Bilder av Rodrigo som barn

Etter en vanskelig oppvekst i Brasil ble Rodrigo adoptert til Norge.

Foto: Privat

En psykopat blir til

Dyremishandling, rus, tyveri, svindel, trusler og vold har dominert nesten hele Rodrigos liv. Han hadde psykopatiske trekk allerede som barn. Her er faresignalene du bør se etter.

– Jeg vet jeg har dette i meg, de psykopatiske personlighetstrekkene. Alt er der. Jeg kan være narsissistisk, ekstremt selvsentrert, og kun ha fokus på meg selv. Og jeg har ikke empati, ikke anger, ingenting.

Rodrigo tok kontakt med NRK fordi han hadde hørt at vi jobbet med en dokumentar om de menneskene som kalles psykopater.

Han fortalte om hvordan han har holdt ekskjæresten innesperret mot sin vilje da hun bare var 16 år.

Om at han har hatt glede av å torturere og drepe små dyr. At det å holde en valp i hendene og bestemme seg for om den skulle leve eller dø, fikk ham til å føle seg mektig.

Men han fortalte også at han selv mener noe ved han har endret seg. Han tror økt forståelse, innsikt og kunnskap om seg selv, og personlighetsforstyrrelsene sine, har gjort at han har klart å endre adferd.

Se møtet med Rodrigo i dokumentaren «Innafor: Psykopat»:

Skjermbilde fra dokumentaren Innafor: Psykopat

Trykk for å se video

Nå er vi tilbake hos Rodrigo. Vi skal skru tida tilbake til barndommen hans.

Da ble personlighetsforstyrrelsene hans fanget opp av det norske helsevesenet, uten at noen klarte å stoppe ham. Han var ti år.

– Jeg føler ingenting

Det har alltid vært sånn for Rodrigo, så lenge han kan huske.

Det var ikke det at han planla å være slem, det har bare gått på automatikk. Han lurte og utnyttet folk.

– Men uansett er det ikke noe anger eller dårlig samvittighet knyttet til det. Verken den gang eller nå. Jeg vet hva jeg burde si, men jeg kan ikke sitte her og si at jeg føler det og det ... For jeg føler ingenting.

Han sier han kan snakke om det som for andre er vonde opplevelser «som om det var gulost», som om han snakker om hva han hadde på knekkebrødet til frokost.

Det betyr akkurat like lite for han. Mange ganger har han lurt på hvorfor.

– Hvorfor gråter jeg ikke nå?

– Hvordan klarer jeg å ta livet av det dyret her uten å føle noe som helst?

Dette er spørsmål han har stilt seg selv.

Rodrigo sitter på en trapp

Rodrigo vil legge livet med vold, rus og dyremishandling bak seg.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Kan starte når du blir født

– Utviklingen av disse trekkene kan i teorien starte rett etter at du er født.

Aina Sundt Gullhaugen  er  psykologspesialist  hos STENDI, og har jobbet med  problemstillinger knyttet til psykopati i snart 20 år.

Hun snakker om barn som vokser opp i en følelsesmessig kulde, samtidig som omsorgspersonene er kontrollerende.

Den overdrevne kontrollen kan for eksempel være overbeskyttelse, invadering av privatlivet, religiøs undertrykkelse, og fysisk og psykisk vold.

Det kan skape frustrerte barn med et stort kontrollbehov, som gir grobunn for utvikling av psykopatiske trekk.

Barnets behov for kontroll kan føre til hensynsløs oppførsel. Ofte overfor en svakere part, dyr eller andre barn.

Selv har jeg sett dette hos barn på 6 år.  Hensynsløse barn  som  har mindre samvittighet og som prøver å dominere de rundt seg.

Aina Sundt Gullhaugen,  psykologspesialist

Barna kan selv være fullt klar over at de er annerledes. Streve mye med å finne ut av seg selv, men uten trygge omsorgspersoner å gå til med tankene sine. Ofte legger de ansvaret for problemene sine over på andre.

Å få merkelappen «psykopatiske trekk» kan forsterke den antisosiale oppførselen.

Aina Sundt Gullhaugen

Psykolog og forsker Aina Sundt Gullhaugen forteller at man kan oppdage skjevutvikling hos svært unge barn.

Foto: NRK

– Enkelte av de jeg snakker med jobber hardt for å framstå som farligere enn de er og overdriver. Men dette er en slags kompensering for at de har det vanskelig. «Hvis du ikke kan elske meg, så skal du i hvert fall frykte meg», forteller Gullhaugen.

Hvor mange dette gjelder, vet vi lite om.

Selve begrepene psykopat eller psykopatiske trekk brukes offisielt ikke om barn. Det regnes som en altfor stigmatiserende merkelapp å sette på et ungt menneske.

Men i fagmiljøene er det stor enighet om at trekkene også finnes hos barn.

