Hopp til innhold

Menn vil ha kjernekraft mens kvinner er skeptiske

Halvparten av norske menn vil at Norge skal satse på kjernekraft for å løse energikrisen. Men kvinner og eldre er skeptiske.

Grohnde kjernekraftverk

Midt under strømkrisen denne vinteren stengte Tyskland ned halvparten av sine gjenværende kjernekraftverk, blant annet dette i Grohnde.

Foto: Julian Stratenschulte / AP

Det er krig i Europa. Vi kan ikke lenger regne med russisk olje og gass, og energiprisene har gått til himmels. Nå mener flere at løsningen ligger i kjernekraft.

Blant menn mener et flertall at Norge bør satse på kjernekraft for å løse energikrisen. Det kommer fram i en ny Norstat-undersøkelse gjennomført for NRK.

Kjernefysiker Sunniva Rose sier hun ikke er overrasket over de store kjønnsforskjellene.

– Det samsvarer veldig godt med mine erfaringer. Alle som interesserer seg for kjernekraft, som stiller spørsmål og vil vite mer, er menn.

Sunniva Rose, fysiker og forskningsformidler

Kjernefysiker Sunniva Rose mener mye av motstanden mot kjernekraft bygger på myter og misforståelser rundt hvor farlig det er.

Hun sier det er vanskelig å mene noe om hvorfor, uten at det fremstår som kjønnsdiskriminerende.

– Det er fortsatt en forskjell på interesse for teknologi og realfag, som kanskje slår ut her.

Hun slår fast at kvinner er minst like interessert i å løse klimautfordringen.

– Kanskje kvinner generelt er mer opptatt av følelser, og kan oppleve stråling som skummelt, sier Rose, og presiserer at det blir synsing fra hennes side.

Undersøkelsen viser at mens unge kvinner er usikre på om kjernekraft er en god løsning, er kvinner over 40 år skeptiske:

– Nødvendig i miksen

En av de unge mennene som mener Norge bør satse penger på å utvikle kjernekraft, er SV-politiker Robin Hansson:

– Globalt er jeg overbevist om at vi er nødt til å ha kjernekraft i framtidens energimiks for å nå klimamålene, sier han.

I den nye NRK-serien «Folkevalgt» ser vi Hansson forsøke å overbevise landsmøtet i SV om å åpne for kjernekraft. Det går mildt sagt dårlig:

Robin Hansson skal tale for SVs landsmøte

Klipp fra NRK-serien «Folkevalgt».

Holdninger i endring

Hansson mener imidlertid at holdningen til kjernekraft er i ferd med å endre seg.

I SV er det i dag flere enn ved forrige landsmøte som mener at vi må ta i bruk kjernekraft, sier han.

Robin Hansson

Robin Hansson har bakgrunn fra Bangladesh, og har selv sett konsekvensene av global oppvarming på nært hold.

Foto: NRK

Kristiansand-politikeren studerer fornybar energi, og har et sterkt personlig engasjement for klima.

Han mener et grønt skifte aldri vil la seg gjennomføre uten å ta i bruk kjernekraft. Han peker på at andre former for fornybar energi fører til storstilt nedbygging av natur.

– Vi trenger mer utslippsfri og stabil energi i Norge, med minst mulig naturinngrep. Da er det opplagt for meg at vi også må utrede mulighetene for kjernekraft i Norge.

Stabil produksjon

Som mange har kjent på i vinter, kan det være utfordrende å produsere vindkraft og vannkraft når klimaet ikke spiller på lag.

Fornybar energi er billig, og fungerer godt når det blåser og regner. Men kjernekraft produserer stabilt, påpeker Hansson.

Robin Hansson blir ofte kontaktet av folk som ønsker å diskutere kjernekraft. Han opplever at det er kunnskap som skiller de som er for og imot kjernekraft.

– Menn er gjerne mer interessert i teknologi. Jeg ser et tydelig skille i samtalene jeg har: Menn som er positive har en grunnleggende forståelse for hvordan teknologien fungerer. Da forsvinner frykten, sier han.

