Menn vil ha kjernekraft mens kvinner er skeptiske

Det er krig i Europa. Vi kan ikke lenger regne med russisk olje og gass, og energiprisene har gått til himmels. Nå mener flere at løsningen ligger i kjernekraft.

Blant menn mener et flertall at Norge bør satse på kjernekraft for å løse energikrisen. Det kommer fram i en ny Norstat-undersøkelse gjennomført for NRK.

Kjernefysiker Sunniva Rose sier hun ikke er overrasket over de store kjønnsforskjellene.

– Det samsvarer veldig godt med mine erfaringer. Alle som interesserer seg for kjernekraft, som stiller spørsmål og vil vite mer, er menn.

Hun sier det er vanskelig å mene noe om hvorfor, uten at det fremstår som kjønnsdiskriminerende.

– Det er fortsatt en forskjell på interesse for teknologi og realfag, som kanskje slår ut her.

Hun slår fast at kvinner er minst like interessert i å løse klimautfordringen.

– Kanskje kvinner generelt er mer opptatt av følelser, og kan oppleve stråling som skummelt, sier Rose, og presiserer at det blir synsing fra hennes side.

Undersøkelsen viser at mens unge kvinner er usikre på om kjernekraft er en god løsning, er kvinner over 40 år skeptiske:

– Nødvendig i miksen

En av de unge mennene som mener Norge bør satse penger på å utvikle kjernekraft, er SV-politiker Robin Hansson:

– Globalt er jeg overbevist om at vi er nødt til å ha kjernekraft i framtidens energimiks for å nå klimamålene, sier han.

I den nye NRK-serien «Folkevalgt» ser vi Hansson forsøke å overbevise landsmøtet i SV om å åpne for kjernekraft. Det går mildt sagt dårlig:

Holdninger i endring

Hansson mener imidlertid at holdningen til kjernekraft er i ferd med å endre seg.

– I SV er det i dag flere enn ved forrige landsmøte som mener at vi må ta i bruk kjernekraft, sier han.

Kristiansand-politikeren studerer fornybar energi, og har et sterkt personlig engasjement for klima.

Han mener et grønt skifte aldri vil la seg gjennomføre uten å ta i bruk kjernekraft. Han peker på at andre former for fornybar energi fører til storstilt nedbygging av natur.

– Vi trenger mer utslippsfri og stabil energi i Norge, med minst mulig naturinngrep. Da er det opplagt for meg at vi også må utrede mulighetene for kjernekraft i Norge.

Stabil produksjon

Som mange har kjent på i vinter, kan det være utfordrende å produsere vindkraft og vannkraft når klimaet ikke spiller på lag.

– Fornybar energi er billig, og fungerer godt når det blåser og regner. Men kjernekraft produserer stabilt, påpeker Hansson.

Robin Hansson blir ofte kontaktet av folk som ønsker å diskutere kjernekraft. Han opplever at det er kunnskap som skiller de som er for og imot kjernekraft.

– Menn er gjerne mer interessert i teknologi. Jeg ser et tydelig skille i samtalene jeg har: Menn som er positive har en grunnleggende forståelse for hvordan teknologien fungerer. Da forsvinner frykten, sier han.

Frykter atomulykker

Krigen i Ukraina har ikke bare ført til høyere energipriser. Det har også minnet oss på hvor farlig atomkraft kan være.

Kamper og brann ved Europas største atomkraftverk førte til at norske apoteker ble tømt for jod-tabletter.

Sunniva Rose opplever at det som skjer i Ukraina trekker i to retninger:

– På den ene siden er det mange som innser at vi ikke kan fortsette å være like avhengige av russisk gass. På den andre siden er det folk i mitt eget nettverk som nå blir redde, sier hun.

Robin Hansson har fått noen kommentarer fra folk som mente han møtte seg selv i døra.

– Jeg deler ikke den samme frykten. Det er ingen andre energikilder som bidrar til så få dødsfall som kjernekraft. Teknologien blir stadig bedre og tryggere, sier han.

