Nesten norsk nok

Januar 2022: Fendi feirer 29-årsdagen hos familien til kjæresten.

Han er invitert på middag og får blomster av kjærestens kusine. Men han har ikke fått det han ønsker aller mest.

Han har ikke møtt sin egen familie på mange år. Enda en bursdag uten dem.

Kjæresten Ida har bakt kake.

Paret har vært sammen i flere år. Helt siden hun var på besøk på Tau i Rogaland. Hun kom over Fendis profil på en datingapp og tenkte: Hva gjør en kjekk, brun fyr her, av alle steder?

Begge sveipa til høyre.

Nå bor de i en liten leilighet på Birkelunden i Oslo, men de kan ikke be foreldrene hans på middag. Foreldrene kan heller ikke invitere dem til Syria.

Håpet er at innen han fyller 30, skal Ida endelig møte hans familie.

Men først må han få norsk pass.

Han har sendt inn søknaden om statsborgerskap. Men ventetiden blir lengre og lengre for hver måned som går. Selv om han vet at han oppfyller alle kravene etter alt han har oppnådd.

Flukten

I 2011 tok livet en brå vending. Midt på natta banket det på døra. Familien våknet med rask hjertebank. En gruppe væpnede soldater kom inn og arresterte 18-åringen.

Anklage: Deltakelse i demonstrasjoner mot Al-Assad regimet. I tolv dager ble Fendi mishandlet, torturert og avhørt. Heldigvis slapp han ut til slutt, og begynte etter hvert å studere medisin.

I 2013 pendlet medisinstudenten mellom hjembyen Daraa sør i Syria, og universitetet i Aleppo i nord. Én gang ble bussen plutselig stanset. Regimets politi kom inn, pekte på enkelte og ba dem å gå av bussen. Han var blant dem som ble pekt på.

Igjen ble han arrestert, fengsla og avhørt i en hel dag. Anklage: han hadde med PC og kom fra revolusjonens by Daraa. Først etter en bestikkelse ble han løslatt.

Nå var han helt sikker. Det fantes ingen fremtid her lenger.

Etter opprøret mot det syriske regimet og ønsket om et demokratisk og fritt land, ble det helt kaos. Folk ble drevet på flukt, fengsla og torturert med og uten grunn.

Medisinstudenten drømte om å fullføre studiene i fred, og familien finansierte reisen til Egypt.

Her fikk han plass på Ain-Shams universitetet i Kairo. Men håpet om å fullføre studiene gikk igjen i stykker.

Veien nordover

I 2013 førte et statskupp i Egypt til misnøye og en vanskelig politisk og økonomisk situasjon. Fendi fryktet et nytt autoritært regime, og en gjentakelse av det han flyktet fra.

– Nå var det ikke lenger mulig å fortsette å leve her heller.

Men han fant et nytt håp. Veien til Europa. Dødens vei.

I 2014 overbeviste han familien om å støtte reisen.

I en liten båt fylt med flyktninger krysset han Middelhavet til den trygge bredden. Så begynte han å gå og kjøre nordover. Veien var ikke uten farer.

Da han krysset grensen til Ungarn, ble han arrestert. Igjen. Tretti dager seinere ble han løslatt. Ferden fortsatte.

Trekket mot nord endte i 2015. Fendi fikk oppholdstillatelse i Norge. Her ble han tildelt et personnummer, postkasse og et blått pass.

Første postkasse lå i Rogaland. Der fikk han to norske bonusfamilier og gikk på norskkurs.

Han oppfylte raskt kravene om norskkunnskap, samfunnskunnskap og god vandel. Men for å få norsk statsborgerskap måtte han også bo her i flere år.

Det blå passet

I 2017 studerte Fendi engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Språkstudiet la opp til en obligatorisk utvekslingsperiode.

Han ville til Irland. Men i stedet for et vanlig norsk pass hadde han bare det blå passet. Det er et reisebevis for flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

Mens du kan reise nesten jorda rundt med et norsk pass, er det få land som slipper inn de som bare har et blått reisebevis. Derfor måtte han søke om visum for å dra på utveksling.

