Ada Bjerkvig tar selfie

SELFIE: – Hallo, der inne! Ada fikk smarttelefon for et par uker siden. Nå tar hun sin første selfie.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Blogger (94): – Vi eldre behandles som barn

Ada Bjerkvig synes de eldste blir glemt. Hun blogger for å gi en stemme til nær en kvart million i Norge over 80 år.

– Blir jeg penere hvis jeg løfter telefonen opp, sier du? Ja, da må den veldig høyt!

Ada klukkler og vinker til sitt eget speilbilde på skjermen.

Hun representerer den gruppa i samfunnet hvor befolkningen øker raskest. I 2030 vil vi være 350 000 personer over 80 år i Norge. Likevel vet vi lite om dem.

– Når jeg sier til folk ... «du, jeg er fire-og-nitti», da sperrer de øynene opp og det virker som de tenker «Og så kan hun snakke!» Det er jo helt vittig.

Ada gjemmer ansiktet i hendene sine og ler. Hun synes det er tøvete å bli behandlet som et barn, bare fordi hun har blitt eldre.

– Jeg ønsker å bli møtt som et menneske, og ikke basert på mitt fødselsår 1925. Det er mange av oss som har følelsen av at vi er gått helt ut på dato, sier hun.

94-åringen starter dagen med 3x10 sekunder i planken, 12 armhevninger over vasken og et par raske vrikk på rumpa.

Ada Bjerkvig tar sin første selfie. Hun synes det er rart at folk ønsker å ta bilde av seg selv.

Ada tar sin første selfie

– Hun er enestående, sier Rolf. Han og Ada har vært kjærester i 73 år, og gift siden 1949.

Ada og Rolf Bjerkvig har vært kjærester i 73 år

DING-DONG.

Klokka er litt over åtte, og hjemmesykepleien ringer på dørklokka hos Ada og Rolf Bjerkvig på Mathopen utenfor Bergen sentrum.

– Nå skal Rolf endelig få stå opp, sier Ada.

Han sitter i rullestol, og hun kan ikke løfte ham opp av senga alene. Rolf ble rammet av en sjelden muskelsykdom for 40 år siden. Han får hjelp fire ganger om dagen.

Ada finner frem te, pulverkaffe, brunost, knekkebrød og smør.

– Jentene som hjelper her har spurt om de skal lage mat til oss, men dette vil jeg greie selv. Det må jeg, sier Ada mens hun legger skinkeskiver pent dandert ved siden av hverandre på et fat.

Alt gjøres klart mens Rolf får hjelp av hjemmesykepleien på badet.

– Vi greier oss fint, vi. Det eneste som kan være utfordrende er når det kommer mange ulike personer innom. Det er jo hjelp med det mest intime, sier Ada, som har skrevet et blogginnlegg om dette.

Hun mener eldre mennesker burde bli spurt oftere om hvordan samfunnet oppleves for dem. Offentlige tjenester blir digitalisert, eldre bor hjemme alene og ensomhet er den største trusselen mot helsen til de eldste.

– Du forstår, det som skjer når man blir over 80 år er at folk ser på deg annerledes. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve de blikkene der ... men disse følelsene er helt virkelige, sier Ada.

Det er noe av grunnen til at hun begynte å blogge.

Hun vil være en stemme for sin generasjon, og å gi et alternativ til de yngre og mer profilerte bloggerne.

Ada skriver om livet som ung under krigen, om kjærlighet gjennom generasjoner og engasjement blant godt voksne.

Slik pyntet de seg da Ada var ung. Et godt klyp i kjaken gir farge til kinnene.

Skjønnhetstips: Ada klyper seg i kjaken for å få farge

Det startet da hun fylte 90 år. Da fikk hun en iPad fra en av sine to sønner i bursdagsgave.

Hun trodde ikke at det var noe for henne.

– Jeg hadde aldri vært borti noe av det der datagreiene, men du skjønner ... jeg er veldig nysgjerrig.