Vi vet også mye om hva som skaper disse personlighetstrekkene. Mye av det finner vi i historien til Rodrigo.

Vokste opp med vold

– Jeg har noen få minner, men alle er preget av vold.

Rodrigo husker at han var 4 eller 5 år. Han stod på kjøkkenet ved skjørtekanten til sin biologiske mor i Brasil.

Faren var ute av fengselet igjen. Og han var sint, som han ofte var.

Faren kastet en åpnet blikkboks mot moren, og det sylskarpe lokket traff Rodrigo i hodet og kuttet ham opp. Den lille gutten endte opp på sykehus.

Oppveksten i en av Brasils største byer São Paulo var tøff. Både mor og far drakk for mye, og med alkoholen kom også volden fra far.

Da Rodrigo var rundt 7 år, gikk det ikke lenger. Han og søsknene havnet på barnehjem.

Men livet ble ikke bedre. Han husker volden og overgrepene på barnehjemmet. Hvordan han fikk gjennomgå om han tisset i sengen. En gang fjernet han lakenet før bestyrerne så det.

– Hvis ikke visste jeg hva som kom til å skje.

Året på barnehjemmet var preget av overgrep, vold og kaos. Siden ble han og de seks søsknene adoptert til Norge.

Søskenflokken ble splittet og plassert hos tre ulike familier. Rodrigo endte opp med søsteren Lidiane.

Med seg i bagasjen hadde han alt det en ung gutt ikke skal behøve å bære på.

Men ingen trygghet, ingen kjærlighet, ingen følelse av å høre til.

Alt lå til rette for å utvikle psykopatiske trekk.

Bilder av Rodrigo som barn

Rodrigo og søsteren Lidiane ble adoptert til samme familie i Norge, etter en vanskelig start på livet i Brasil.

Foto: Privat

Hvordan oppstår psykopatiske trekk?

– Forskning tyder på at psykopathjernen i snitt har en mindre amygdala enn oss andre.

Det forteller Dag Øyvind Engen Nilsen, psykolog og forfatter av boken Psykopattesten.

Amygdala er den delen av hjernen som bearbeider følelsesinntrykk.

Det finnes ikke forsking som viser at en liten amygdala er medfødt, men det ser ut som vi er født med forskjeller i temperament.

Dette kan ha betydning for hvordan verden rundt oss påvirker oss.

Vi kan dermed ha ulikt biologisk utgangspunkt for å utvikle psykopatiske trekk.

– Oppvekst og miljø avgjør hvordan dette slår ut.

Dag Øyvind Engen Nilsen snakker om kontinuerlig omsorgssvikt, ustabilitet og mangel på kjærlighet.

– Det kan være at barna ikke får ordentlig mat, og at de ikke får de klærne de trenger. Eller at de ofte finner foreldrene fulle på sofaen.

Onde handlinger, som å stenge barnet inne, utsette det for vold eller bare det å konstant rakke ned på barnet, viser barnet at de voksne ikke bryr seg.

– At barnet stadig blir ydmyket, er det mange som mener er spesielt viktig for å utvikle disse trekkene, sier psykolog Nilsen.

Barn som vokser opp under slike forhold, risikerer at evnen til å kjenne et følelsesmessig fellesskap til de rundt seg, ikke blir utviklet. Resultatet blir mangel på medfølelse for andre.

Det er psykologspesialist Gullhaugen helt enig i.

– En opplevelse av skam er selve kjernen i det psykopatens narsissistiske ytre skjuler, sier hun.

Rodrigo 2020

I dag er Rodrigo 37 år, og prøver å lære seg å leve med de psykopatiske trekkene sine.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Ble tatt av politiet, angret ikke

– Jeg stjal kredittkortet til en venn jeg gikk med på videregående. Det var noe med ham, han var svakerestilt, og lett å utnytte.

Rodrigo hadde begynt å stikke av hjemmefra, var det som kalles en pøbel.

– Jeg stjal kortet og kjøpte klær, sko og greier, og stakk til Kongsberg. Der ble jeg tatt av politiet. Men jeg følte ikke noen anger.

Rodrigo slapp ingen innpå seg. Ingen skulle fortelle ham hvordan ting skulle gjøres, det visste han best selv.

– Jeg husker jeg tente på en brann. Da var jeg 14–15 år. Naboen til bestemor og bestefar hadde en veldig gammel garasje der de mekket på biler.

Han gikk inn i garasjen en gang ingen var hjemme.

– Jeg finner noe jeg tenner på, bare for gøy.

Han forteller at han trodde han hadde slukket brannen.

– Men det blusset opp igjen, etter jeg hadde gått. Jeg så det hjemmefra, så røyken stige opp. Politiet kom og jeg nekta for alt.

Så var det jo meg da, hehe. Det kom frem til slutt.

Rodrigo

– Hva følte du da?
– Jeg følte ingenting. Ingen følelse av «Oi, hva har jeg gjort nå?» Det eneste triste var at jeg ikke fikk lov til å være med å mekke på biler lenger.