Mens medstudentene stilte seg i kø på flyplassen for å sjekke inn, satt Fendi hjemme og sjekket telefonen. Han ventet på svar fra ambassaden.

To måneder inn i utvekslingsperioden fikk han avslag på visumsøknaden.

– Det var noe jeg jobba med lenge, skrev søknader, betalte masse penger, forsikring og alt.    

Vennene var på utveksling og fikk en opplevelse for livet. Hjemme i Norge meldte han seg på alternativ studieløp for å fullføre graden. Samtidig underviste han i engelsk og norsk på ungdomstrinnet på Tau.

Lengsel etter en klem

Fendi er midt i en søskenflokk på fire. Han og lillebroren er i Norge. Foreldrene og søstrene er igjen i Syria. Det er ti år siden de møtte hverandre sist.

– De har ikke sett meg som voksen, jeg har ikke sett dem som blir eldre og eldre.

Moren er syk. For noen år siden fikk hun kreft. Ingen fortalte det til Fendi før etter at hun ble frisk. Nå frykter han at hun skal få tilbakefall, uten at de kan møtes.

I 2019 hadde han fått høy nok inntekt til å søke om besøksvisum for moren. Etter mange ukers ventetid måtte han ringe moren for å fortelle om nyheten. Et avslag.

Norske myndigheter ville ikke ta sjansen på at moren ble værende om hun fikk komme på besøk.

– Jeg tenker at jeg ikke strekker til som familiemedlem.

Faren har hatt hjerneslag og er snart 62.

– Min far kan dø snart, han er ikke frisk.

Tiden betyr alt nå.

Fendi har ikke møtt foreldrene siden han dro fra Syria i 2013. De får ikke komme til Norge, eller noen andre land dit han kan reise fritt med det blå passet.

– Landene jeg kan reise til med reisebevis gir ikke visum til syrere, og landene de kan reise til krever visum for folk i min situasjon.

Drømmen om et rødt pass

I 2021 kjøpte Fendi en leilighet og flyttet sammen med Ida til Oslo. Som digital redaktør i Cappelen Damm jobber han med å utvikle digitale plattformer til norske ungdomsskoler.

Mens drømmene om studie og jobb ble fullført, vokste drømmen om å møte familien.

Og nå hadde han bodd lenge nok i Norge til å søke om statsborgerskap. I 2021 var ventetiden for å få svar 12 måneder. I september samme år sendte han inn søknaden.

Mens han ventet på det røde passet, planla han, kjæresten og deres venner en reise til Libanon oktober 2022.

Håpet var at de kunne møtte familien der. Men ettersom månedene gikk, økte ventetiden hos Utlendingsdirektoratet (UDI), de som behandler søknadene om statsborgerskap.

For å redde reisen søkte han om visum til Libanon med det blå passet.

Fendi hadde ikke fått svar på verken statsborgerskap eller visum da avreisedatoen kom. De andre dro, og planen var at han skulle følge etter.

En uke seinere fikk han et brev. Det var et avslag på visumsøknaden. UDI hørte han ikke fra.

Mens vennene delte bilder fra de fine høstkveldene i Libanon, satt han hjemme i Oslo og slettet alle sosiale medier.

– Det føltes urettferdig. En følelse av avmakt. Det er strukturelle barrierer som står i veien for at man skal trives med seg selv.

Fendi fikk tilsendt en smak av morens beste rett, makdous. Det er en tradisjonell rett av auberginer fylt med paprikasaus, valnøtter og olivenolje.

Moren lagde retten i god tid, fordi hun trodde hun skulle møte sønnen. Siden han ikke kom, sendte hun matpakken med vennene hit.

Maten krysset alle grensene frem til Norge, mens Fendi fortsatte å fylle ut visumsøknader og betale gebyrer.

