Hildegunn tok med seg 20 prosent av kommunen til Venezia: – En drøm som gikk i oppfyllelse

I 1432 fløt elleve italienske sjømenn i land på en øy utenfor Røst, helt ytterst i Lofoten.

De var i følge med handelsmannen Pietro Querini.

Det var nesten to måneder siden skipet deres gikk ned, og det meste av mannskapet som originalt var 68 mann, var døde.

Da de ble funnet av røstværingene, så de nesten ut som sjøuhyrer. Flere var delvis oppspist av larver.

Likevel tok folket på Røst dem inn i husene sine og reddet dem. Pietro Querini og mannskapet hans skrev ned denne historien.

600 år senere har over 100 røstværinger reist motsatt vei for å sette opp en opera.

– Handler om fellesskap

Både for folket på Røst og for Venezia har historien om Pietro Querini og hans møte med øya vært kjent lenge.

I 2012 satt røstværingene for første gang opp operaen om historien. Det var verdens første tørrfiskopera.

Men drømmen var alltid å ta med seg operaen tilbake til Venezia. 11 år senere klarte de det.

– Hvem skulle tro at vi skulle klare å få satt opp denne operaen i Venezia. Det er faktisk en bragd, sier operasjef Hildegunn Pettersen.

Og for å lage denne operaen har nesten 20 prosent av innbyggerne i den lille øykommunen reist til Venezia.

– Jeg tror det handler mye om fellesskapet. Vi har en felles historie som vi har vokst opp med.

Paradisets første krets

Slik beskrev de elleve italienerne som drev i land utenfor Lofoten det lille samfunnet.

Men hva var det med Røst som var så fantastisk?

Italienerne var i følget til adelsmannen Pietro Querini, og hadde vært skipbruddene i nesten to måneder.

Egentlig kom de fra Venezia. En by som allerede da hadde gater, flotte kirker, akvedukter og offentlige bad.

Det de kom til var et lite samfunn med litt over hundre mennesker som bodde i runde små trehus med vindu i taket.

– Dette er en veldig god kilde, og grunnen til at vi vet mye om samfunnet på kysten av Nordland på 1400-tallet, sier historiker Sturla Ellingvåg.

– Hva var det de var så imponert over?

– På Røst låste de ingenting. Ingen stjal fra noen og det var en sterk samarbeid- og delingskultur.

Selv om middelhavsbyene hadde flotte bygninger, klær i flotte stoffer og avansert infrastruktur, hadde samfunnene i Nord-Norge noe annet.

Der var det sterke tillitssamfunn.

– Røttene til tillitssamfunnet går langt tilbake i tid. Det var mindre grad av hierarki, og mer samarbeidsskultur, sier historiker Ellingvåg.

– Det går veldig langt tilbake i tid og har med overlevelse å gjøre. Det har formet oss.

Sammenbundet av fisk

Fremdeles har Røst og Venezia mye med hverandre å gjøre.

Hvorfor, lurer du kanskje på?

Svaret henger på gjellene på Røst: Tørrfisk. Begge landene elsker tørrfisk.

Querini og mannskapet fikk også med seg tørrfisk på hjemturen 101 dager etter at de kom til Røst.

I ettertid har flere sagt at dette var starten på tørrfiskeventyret i Lofoten.

Geografien har skylda

Det lille samfunnet, som for 600 år siden samarbeidet om å redde de elleve italienerne, har altså nå samarbeidet om å sette opp en opera om dette i Venezia.

– Hva er det som gjør at dere samarbeider så godt?

– Røstfolket har det i seg. Vi bor på et sted, og havet er farlig. Det ligger så grunnleggende i vår natur at dette føles helt naturlig for oss, sier operasjef Hildegunn Pettersen.

Hennes personlige teori er at rausheten kommer av geografien og plassen de bor på.

– Vi bor på en flat øy, elleve meter over havet. Vi har en lang horisont. Derfor ser vi langt og kan tenke store tanker.

Og det er historiker Sturla Ellingvåg enig i.

– Geografi og klima har påvirket oss i tusenvis av år og fortsetter å påvirke oss, sier han.

– I en kystkultur blir man veldig sammensveisa når det er harde kår. Det gjør at samfunnet jobber bra og hardt sammen. Det kan overføres til positive ting også, som å sette opp en operaforestilling i Venezia sammen.