Hvordan oppdage dette hos barn?

Det første du bør se etter, er hvor mye barnet forholder seg til andres følelser, sier psykolog og forfatter Dag Øyvind Engen Nilsen.

– Barn har mye følelsesuttrykk, de er vare for andres følelser. Hvis dette mangler, er det et tegn på at ting kanskje ikke er som det skal.

Kanskje barnet ikke reagerer på at andre gråter, men blir sittende og granske, i stedet for å involvere seg.

Viljen til løgn er et annet trekk det kan være lurt å merke seg for å kunne oppdage disse trekkene hos barn.

– Det kan være slike ting som at noe er stjålet fra skapet. Hvor enkelt er det for barnet å ty til løgn i slike tilfeller?

Et barn med mindre samvittighet lyver uten vansker, og er lite redd for å bli tatt.

– Lavt angstnivå er et faresignal. Barnet er lite redd for straff hvis de blir tatt.

Ifølge Dag Øyvind Engen Nilsen kan vi oppsummere noen av disse faresignalene i en litt overfladisk stereotypi:

Et impulsivt, fryktløst og aggressivt barn, som er følelsesmessig kald ovenfor omgivelsene. 

Dag Øyvind Engen Nilsen, psykolog og forfatter av boken Psykopattesten

Mange av disse enkelttrekkene har vi alle, og de kan til og med være nyttige for oss, i enkelte situasjoner. Problemet oppstår hvis de blir dominerende.

Om barnet, når det blir eldre, begynner å oppføre seg voldelig og begår kriminelle handlinger uten å bli presset til det av noen rundt seg, kan det virkelig være fare på ferde.

– Ting som å slå en lærer, eller at volden gjentar seg, er absolutt skumle tegn. Også hvis kriminalitet, eller ulovlige handlinger virker som om det kommer ut fra et indre ønske, mer enn press fra venner for eksempel.

Har det gått så langt er det på tide å søke hjelp. Det er en situasjon som ikke bare kan håndteres i stillhet, men som trenger profesjonell oppfølging av fagfolk. For konsekvensene kan fort bli enorme hvis det ikke tas tak i.

Psykologspesialist  Gullhaugen har jobbet tett med denne gruppen i årevis. Hun mener vår forståelse av mennesker med psykopatiske trekk er for dårlig.

Hun har utviklet en modell som viser hvordan en person med psykopatiske trekk rent psykologisk er på sitt mest konstruktive, når han eller hun er på sitt mest hensynsløse.

Kombinasjonen av å dominere andre og å ikke slippe andre innpå seg, er måten de forsøker å skape det følelsesmessige båndet til omverden  som de egentlig savner.

Nå forstår Rodrigo

– Det er mye som kunne vært unngått, og situasjoner jeg hadde håndtert på en helt annen måte. Tatt andre valg, tatt andre retninger i livet enn det jeg gjorde.

Rodrigo i samtale med Gisle August Gjevestad Agledahl mens han klapper en katt

Vi møtte Rodrigo i forbindelse med dokumentaren «Innafor: Psykopat».

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Det var gjennom rusbehandling for ti år siden at Rodrigo møtte spesialpsykologen som forsto hva det var med ham. Da var Rodrigo nesten tretti år.

– Jeg husker sekundet, det øyeblikket jeg ble fortalt og forklart disse tingene som var med meg, da ble det ikke skremmende lenger. Nå forstår jeg, nå skjønner jeg.

Alle punktene stemte. Plutselig ble alle spørsmålene som hadde surret rundt i hodet hans besvart.

I hodet hans hadde det alltid vært alle andre det var noe galt med. Nå fikk han hjelp til å forstå at han måtte ta grep selv. Dette var begynnelsen på en lang prosess hvor han prøver å endre seg, en prosess han kanskje må stå i resten av livet.

Rodrigo mener han fortsatt har psykopatiske trekk.

Men målet hans er å ha kontroll på hvordan denne delen av personligheten påvirker oppførselen hans.

– Så gudene vet hvordan jeg hadde vært eller hvor jeg hadde vært hvis ikke det var for den hjelpen jeg fikk, da jeg fant ut av disse tingene.

Ekskjæresten til Rodrigo bekrefter volden hun ble utsatt for. Hun er også tydelig på at hun ikke tror på at Rodrigo har forandret seg.

Er det virkelig mulig for en psykopat å endre adferd? Det undersøker vi i dokumentaren «Innafor: Psykopat»:

Hvorfor manipulerer og skader noen sine nærmeste? Gisle møter en som har psykopatiske trekk, men som påstår han har endret seg. Er det virkelig mulig?

Hvorfor manipulerer og skader noen sine nærmeste? Gisle møter en som har psykopatiske trekk, men som påstår han har endret seg. Er det virkelig mulig?