Frykter atomulykker

Zaporizjzja-kraftverket hvor det oppsto brann da russiske soldater fyrte av artilleriild natt til fredag.

Mange fryktet radioaktive utslipp da det oppsto brann i Zaporizjzja-kraftverket.

Foto: Zaporizjzja kraftverket

Krigen i Ukraina har ikke bare ført til høyere energipriser. Det har også minnet oss på hvor farlig atomkraft kan være.

Kamper og brann ved Europas største atomkraftverk førte til at norske apoteker ble tømt for jod-tabletter.

Kart oversikt over atomkraftverk i Ukraina, inaktivt atomkraftverk og angrepet atomkraftverk

SØR-ØST: Den gule sirkelen viser hvor atomkraftverket Zaporizhzhia ligger.

Sunniva Rose opplever at det som skjer i Ukraina trekker i to retninger:

– På den ene siden er det mange som innser at vi ikke kan fortsette å være like avhengige av russisk gass. På den andre siden er det folk i mitt eget nettverk som nå blir redde, sier hun.

Robin Hansson har fått noen kommentarer fra folk som mente han møtte seg selv i døra.

– Jeg deler ikke den samme frykten. Det er ingen andre energikilder som bidrar til så få dødsfall som kjernekraft. Teknologien blir stadig bedre og tryggere, sier han.

Tror på thorium

Da Ekko på P2 inviterte til spørretime om hvordan vi skal få nok energi i framtiden, kom det inn veldig mange lytterspørsmål om kjernekraft. Fra menn.

Peder:Hei, hvorfor satser ikke Norge på thorium-saltkraftverk? Jeg har lest at Kina allerede er i testfasen på slike anlegg, og at Norge sitter på enorme thorium-ressurser. Vindmøller blir jo primitive, energilave artefakter i forhold til disse kraftverkene. Norge har tross alt penger å pumpe inn i denne teknologien. Med vennlig hilsen Peder.

Mange er mer positive til kjernekraft basert på thorium, fordi det vanskelig kan brukes til å lage atomvåpen, og fører til langt mindre radioaktivt avfall.

– Thorium kommer sakte, men sikkert. Flere land jobber med det, både som tradisjonelle staver i lettvannsreaktorer og tungtvannsreaktorer, og i saltsmeltereaktorer, svarer Odd Richard Valmot.

Han er sivilingeniør og har fulgt energibransjen tett de siste 30 årene for tidsskriftet Teknisk Ukeblad.

Ingen rask løsning

Kjernekraft er imidlertid ingen rask løsning på den akutte energikrisen:

– Hvis Norge satser beinhardt på kjernekraft nå, vil vi kanskje kunne se de første om 15–20 år sier Valmot.

Anders Bjartnes

Anders Bjartnes tror ikke det vil være enkelt å få flere land til å satse på kjernekraft.

Foto: Norsk klimastiftelse

Anders Bjartnes er redaktør i Norsk Klimastiftelse. Han mener det eneste som kan hjelpe akkurat nå, er å kutte i forbruket av energi, og sette opp små solcelle-anlegg.

– Alt som egentlig virker, det virker bare på lang sikt. Tiltak som kan virke raskt, handler om energieffektivisering i stor skala. Og å bygge desentralisert solenergi på hustak og lagertak. Det kan stå klart til å levere energi på noen uker.

Kjernekraft på samlebånd

En annen Ekko-lytter spør om man kan sammenligne hastigheten på utviklingen av covid-19-vaksiner med utviklingen av mindre kjernekraftverk.

– Det skjer veldig mye på små, modulære kjernekraft rundt i verden. Blant annet er Bill Gates tungt inne i dette, og Danmark har to som nå utvikler modulære anlegg, sier Odd Richard Valmot.

Han beskriver det som atomkraftverk som kan bygges på samlebånd i en fabrikk, for deretter å sendes hvor som helst.

