Jakten på «Generalen»

I juni 2016 meldte italiensk politi at de hadde arrestert lederen for et nettverk som organiserte menneskesmugling til Europa. Det ble presentert som en milepæl i kampen mot et smuglernettverk som tjente store penger og ofret mange liv.

«Italienske påtalemyndigheter sier pågripelsen er et stort gjennombrudd», meldte BBC News.

«Her snakker vi ikke om en enkel organisasjon, men et systematisert nettverk», meldte Euronews.

Ifølge italiensk politi hadde de fått utlevert en eritreer fra Sudan som kunne knyttes til forliset utenfor Lampedusa, der over 300 migranter og flyktninger druknet i 2013.

Hjemme i Norge så en eritreisk tobarnsmor på nyhetssendingene med vantro. Mannen, som ble presentert som Medhanie Yehdego Mered med kallenavnet «Generalen», var hennes lillebror.

– Da jeg slo på BBC, så jeg min brors ansikt. Han var iført håndjern da jeg så ham gå av flyet. Jeg ble veldig sjokkert, forteller Hiwet Tesfamariam Behre til NRK Brennpunkt.

Allerede dagen etter politiets pressekonferanse rapporterte flere medier at mannen som var pågrepet trolig ikke var den samme som den etterlyste menneskesmugleren.

Om en måned har sittet fengslet i to år. Forsvareren legger fram stadig ny dokumentasjon som han mener er bevis for at politiet har tatt feil mann. Men den pågrepne blir fortsatt holdt i varetekt.

Tragedien

3. oktober 2013 skjedde en grusom båtulykke like utenfor den italienske øya Lampedusa. En fiskebåt med over 500 mennesker om bord tok fyr og sank til bunns. 368 mennesker druknet, de fleste av dem var fra Eritrea.

Tragedien rystet Italia, som erklærte landesorg. Paven kalte hendelsen en skam.

EU lovet et krafttak mot menneskesmuglerne. Profitørene som sender migranter fra den nordlige Afrika, over Middelhavet inn i Europa skulle nå jages og arresteres.

Et internasjonalt politisamarbeid som fikk navnet Operasjon Glauco ble innledet. Ansvaret for storsatsingen havnet hos mafiajegeren Calogero Ferrara.

– Når smugling av mennesker er organisert av kriminelle organisasjoner, er det å anse som en mafialignende forbrytelse her i Italia. Og i forhold til vår lovgivning kan vi anvende et annet regelverk når vi etterforsker mafia forbrytelser, sier Ferrara.

I to år drev europeisk politi intens etterforskning i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Metodene var avhør av flyktninger, spaning og avlytting.

En omfattende overvåking av mobiler og sosiale medier ble igangsatt.

– Vi bruker hver dag vår mobil og kommuniserer, og det samme gjør de kriminelle, slår Ferrara fast.

I alt ble rundt 100.000 samtaler og postinger innhentet. Denne omfattende kartleggingen munnet ut i tre rapporter kjent som Glauco-rapportene.

Ifølge Ferrara har 24 personer blitt dømt for menneskesmugling gjennom Operasjon Glauco. Men det har vist seg vanskelig å pågripe de største profitørene som ble utpekt og navngitt i rapportene.

Gjennombruddet

Da italiensk politi forsommeren 2016 kunne melde at de hadde fått utlevert en eritreisk mann med kallenavnet «Generalen», ble det betraktet som et viktig gjennombrudd. Mannen var pågrepet på en kafe i Khartoum i Sudan.

Ifølge meldingen som gikk ut hadde de tatt Medhanie Yehdego Mered, en av de største bakmennene.

En ung eritreisk mann ble fraktet fra Khartoum til Palermo. Foran åpent kamera ble han fulgt ut av flyet iført håndjern.

Ifølge italiensk politi har han organisert smuglerruten mellom Afrikas horn og Europa. Nettverket han ledet strakte seg fra Eritrea, via Sudan og hele veien opp til Sverige og Norge.