Fire år senere er iPaden en selvfølgelig del av Ada sin hverdag.

– Hvis du trykker på «g», da kommer «google». Der kan du finne ut av all verdens ting. Det er helt fantastisk!

Fra godstolen scroller hun seg gjennom Facebook. Nå har svigersønnen i Haugesund lagt ut noe nytt.

– Du skjønner, han er en sånn som mener veldig mye, sier hun og smiler lurt.

Fingrene danser verdensvant over brettet, og får Ada til å føle seg ung.

– Jeg vil påstå at jeg har en bedre hjerne i dag enn da jeg var 70!

I dag googler hun når barnebarna får seg nye jobber. Slik holder hun seg oppdatert på familien. Sammen med Rolf har hun to sønner, en datter, åtte barnebarn og ti oldebarn.

Det var Ada Lea, et av barnebarna, som kom med ideen om at bestemor kunne starte en blogg. Hun satt på en PC i Oslo, og forklarte steg for steg hvordan bloggen kunne opprettes via iPaden.

Slik ble «bestemorada» en av Norges eldste bloggere.

– Det er inspirerende og viser at det aldri er for sent å lære seg noe nytt. Hun er veldig engasjert og spør ofte «Hvor er de andre over 80 år!?»

Bestemor Ada og barnebarn Ada

BLOGG-IDE: – I starten leste jeg korrektur, fordi hun noen ganger kom borti en knapp og endte opp med 100 spørsmålstegn. Nå klarer hun seg på egen hånd, sier Ada Lea.

Foto: Privat

Spørsmålet om engasjement over 80 år tar Ada med seg til aktivitetssenteret Frieda Fasmers Minne i Bergen. Hit reiser hun og Rolf hver torsdag for å møte venner og kjente fra nærområdet.

En av dem er Tora Lahn Jansen (94).

– Nå blir du kjendis, Ada!

– Det var jammen på tide, du.

De to venninnene fniser. De har kjent hverandre siden de møttes på fredsleir i 1946.

Den gangen var Tora den eneste speideren som kom fra Molde, og derfor fikk hun sove sammen med Ada og de andre fra Bergen.

– Jeg ble helt begeistret da jeg møtte henne igjen mange år senere her i byen, smiler Ada.

Ada Bjerkvig og Tora Lahn Jansen

VENNINNER: Ada og Tora har vært venninner i 73 år. Nå møtes de jevnlig på aktivitetssenteret.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

I dag er de på samme quiz-lag. Flertallet på laget bikket 80 år for en stund siden, men ingen kjenner seg igjen i ordet «gammel».

– Den kronologiske alder er ikke det samme som følelsesmessig alder. Selv om kroppen eldes, så blir ikke hodet eldre, sier Kjetil Høye, allmennlege og eldreforsker.

Kun 11 prosent av de over 80 år bor på institusjon. Denne aldersgruppa blir stadig friskere. Høye mener samfunnet til tider diskriminerer de aller eldste.

– I mange kulturer gir aldring ære og makt. De gamle sees på som «de vise» i den lokale flokken, men i Norge tror vi ikke at de har så mye å gi. Det er et samfunnsproblem.

Ada kjører bil

KJØRER BIL: – Jeg har aldri lært meg å rygge med speil, og nå er det for sent. Det sier jeg til sønnene mine!

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Etter en tur innom butikken er Ada Bjerkvig (94) på vei tilbake til bilen. En blå Toyota Corolla.

– Oi sann! Nå har jeg visst mistet bilnøklene mine.

– Gjør du det ofte?

– Ja, du. Det har jeg gjort hele livet. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har mistet!

Hun ler, himler med øynene og gjør grimaser.

Hva gjør du da?

– Nei, sønnene mine sier at jeg må få kopiert denne jeg har nå, for det er nemlig den siste. Hvis jeg mister denne så må jeg betale 12 000 kroner! Skjønner du?

– Mhm.

– Men, skal vi se ... Hah! Her e han! Den stod i tenninga. Flott, da kan vi kjøre hjem.

