg har mat for iallfall fire til seks måneder, seier han.

Hvis en krise skulle oppstå, har han ikke tenkt å bli lenge hjemme.

– Dersom folk blir desperate, begynner de å overfalle andre, rane, stjele. Skal jeg sitte i huset og forsvare meg? Da vil jeg heller dra ut i skogen, det er mye enklere, sier Michel.

– Alt kan skje

Det var da Michel var i militæret i Nederland i 1988/1989 at det gikk opp for ham at han måtte forberede seg på uforutsette hendelser. Han ble lært opp til å krige, og gikk i skogen med rasjoner.

– Jeg begynte å tenke: Hva når jeg ikke er i militæret? Jeg er hjemme, og det skjer ett eller annet. Hva gjør jeg da?

Han var brannmann i ti år, helt til mai 1993. Da reiste han på motorsykkeltur i Europa.

– For å gjøre en lang historie kort, jeg ville vekk fra Nederland, for jeg opplevde en flystyrt 4. oktober 1992, i Amsterdam. Jeg var brannmann og det er mye jeg har opplevd og sett som er så stygt at jeg ikke kan snakke om det, sier han.

Han kom til Norge fordi han ville bo i et land som ikke var medlem av EU. Han hadde hørt om allemannsretten, at alle har rett til å fritt ferdes i og høste av naturen.

Michel har tenkt på mulige krisescenarioer som terrorangrep, kjemiske angrep, at vannet blir forurenset, en elektromagnetisk puls-bombe som slår ut all elektrisitet, klimaforandringer, og stormaktskrig.

– Jeg har mye følelser rund «vår gode venn» Putin. Han gjør mye rart, men om han er gal nok til å angripe, det vet man aldri, sier Michel.

Han fortsetter:

– Jeg tror heller ikke det er lenge til vi får en økonomisk krise. Og hvem går rundt med kontanter lenger?

Selv sørger han for å ha tilgjengelig både kontanter og andre ting som kan ha verdi etter en samfunnskollaps.

– Ting du kan forhandle med, som sprit, gull, sølv. Alt kan skje, sier han.

Se Michels fem preppe-tips:

Hindrer tusenvis av dataangrep

For å sjekke hvor reelt behovet for å forberede seg på krise er, oppsøker vi en av sentralene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Her overvåkes de fiendtlige dataangrepene Norge utsettes for.

NRK har blitt bedt om å ikke avsløre hvor sentralen er, og de ansatte er ikke til stede når NRK kommer der med kamera. I tillegg er mange av skjermene slått av, men en skjerm viser et tall som sier noe om alvorlighetsgraden av pågående angrep. Det står på to av fem, noe som er relativt lavt.

– Det har vært på fire internt hos oss. Det pågår kontinuerlige hendelser mot norske virksomheter digitalt. I fjor, på dette senteret, registrerte vi over 22.000 uønskede digitale hendelser, sier fagdirektør Roar Thon.

– Bankene våre blir forsøkt digitalt ranet hver eneste dag. Men det er veldig viktig å presisere at det aller meste håndteres. Det skjer ikke noe, men det blir forsøkt, sier han.

Angrepene kan komme fra både vinningskriminelle og nasjoner som vil teste Norges sårbarhet. Blant landene som prøver seg er Russland og Kina, forteller Thon.

– Hva er det verste som kan skje?
– Det er andre stater som vil angripe norske interesser. Vi ser hvordan de jobber langsiktig mot å kunne slå av deler av strømnettet og annen infrastruktur. Samfunnet vårt er sårbart for slike hendelser, sier Thon.

– Hvis de når frem til «strømknappen», har de ikke umiddelbart tenkt å slå den av. Det er et verktøy og virkemiddel i en råtten verden. Det er noe de potensielt kan komme til å bruke i en fremtidig konflikt, sier han.

Nedgravd lager

Michel van Coevorden er langt fra alene om å forberede seg på potensielle farer.

På Norsk Beredskapsforum er det over tusen medlemmer, og på Overlevelsgruppa på Facebook er det over 800.

Michel kjenner personlig flere som forbereder seg på dommedag. Han forteller at han er med i en gruppe som består av rundt 25 stykker. Alle er bosatt på Østlandet, og de har møttes tre ganger for å utveksle erfaringer og dele kunnskap om overlevelse.