I en telefonsamtale som ble avlyttet under Operasjonen Glauco skryter «Generalen» av sin egen virksomhet.

«Det som gjør meg stolt er hvor mange mennesker jeg har sendt. Uten å lyve har jeg sikkert sendt over 7–8000 mennesker bare dette året. Jeg kan ikke påstå at det er mindre i alle fall. Når jeg slutter med virksomheten kommer alle smuglere til å få problemer. Det er jeg som vet hvordan dette fungerer», sier han i lydopptaket politiet har gjort under etterforskningen.

Ifølge politiet hadde Mered sin base i Libya, og hadde tatt kallenavnet «Generalen» etter Libyas tidligere diktator Muammar al-Gaddafi.

En navneforveksling?

Da italienske medier offentliggjorde bilder av den arresterte, fikk de imidlertid raskt alarmerende opplysninger fra eritreere i Europa.

Venner og familiemedlemmer, menneskerettighetsforkjempere og journalister sa alle det samme: Dette er feil mann, dette er ikke den ettersøkte Medhanie Yehdego Mered (35), dette er 27 år gamle Medhanie Tesfamariam Behre fra Asmara. En mann som er uskyldig.

– Vi fikk mange telefoner og e-poster fra eritreiske flyktninger i Europa, minnes den italienske journalisten Lorenzo Tondo, som har spesialisert seg på flyktningspørsmål og menneskesmugling over Middelhavet.

– Det var folk som kjente mannen som var arrestert, eller folk som hadde blitt smuglet av den virkelige Mered. De fortalte oss at italienerne hadde arrestert feil mann, sier Tondo.

I tiden som har gått etter arrestasjonen, har forsvarsadvokat Michele Calantropo lagt fram en rekke bevis for Behres identitet.

Den tiltaltes mor reiste fra Asmara i Eritrea til Palermo for å avgi DNA-prøve. Den viste med 99,99 prosent sannsynlighet at hun er moren til den tiltalte.

En rekke vitner har forklart seg, og sagt at politiet har pågrepet feil mann. Det er også lagt fram flere ID-papirer som peker i samme retning.

En stemmeanalyse bestilt av forsvareren er også lagt fram som bevis for at mannen som sitter fengslet ikke er den samme som snakker på opptaket der «Generalen» skryter av smuglingen.

– Det er stor avstand mellom de to talerne. Veldig stor avstand. Grenseverdien er 0,1 og vi har 0,000001. Det går ganske enkelt ikke å matche, sier Marko Grimaldi, professor ved Univetsitet i Salento, når han legger fram undersøkelsen i retten.

– Så ditt resultat utelukker at det skulle kunne være samme taler, spør dommeren.
– Helt sikkert, svarer professoren.

Men italiensk påtalemyndighet står fast ved at de har tatt rett mann.

– De bryr seg ikke om mannen er Medhanie Behre eller Medhanie Mered. Jeg synes det er galskap, sier Tondo.

Mulig justismord

I Brennpunkt-dokumentaren «Jakten på Generalen», som er laget i samarbeid med SVTs Uppdrag granskning og et italiensk filmteam, møter vi mange som kjenner enten Behre eller Mered, og som mener at italiensk politi er i ferd med å begå et justismord.

En av dem som i snart to år har kjempet for å få frigitt Behre, er storesøsteren som bor på Rykkinn i Bærum.

Hun har gitt forsvareren dokumentasjon på at broren ikke heter Mered, og at han var i Eritrea da smuglingen han beskyldes for pågikk.

– Advokaten fikk dokumentasjon på at min bror ble behandlet på et sykehus i Eritrea, og bekreftelse fra hans arbeidsgiver, forteller Hiwet Tesfamariam Behre til NRK.

Men hverken familiebilder, ID-papirer, DNA eller skolebilder overbeviste italienske påtalemyndigheter. Tross store protester ble tiltalen tatt ut.