Målstreken flyttes mens han løper

Mens Fendi ventet på svar fra UDI, vokste bunkene med søknader i systemet. Etter en lovendring i 2020, kunne man søke om norsk pass og samtidig beholde passet fra hjemlandet.

Det førte til at mange som hadde bodd i Norge lenge, valgte å søke om norsk statsborgerskap. Samtidig oppfylte mange som kom under flyktningbølgen i 2015, kravet om botid.

Til sammen førte dette til at over dobbelt så mange søkte om å bli norske. UDI var uforberedt på den kraftige økningen, forteller seksjonssjef Øystein Tonstad Leknes.

Ventetiden økte først til 16 måneder, og så til 18.

– Du kan ikke planlegge noe som helst, sier han.

18 måneders ventetid tilsa at han skulle ha fått svar i mars 2023. Men ventetiden kunne forlenges igjen.

– Det er forferdelig. Spesielt med at det hele tiden blir pusha frem i tid. Det er mye lettere å forholde deg til en søknadsprosess om du vet når du skal få svar, sier Ida.

En robot til hjelp

UDI hadde fått ekstra penger for å håndtere den forventede økningen i antall søknader. De ansatte flere saksbehandlere, og utviklet en automatisert saksbehandling for å ta unna saker.

– Den automatiserte løsningen fatter vedtak basert på regler, så ingen saksbehandler hos UDI trenger å vurdere saken, forklarer seksjonssjef Leknes.

De som behandles automatisk får svar i løpet av noen uker. Men det gjelder ikke alle. Resten må vente på å få tildelt en saksbehandler før de kan få svar. Fendis søknad står i kø, mens en kollega fra et vestlig land fikk svar på rekordtid.

– Jeg hadde bare ønsket å skjønne hvorfor noen blir automatisk behandlet mens andre ikke, sier han.

UDI sier at de bare kan behandle søknader automatisk hvis alle vilkår er oppfylt.

– En sak kan behandles automatisk hvis vi har all informasjon vi trenger, hvis denne informasjonen er pålitelig, og alle vilkår er oppfylt, forklarer Leknes.

Søknader fra land med mindre pålitelige ID-dokumenter blir i mindre grad automatisk behandlet.

– Jeg føler meg privilegert fordi jeg klarte å komme meg ut av Syria, men det kommer med mange ulemper.

Mens han venter på svar fra UDI, prøver han å nyte livet så godt han kan.

Ti år uten foreldre

Januar 2023: I en sal midt i Oslo sentrum feirer Fendi 30-årsdagen sin. Sammen med kjæresten, broren og venner arrangerer de en stor fest, med pengeinnsamling til en viktig sak.

Fendi fikk ikke møtt familien før han fylte tretti. Han må fortsatt vente på det norske papirarbeidet.

Søstrene er gift og har fått barn. Han har aldri møtt sine nevøer og nieser bortsett fra bak skjermen. Det er hjerteskjærende for ham.

– Jeg savner å ta med dem på tur eller leke sammen, jeg savner å være onkel.

For en stund siden døde onkelen av hjerteinfarkt i Emiratene.

– Hadde jeg hatt statsborgerskap, så kunne jeg reist med én gang og vært hos dem i en uke eller to.  

Svaret fra UDI skulle vært like rundt hjørnet. Men for hver måned som går, øker ventetiden.

Først går det fra 21 til 22 måneder i løpet av januar. I februar står det på UDIs nettside at det normalt tar 24 måneder å få svar.

UDI kan ikke love at ventetiden ikke øker ytterligere.

– At ventetiden er to år for deler av søkergruppen er for høyt. Det er en midlertidig situasjon som vi håper skal bedre seg, men vi kan ikke garantere at det ikke går opp, sier Lekens i UDI.

UDI vurderer hver måned om ventetiden må justeres.

– Jeg bidrar konstruktivt til samfunnet, men systemet bidrar mer eller mindre destruktivt, sier 30-åringen.  

Han sendte inn sin søknad i september 2021. Kanskje han får svar i september 2023. Hvis Norge sveiper til høyre. Inshallah.