Ada har hatt førerkort siden 1950. Før kunne hun kjøre til datteren og familien i Haugesund, men det har hun sluttet med.

– Jeg er mitt ansvar bevisst. Jeg storkoser meg i 50-sona og jeg lukeparkerer aldri!

Ada står i planken

PLANKEN: 94 år gamle Ada starter dagen med 3x10 sekunder i planken. Hun har trent hele livet.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

I løpet av sine 94 år har Ada aldri følt seg gammel. Derfor beskriver hun avstanden mellom sin selvfølelse og måten hun blir møtt på som absurd.

– Det føles som at samfunnet bare vil ha oss eldre vekk, og at vi ikke lenger skal regnes med.

Det er ikke bare Ada som føler at hennes generasjon ikke blir hørt. Det er helt reelt, mener Christin Englestad, kommunikasjonssjef i Senior Norge.

– Vi finner det sterkt diskriminerende når mennesker over 80 år ikke regnes som relevante. Eldre forteller stadig at de blir behandlet som barn som bare skal synes, ikke høres, sier hun.

Det er en problemstilling eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug kjenner seg igjen i.

– Vi må jobbe med holdningene våre til de eldste i samfunnet. De aller fleste er ikke pleietrengende, men mennesker med masse ressurser, sier hun.

Listhaug synes det er fantastisk at Ada blogger, og håper flere fra hennes generasjon vil følge etter.

– Eldre må ta bladet fra munnen og synge ut om det de er opptatt av. Vi trenger mer kunnskap om disse aldersgruppene, sier Listhaug.

Sylvi Listhaug, eldre- og folkehelseminister

FLERE ELDRE: – Folk er friske lenger og mange har et rikt liv etter at de blir pensjonister. Det er fantastisk, mener Sylvi Listhaug.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Tilbake til bjørketreet.

Det tar bare et par minutter før Ada er komfortabel med å knipse sitt eget ansikt.

– Hei, hei! Der er du igjen, ja!

94-åringen smiler og småprater med seg selv.

– Det blir finere med de der buskene bak, blir det ikke?

Telefonen ringer.

– Hva gjør jeg nå?

Ada ser forskrekket opp, mens hun ler og peker på mobilen.

Til slutt finner hun svar-knappen.

Det er hennes niese. Det er triste nyheter.

Ada får en trist telefon

Mannen til lillesøsteren (88) sovnet inn etter kort tids sykdom.

Ada på landstedet i Mathopen

– Min svigerbror var en så flott mann.

Hun sukker, ser trist ut og sier at hun vil vente med å fortelle det til Rolf.

– Vi har alltid hatt et nært vennskap til mine to søstre og deres ektemenn. Nå er det bare Rolfen igjen av mennene.

Hun ser sørgmodig ned på skjermen som akkurat var en kilde til latter og lek.

– Dette blir tungt for han.

94-åringen har ikke tall på hvor mange begravelser hun har vært i.

– Hvis jeg teller bakover nå, så var det fem der ... og sju der ... og alle i klubben er jo borte, så det er i alle fall 14. Ja, og så er det dem i Rebeccalosjen. Du, jeg aner ikke. 40?

Ada sukker.

– Vi kan jo umulig leve evig.

Men, så lenge hun finnes og får være frisk i hodet, mener Ada at det må finnes en plass til henne. Hun sier fra når hun opplever å ikke bli tatt seriøst, basert på sin voksne alder. Sist hun følte dette var i møte med en lege.

– Jeg tror han tenkte; «94 år, ja ja, hva kan hun forvente av livet, liksom?» Vet du? Han ble helt pionrød i ansiktet! Men, det går ikke an. Vi er faktisk mennesker, vi litt eldre også.

Ada Bjerkvig er med i TV-programmet «Ikke spør om det». Der svarer personer over 90 år på anonyme, flaue, klønete eller vanskelige spørsmål.

Hvor gammel er du og hvorfor er du ikke død ennå? Når hadde du sist sex? Hva er poenget med livet?