– Det som gjør ham mest deprimert er at han blir beskyldt for å ha tatt så mange menneskeliv, sier hun.

En farlig flørt

I et glassbur i rettssalen i Palermo sitter mannen som politiet mener drev organisert menneskesmugling fra sin base i Libya.

Selv sier den tiltalte at han var en vanlig arbeider ved et meieri i Asmara i Eritrea før han flyktet for å slippe den obligatoriske militærtjenesten. I snart to år har han ventet på dommen.

Men hvordan har han havnet i politiets søkelys? Svaret finner vi i de omfattende avlyttingsrapportene fra Operasjon Glauco.

Fra etterforskningsdokumentene fremgår det at Mereds kone og barn bor i Sverige. I 2015 fikk svensk politi i oppdrag å avlytte henne.

Hun ble overvåket og de fant avgjørende informasjon: et sudansk telefonnummer som tilhørte en mann med samme fornavn som «Generalen». Denne informasjonen ble levert videre til Operasjon Glauco.

I Sverige er all etterforskning i denne saken hemmeligstemplet. Journalister får ikke vite hvilken rolle svensk politi har hatt.

Men etter det vi kjenner til, var det mobilnummeret overlevert fra svensk politi som ble benyttet da italiensk politi i samarbeid med britiske National Crime Agency og lokalt politi slo til i Khartoum.

Sudansk politi lokaliserte mobiltelefonen, og mannen som eide telefonen ble arrestert og utlevert til Italia.

Men hvorfor kom telefonnummeret til Medhanie Behre opp under avlyttingen av Medhanie Mereds kone?

For å bidra til en rask avklaring valgte Behre å gi politiet passordene til sine e-postkontoer og sosiale medier da han ble arrestert. Da fant de en Messenger-chat mellom ham og kona til «Generalens».

I tiltalen presenteres denne chatten som et bevis på at de er gift, fordi hun avslutter samtalen med å skrive «Jeg vil bare ha min mann».

Men når man leser hele samtalen, som pågikk over tre dager og inneholder 27 korte meldinger, virker det heller som et forsøkt på flørt med en ukjent kvinne.

– Medhanie prøvde å ta kontakt med mange kvinner, fordi han er singel. Han er ikke gift, og tok kontakt med denne vakre kvinnen, sier forsvarsadvokat Michele Calantropo.

– Er det ikke rart at din klient tilfeldigvis hadde kontakt med Mereds kone?
– Nei, du vet hvordan Facebook-algoritmene virker. Hvis en venn av meg har kontakt med deg, vil du komme opp som et forslag til en du kan ta kontakt med. Så han sendte henne en venneforespørsel, og hun aksepterte den, men det var ingenting annet, sier forsvarsadvokaten.

Nekter å svare

Vi ønsker å finne ut hvorfor det italienske politiet ikke fester lit til vitner, ID-dokumentasjon, stemmeanalyse og DNA-prøven.

Menneskesmuglerne har mange liv på samvittigheten, derfor ble det satset så stort på å fange bakmennene gjennom et storstilt europeisk politisamarbeid.

Dersom den tiltalte er feil mann, er det et stort nederlag for hele Operasjon Glauco der mange europeiske land har deltatt.

Like før vi skal intervjue den italienske politijuristen og aktor i saken, Calogero Ferrara, sier han følgende:

– En ting. Ikke spør om Medhanie-saken, jeg vil ikke snakke om den saken.

– Hvorfor ikke?
– Fordi det er en veldig kontroversiell sak, så vi må vente på hva som skjer i retten.

Men Ferrara har kommentert denne saken i andre medier. Og under intervjuet med oss uttaler han seg om andre pågående rettssaker om menneskesmugling. Derfor prøver vi likevel å få svar.

– Jeg har sagt at jeg ikke kan snakke om denne saken, sier Ferrara.

– Men det er mye informasjon som tyder på at dere har arrestert feil mann?
– Jeg har fått klare instruksjoner, dette er en pågående rettssak.