– Dersom det er noe stort, for eksempel et terrorangrep, stikker jeg av til en møteplass vi har avtalt. Derifra vil vi dra videre til et sted hvor vi kan bli i tre til seks måneder, sier Michel.

På dette stedet har Michel gravd ned et lager av alt han kan trenge, to meter under jorda. I to måneder holdt han på, alene, og bygde en slags luke.

– Jeg har mat, presenning for å kunne lage ly, sovepose, transport, sier han.

Han har til og med hatt et firehjuls motorkjøretøy nedgravd.

– Jeg har hatt en ATV nedgravd, men den har jeg fjernet fordi den ble for gammel. Jeg byttet den ut med to sykler som er bygget om for å få plass til sekker bakpå, sier han.

Michel er sikker på at han gjør det riktige, når han forbereder seg på å stikke til skogs.

– Se for eksempel på tilfluktsrommene i Oslo, de er ikke egnet til befolkningen i Oslo, de er alt for små, sier han.

Tilfluktsrom til under halve Norge

– Her er det plass til 1200 mennesker. Når dørene lukker seg skal det beskytte mot gass, og i verste fall tåle atomvåpen, forteller Sverre Bakkeli, avdelingssjef for samfunnssikkerhet og beredskap i Oslo.

Bakkeli viser oss rundt på tilfluktsrommet under St. Hanshaugen i Oslo.

– Formålet med tilfluktsrom er primært bombesikring, som ved et flyangrep med missiler, sier Bakkeli.

I Norge finnes det 600 offentlige tilfluktsrom med 300.000 plasser. Det kommer frem i en DSB-rapport fra 2017.

Hvis man i tillegg regner med 19.500 private tilfluktsrom kommer man opp i over 2,3 millioner plasser. Det er en dekningsgrad på rundt 44 prosent av befolkningen.

– Det er kanskje kynisk å ikke ha nok dekningsplass til alle sammen. Men hva er sannsynligheten for at noe skjer? Og det skjer ikke over natten, sier Bakkeli.

Maks seks timer i bomberom

Siden 1995 er det ikke bygget tilfluktsrom i nye boligbygg, og siden 1998 heller ikke i bygg over 1000 kvadratmeter.

Bakkeli sier det har blitt sett på som dyrt og unødvendig å holde alle ved like.

– De offentlige tilfluktsrommene er ikke laget for at hele Oslos befolkningen skal kunne stappes inn. De er for at folk som er på vei fra A til B når flyalarmen går, har en mulighet til å komme seg inn.

– De aller fleste tilfluktsrom finnes i skoler, kirker, offentlige bygg, næringsbygg, kinoer, svømmehaller, og boligbygg fra før 1976, sier han.

Bomberommet på St. Hanshaugen ble bygd på 50-tallet da den største trusselen var atombomber.

Etter at den kalde krigen tok slutt, var det få som så verdien av bomberommene. Men de siste årene er trusselen om krig blitt stadig mer aktuell.

I DSBs rapport står det at «dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at det er behov for å reetablere beskyttelsestiltakene for sivilbefolkningen mot krigføring i Norge», altså ruste opp de sivile slik at de også er forberedt. Dette gjelder også bomberom.

I dag brukes bomberommet på St. Hanshaugen som lager for bysykler. Ved økt krigsfare har de 72 timer på å tømme lokalene, og å få inn det som trengs for at mennesker skal kunne ta tilflukt der.

– Folk skal kunne være her i maks seks timer. Hvis du ikke kan gå ut herfra etter seks timer, da er det ikke vits i å gå ut. På grunn av atomvåpen, gass, den type ting, sier Bakkeli.

– Hvis vi ikke kan gå ut etter seks timer kan vi like gjerne bare dø? – Hvis det ikke er mulig å gå ut etter seks timer, kan vi like så godt bare dø, sier Bakkeli.

Tørket mat på lager

I Lørenskog har Michel lagt frem alt han trenger til en «Bug-Out-Bag», eller en fluktsekk, på stuebordet. Han har seks stykker klar for seg og samboeren, to mindre Every-Day-Carry (EDC), to Get-Home-Bag (GHB) i bilene, og to Bug-Out-Bag (BOB) hjemme.