– Men det her et regulatorisk helvete. De skal gjennom så mye godkjenning at mange mister motet på grunn av lovverket.

– Men en krig som vi nå er midt oppi. Det gjør jo noe med byråkratiets hastighet?
– Ja. Men russerne er veldig langt fremme på det her, så de kunne ha ledet an hvis det ikke var for krigshisseren Putin.

Verdens første modulære atomkraftverk som er fullført og i drift, er det flytende russiske kraftverket Akademik Lomonosov.

Verdens første modulære atomkraftverk som er fullført og i drift, er det flytende russiske kraftverket Akademik Lomonosov.

Foto: ROSATOM / AFP

– Store sikkerhetsutfordringer

Naturvernforbundet avviser at kjernekraft er løsningen på klimakrisen.

Selv om det finnes spennende kjernekraftløsninger på tegnebrettet, er de ikke i kommersiell drift, påpeker leder Truls Gulowsen.

– Kjernekraft har store sikkerhetsutfordringer. Det produserer avfall som er veldig vanskelig å håndtere over tid. Så jeg tror at den raskeste, enkleste og tryggeste løsningen fortsatt er bruke så lite energi man kan, og å høste det fornuftig fra fornybare energi kilder.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet

Leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen mener det er unødvendig av Norge å satse på kjernekraft.

Foto: Naturvernforbundet

– Men er det sannsynlig at vi i fremtiden kommer til å bruke mindre energi enn det vi gjør i dag?
– Når det gjelder Norge, så tror jeg absolutt det. Vi sløser enormt med billig bensin, billig diesel og billig strøm.

Gulowsen mener det er positivt at undersøkelsen ikke viser noe generelt flertall for kjernekraft i Norge.

– Så tenker jeg at flere bør tenke som kvinner, og være føre var, sier han.

Politisk omkamp

Mens kjernekraft stort sett har vært sett på som uaktuelt i Norge, er både Miljøpartiet De Grønne og høyresiden på gli. MDG tok kjernekraft inn i sitt partiprogram i fjor.

Flere fylkeslag har nylig vedtatt å utrede bruken av kjernekraft, deriblant Innlandet Venstre, Innlandet Høyre, Troms og Finnmark Høyre og Oslo Frp.

På venstresiden i norsk politikk er derimot partiene fremdeles skeptiske til kjernekraft.

Kjernefysiker Sunniva Rose forteller at hun stadig kontaktes av politikere som ønsker å lære mer om kjernekraft. I dag holder hun et foredrag for en gruppe i Stavanger.

– Det er en markant økning, fra hele det politiske spekteret. Jeg er veldig glad for det. Skal man fatte politiske beslutninger, er det viktig at man går ut for å skaffe seg mest mulig kunnskap, sier Rose.

Robin Hansson i SV sier han vil fortsette å jobbe for å endre partiets holdning.

– Jeg har ikke tenkt å gi meg, sier Hansson.

5.4.22: Noen av grafene som er brukt som illustrasjon i saken er endret fordi de ikke ga et riktig bilde av forskjellen på de ulike energikildene. Tallene er derfor byttet ut med tall fra Our World in Data.

Les også: Europa vil heller ha atomkraftverk enn russisk gass

Olkiluoto 3
Olkiluoto 3

Les også: Drømmer om kjernekraftverk på gamle plattformer – kan gi billigere strøm

Kjernekraft på havet
Kjernekraft på havet

Les også: Er atomkraftverk farlig? Her er fem vanlige påstander

Kjernekraftverk kan ifølge FN bli en viktig del av det grønne skiftet. Slik kunne det sett ut om et slikt kraftverk ble lagt til Bodø.
Kjernekraftverk kan ifølge FN bli en viktig del av det grønne skiftet. Slik kunne det sett ut om et slikt kraftverk ble lagt til Bodø.

Les også: Møt deltakerne i den nye NRK-serien «Folkevalgt»

Folkevalgt
Folkevalgt