Tsjetsjener blir utsendt av Norge – frykter han må krige for Russland

Den 27 år gamle mannen fra Tsjetsjenia er innkalt til militærtjeneste i Russland.

For å unngå å bli sendt til fronten for å krige, flyktet han via Tyrkia og Kroatia til Norge høsten 2022 for å søke asyl.

Men fordi han først søkte asyl i Kroatia, har Utlendingsdirektoratet (UDI) besluttet å sende ham tilbake dit. Det er i tråd med Dublin-avtalen.

Nå har også Utlendingsnemnda (UNE) avvist klagen hans på utvisningen. Innen 14 dager kan asylsøkeren være på vei til Kroatia.

Frykter å bli sendt tilbake

27-åringen er redd for at han vil bli sendt tilbake til Russland fra Kroatia.

– Jeg er veldig bekymret, og jeg fikk en dårlig følelse da jeg fikk beskjed om at jeg blir utvist fra Norge, sier han til NRK.

Han forteller at han hadde mange håp for livet i Norge.

– Hvis jeg blir returnert til Kroatia, er jeg ganske sikker på at jeg blir sendt til Russland.

NRK møtte ham første gang i april i fjor.

Han turte da ikke å bli tatt bilde av eller å ha navnet sitt på trykk på grunn av sikkerheten til familien hjemme i Tsjetsjenia.

NRK kjenner hans identitet og har sett dokumentene i saken hans. NRK har også sett skrivet hvor mannen innkalles til militærtjeneste.

– Reell bekymring

Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité har undersøkt hvordan Kroatia behandler asylsøkere.

Han mener 27-åringen har grunn til å være redd for å ende opp i Russland.

– Etter hva vi kan se, er det en reell bekymring, sier Borchgrevink til NRK.

– Jeg synes det er ekstremt merkelig hvis de skal deportere folk som står i fare for å bli tvangssendt til Ukraina for å drepe ukrainere. Det ville vært en helt forferdelig situasjon for alle, rett og slett.

• I juni i fjor ble en annen tsjetsjener utvist fra Norge til Kroatia. Også han fryktet å ende opp ved fronten i Ukraina.

UDI skrev i et tidligere vedtak at de ikke har «opplysninger som tilsier at kroatiske myndigheter vil returnere personer til hjemlandet/et tredjeland i strid med prinsippet om non-refoulement».

Non-refoulement-prinsippet innebærer at Norge ikke skal sende personer til land hvor de står i fare for å bli sendt videre til områder der de risikerer dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling og straff.

UNE sier derimot de har full tiltro til at Kroatia behandler søknaden forsvarlig.

– Kroatia er bundet av de samme internasjonale forpliktelser som Norge når det gjelder retur av asylsøkere til deres hjemland. UNE vurderer konkret i hver enkelt sak om retur er forsvarlig. I denne saken mener vi at det er det, sier Erik Mathisen, fungerende enhetsleder i UNE.

Han sier de er kjent med Borchgrevink sine synspunkter, men mener det ikke er dekning for å mene at Kroatia urettmessig vil sende mannen til Russland.

UDI: Ingen fare ved retur til Kroatia

UDI skriver i et generelt svar til NRK at det ikke finnes avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) eller anbefalinger fra FNs flyktningorganisasjon som tilsier at det er fare knyttet til Dublin-retur til Kroatia.

– UDI legger til grunn at Kroatia gir asylsøkere som returneres etter Dublin-avtalen en individuell og forsvarlig asylsaksbehandling som er i tråd med flyktningkonvensjonen og andre traktater og konvensjoner som Kroatia, i likhet med Norge, er bundet av, skriver Wenche Fone, direktør i UDI Beskyttelse.

NRK har spurt den kroatiske ambassaden hvordan landet håndterer tsjetsjenske asylsøkere med militærordre.

«Republikken Kroatia respekterer rettighetene til asylsøkere i samsvar med forskriftene i Kroatia, EUs regelverk og internasjonale konvensjoner», svarer ambassaden.

Streng asylpolitikk

Luka Kos arbeider ved Center for Peace Studies i Zagreb i Kroatia, og tilbyr fri rettshjelp til asylsøkere. Han har sett nærmere på menneskerettsbrudd i landet.

Kos er ikke enig i at folk fra Tsjetsjenia som ønsker asyl, har et enkelt møte med styresmaktene i landet.

Ifølge han er asylpolitikken i Kroatia svært restriktiv. Han sier landet ga 951 asylsøkere beskyttelse i perioden 2006 til 2023.

– For personer fra Tsjetsjenia ble den strenge asylpolitikken viklet sammen med sikkerhetspolitikken. Dermed forbandt styresmaktene asylsøkerne ofte med ekstremisme og radikalisering.

Luka Kos understreker at de ikke vet hvor mange som ble bedt om å forlate Kroatia etter å ha uttrykt ønske om å bli.

Ifølge Kos har de ikke hørt om noen tsjetsjenere de siste to årene som har fått asyl eller beskyttelse uten noen form for internering.

– De fleste fikk beskyttelse først da saken ble ført for en domstol.