– Men det er så mye informasjon om DNA, og stemmegjenkjenning, og dine kolleger i Roma, og vitner som sier at dere har arrestert feil mann?
– Jeg har sagt at dette er en pågående rettssak.

– Så du kan ikke kommentere?
– Nei, sier Ferrara og ber tv-teamet avslutte intervjuet.

På frifot

Mens Behre sitter i fengsel, er det flere kilder som forteller at Medhanie Yehdego Mered med kallenavnet «Generalen» er på frifot og befinner seg i Kampala i Uganda.

Etter å ha forsøkt flere ganger å komme i kontakt med ham, reiser vi til Uganda i håp om å få et intervju.

I Kampala møter vi flere eritreere som sier at de har sett ham her. På en bar treffer vi en mann som hevder å ha truffet ham nylig.

– En gang ringte jeg ham for å få hjelp. Jeg ringte til det nummeret han pleide å ringe meg fra. Men det virker ikke lenger. Sist jeg traff ham var for tre måneder siden, forteller mannen.

Flere personer i det eritreiske miljøet i Kampala forteller oss at «Generalen» lever et beskyttet liv, og at han sjeldent oppholder seg lenge på samme sted.

Til tross for flere forsøk, oppnår vi ikke kontakt. Men i fjor publiserte The New Yorker et intervju med både Medhanie Yehdego Mered, og kona som bor i Sverige.

Kona sa den gang at mannen ringer henne månedlig, og at han følger med på rettsprosessen i Palermo. Nå sier hun til oss at hun ikke lenger har kontakt med ham.

– Jeg sier stadig til ham at vi må stoppe dette, at han må kontakte italienerne, sier hun til The New Yorker.

Til tidsskriftet forteller Mered at han hørte om arrestasjonen mens han selv satt fengslet under et annet navn etter å ha blitt tatt med et forfalsket eritreisk pass.

Gjensynsglede

I mars i år ble Hiwet Tesfamariam Behre innkalt som vitne i retten i Palermo. Hun håper hun kan overbevise retten om at hennes lillebror er en uskyldig mann.

Hun får se ham i glassburet, der han sitter sammen med andre tiltalte menneskesmuglere. Men hun lengter etter å holde rundt lillebroren, ikke bare se ham på avstand.

I retten kommer Hiwet med oppsiktsvekkende informasjon. Hun forteller at hun nylig hadde kontakt med kona til «Generalen». Kona sa hun har vært i kontakt med svensk politi, og påpekt at den tiltalte ikke er hennes mann.

Til tross for flere forsøk ønsker verken Ferrara eller svensk politi å kommentere hvorvidt de har avhørt kona til «Generalen».

Da Hiwet var i Palermo i 2016, forsøkte hun å besøke broren i fengselet, men ble avvist. Fengselsdirektøren godtok ikke at de var i slekt, ettersom fangen ifølge deres papirer heter Mered, ikke Behre som henne.

Denne gangen slipper hun inn.

– Når man ikke har sittet i fengsel selv, er det vanskelig å forestille seg hvor vanskelig det er. Det blir jo enda tyngre når man sitter inne for noe man ikke har gjort. Han har tatt veldig skade, mitt håp er at han kommer trygt ut av fengsel og saken kan få en fredelig slutt.

– Det handler ikke om bevis lengre. Det handler om prestisje. De har investert penger og ressurser. Og dette ble fremstilt som å være årets viktigste arrestasjon i Europa. Og de klarer ikke å gi slipp, ellers vil de tape ansikt, sier Lorenzo Tondo.

Dom i denne saken faller trolig i september. Hvis Medhanie Tesfamariam Behre blir kjent skyldig i menneskesmugling risikerer han fengsel i 30 år.

Se Brennpunkt-dokumentaren Jakten på Generalen på NRK1 og NRK TV i kveld. Les mer om denne saken hos SVTs Uppdrag granskning og The Guardian.