Hopp til innhold

– Vi har kalt det en liten månelanding

Norske myndigheter har brukt én milliard kroner på å bli kvitt uønsket parasitt i norske vassdrag. Nå skal denne oppfinnelsen hjelpe til å friskmelde den siste «syke» elva i landet.

Miljødirektoratet

Her kobler Poul Larsen, avdelingsleder ved Dansk miljørådgivning, til det mobile laboratoriet som nå er plassert ved Drammenselva.

Foto: Yasmin Mouafak Abokatmah / NRK

Drammenselva er det siste vassdraget i Norge som ikke er friskmeldt eller avventer friskmelding etter behandling mot lakseparasitt.

Et sted ved elvebredden står i disse dager en doning som mest av alt ser ut til å høre hjemme cirka 380.000 kilometer unna – på månen. Like ved doningen står et koffertlignende apparat med et rør ned i elva.

– Denne har et vanninntak som suger vannet fra Drammenselva og inn i enheten. Da kan vi filtrere en vannprøve og trekke ut alt av DNA i den prøven, og bruker det til å lete etter organismen i stedet for å finne selve organismen, forklarer forsker ved Niva, Anette Engesmo.

Hun sikter til koffertboksen.

Finner DNA i elva for å lete etter parasitter.

Fra venstre: Kofferten, Janne Øvrebø Bohnhorst og Anette Engesmo.

Foto: Yasmin Mouafak Abokatmah / NRK

Trenger ikke å fiske fisken

Hvert år brukes millioner av kroner på å overvåke og kartlegge norsk natur, som for eksempel å finne ut om den fryktede lakseparasitten er tilstede i vassdrag.

Les også: Etter 40 års kamp kan den frykta parasitten snart vere borte

Laksefiskarar i Rauma
Laksefiskarar i Rauma

Nå kan en ny løsning gjøre jobben enklere – og langt billigere. Kofferten og doningen kan være nøkkelen på lakseparasittproblemet.

Miljødirektoratet, Drammenselva, lakseparasitt

Innsiden av kofferten som finner DNA i vannet.

Foto: Yasmin Mouafak Abokatmah

– Tidligere har vi måttet fysisk fange fisken for å se om de har lakseparasitt på seg. Slik tradisjonell overvåking av norsk natur er en tidkrevende prosess og koster nesten 400 millioner kroner i året, sier, sier Janne Øvrebø Bohnhorst, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Det tilføyes at 400 millioner er summen miljøforvaltningen bruker på kartlegging og overvåking av natur. I tillegg bruker f.eks Fiskeridirektoratet, kommuner og utbyggere store summer på dette arbeidet.

Snart kan altså denne måten å finne parasitter på forhåpentlig skrinlegges. «Kofferten» kan plasseres ved et vann over en to ukersperiode før prøvene må analyseres i en lab.

Prosjektet er et samarbeid mellom Miljødirektoratet, DMR Miljø og Geoteknikk og DNASense apS.

Prosjektet er et samarbeid mellom Miljødirektoratet, DMR Miljø og Geoteknikk og DNASense apS.

Foto: Yasmin Mouafak Abokatmah / NRK

Trenger ikke dyre forskere

Men hvorfor ikke ta med selve laben ned til vannet også? Det er her doningen kommer inn i bildet.

Poul Larsen, avdelingsleder ved Dansk miljørådgivning forklarer:

– Vi kan sette den ut, ta prøvene og analysere dem fullstendig automatisk. Uten mennesker til stede. Resultatet sendes opp i skyen, sånn at vi kan se hvilke arter som er i vannet.

I Drammenselva er det allerede kjent at det florerer av den fryktede parasitten Gyrodactylus salaris.

Les også: Bruker klor mot lakseparasitt: – Det er spektakulært

Sjøørret i elva Driva
Sjøørret i elva Driva

– At alt kan stå på ett sted, uten dyre forskere og teknikere til stede, gjør at dette er ekstremt besparende både tidsmessig og økonomisk, sier Bohnhorst i Miljødirektoratet.

Fiskerne er positive

Øyvind Fjeldset, fiskekonsulent i Norges Jeger- og fiskerforbund gleder seg over prosjektet.

Biolog Øyvind Fjeldseth i Norges- Jeger og Fiskerforbund

Øyvind Fjeldseth i Norges Jeger- og fiskerforbund er positiv til prosjektet.

Foto: Norges Jeger- og Fiskerforbund

– Vi stiller oss helt klart positive til dette. Det er jo en utrolig fascinerende metode som tas i bruk. Desto bedre forarbeid, jo større trygghet og bedre forberedelse til en aksjon, slår han fast.

De nye testløsningene er fortsatt i prosjektstadiet på oppdrag fra Miljødirektoratet. De er imidlertid vannklare på hva løsningene vil bety for dem.

– Vi har kalt det en liten månelanding, avslutter Janne Øvrebø Bohnhorst.

Janne Øvrebø Bohnhorst, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Janne Øvrebø Bohnhorst i Miljødirektoratet.

Foto: Yasmin Mouafak Abokatmah / NRK