– Jeg har alltid en sekk klar. Jeg har også en i bilen. Der har jeg alt jeg trenger i 24 timer. Hvis jeg er i Oslo og ikke kan bruke bilen, har jeg det jeg trenger for å komme meg hjem gjennom Østmarka, sier han.

Til en krise har han lagret blant annet 12 liter vann tilsatt noe Klorin for holdbarhet, feltrasjon, ris, buljong, melkepulver, frokostblanding, havregrøt, kjeks, Mentos, og dextrosetabletter som kan gi sukker når han må ha det kjapt. Han har også frysetørket og vakuumpakket mat.

– Det har jeg laget til selv. Vakuumpakket og frysetørret mat kan holde i ti-femten år i fryseren. Jeg har spist noe som har vært seks-syv år gammelt, sier Michel.

Mye av det han kan om å konservere mat har han lært av bestemoren, hun som hadde opplevd andre verdenskrig, hun som han så på som mor mer enn hans egentlige mor.

Han tar opp en pakke med tørket ananas, og viser frem vakuumpakket kiwi og epler. Matvarene er pakket inn i aluminiumsposer som skal beskytte mot lys, og dekket med plast. Vakuumpakkemaskinen blir flittig brukt. Minst en til to ganger i måneden tar han seg en «økt».

– Hvis jeg har vært i Sverige på handletur, så vakuumpakker jeg kjøttdeigen. Da kommer det ikke til fukt og det blir ikke frostskader på maten. Da holder den flere måneder lenger, sier Michel.

Samler på verktøy

Michel har samlet det han mener trengs for å klare seg ute i naturen. Han har kniver, hodelykt, oppladbare batterier, gass, poser som kan brukes som håndvarmer, tabletter til vannrensing, sugerør med mikrobiologisk filter, folieteppe, telys, knekklys, gaffateip, en fiskestang, og poser som kan frakte vann.

Klær ligger også klare, de også vakuumpakket.

– Hvis det plutselig styrtregner, eller hvis jeg faller i vannet, så holder klærne seg tørre. Og når de er vakuumpakket, tar de mindre plass i sekken, sier Michel.

Han kjøper gjerne utstyret fra nederlandske butikker eller eBay, der utvalget er bedre enn i Norge.

Han viser frem en gassmaske han også kan drikke med, som han har i tilfelle han skulle oppleve kjemisk utslipp fra en fabrikk eller lignende.

– Er det sannsynlig at det kommer et kjemisk utslipp fra en fabrikk?
– Det vet du aldri, sier Michel.

– Er du virkelig bekymret for at det kommer til å skje?
– Nei, jeg er ikke bekymret. Men jeg har forberedt meg, i tilfelle.

– Du er ikke litt paranoid da?
– Unnskyld? Det synes jeg var litt vel mye. Jeg synes nesten det er en fornærmelse. Jeg er ikke paranoid, jeg er ganske normal. Jeg bare forbereder meg på krise.

Lydløse våpen

I tillegg til verktøy og ekstra mat og drikke, har Michel forberedt seg på jakt. Han har jegerprøven, har sikkerhetskurs for pistolskyting, og han har to hagler og en pistol.

Han har lært seg hvordan han kan lage feller for å fange småvilt, og han foretrekker pil og bue fremfor andre våpen, med god grunn.

– Da avslører jeg ikke hvor jeg er, fordi den ikke lager lyd, sier han.

Buen til Michel er kamuflasjefarget, akkurat som T-skjorten han går med. For å kunne treffe målet i krisetid, øver Michel seg stadig på å skyte på blink.

– Jeg har prøvd å jakte med den, men det går veldig dårlig, sier han og ler.

Michel forteller at han kun har jaktet en gang og da i utlandet, ettersom det ikke er lovlig å jakte med bue i Norge. Når han skal vise kunstene sine, står han rundt femti meter fra et tre, sikter på en blink, og treffer. Men det er ikke godt nok.

– Jeg synes jeg skyter dårlig. Jeg håper jeg en dag blir mer erfaren.

• Les også: Dette bør du ha i skapet før katastrofen inntreffer
• Hør NRK-podkasten 72 timer
• Se NRK Innafor: Dommedag i NRK TV