Tror på thorium

Da Ekko på P2 inviterte til spørretime om hvordan vi skal få nok energi i framtiden, kom det inn veldig mange lytterspørsmål om kjernekraft. Fra menn.

Mange er mer positive til kjernekraft basert på thorium, fordi det vanskelig kan brukes til å lage atomvåpen, og fører til langt mindre radioaktivt avfall.

– Thorium kommer sakte, men sikkert. Flere land jobber med det, både som tradisjonelle staver i lettvannsreaktorer og tungtvannsreaktorer, og i saltsmeltereaktorer, svarer Odd Richard Valmot.

Han er sivilingeniør og har fulgt energibransjen tett de siste 30 årene for tidsskriftet Teknisk Ukeblad.

Ingen rask løsning

Kjernekraft er imidlertid ingen rask løsning på den akutte energikrisen:

– Hvis Norge satser beinhardt på kjernekraft nå, vil vi kanskje kunne se de første om 15–20 år sier Valmot.

Anders Bjartnes er redaktør i Norsk Klimastiftelse. Han mener det eneste som kan hjelpe akkurat nå, er å kutte i forbruket av energi, og sette opp små solcelle-anlegg.

– Alt som egentlig virker, det virker bare på lang sikt. Tiltak som kan virke raskt, handler om energieffektivisering i stor skala. Og å bygge desentralisert solenergi på hustak og lagertak. Det kan stå klart til å levere energi på noen uker.

Kjernekraft på samlebånd

En annen Ekko-lytter spør om man kan sammenligne hastigheten på utviklingen av covid-19-vaksiner med utviklingen av mindre kjernekraftverk.

– Det skjer veldig mye på små, modulære kjernekraft rundt i verden. Blant annet er Bill Gates tungt inne i dette, og Danmark har to som nå utvikler modulære anlegg, sier Odd Richard Valmot.

Han beskriver det som atomkraftverk som kan bygges på samlebånd i en fabrikk, for deretter å sendes hvor som helst.

– Men det her et regulatorisk helvete. De skal gjennom så mye godkjenning at mange mister motet på grunn av lovverket.

– Men en krig som vi nå er midt oppi. Det gjør jo noe med byråkratiets hastighet?
– Ja. Men russerne er veldig langt fremme på det her, så de kunne ha ledet an hvis det ikke var for krigshisseren Putin.

– Store sikkerhetsutfordringer

Naturvernforbundet avviser at kjernekraft er løsningen på klimakrisen.

Selv om det finnes spennende kjernekraftløsninger på tegnebrettet, er de ikke i kommersiell drift, påpeker leder Truls Gulowsen.

– Kjernekraft har store sikkerhetsutfordringer. Det produserer avfall som er veldig vanskelig å håndtere over tid. Så jeg tror at den raskeste, enkleste og tryggeste løsningen fortsatt er bruke så lite energi man kan, og å høste det fornuftig fra fornybare energi kilder.

– Men er det sannsynlig at vi i fremtiden kommer til å bruke mindre energi enn det vi gjør i dag?
– Når det gjelder Norge, så tror jeg absolutt det. Vi sløser enormt med billig bensin, billig diesel og billig strøm.

Gulowsen mener det er positivt at undersøkelsen ikke viser noe generelt flertall for kjernekraft i Norge.

– Så tenker jeg at flere bør tenke som kvinner, og være føre var, sier han.

Politisk omkamp

Mens kjernekraft stort sett har vært sett på som uaktuelt i Norge, er både Miljøpartiet De Grønne og høyresiden på gli. MDG tok kjernekraft inn i sitt partiprogram i fjor.

Flere fylkeslag har nylig vedtatt å utrede bruken av kjernekraft, deriblant Innlandet Venstre, Innlandet Høyre, Troms og Finnmark Høyre og Oslo Frp.

På venstresiden i norsk politikk er derimot partiene fremdeles skeptiske til kjernekraft.

Kjernefysiker Sunniva Rose forteller at hun stadig kontaktes av politikere som ønsker å lære mer om kjernekraft. I dag holder hun et foredrag for en gruppe i Stavanger.

– Det er en markant økning, fra hele det politiske spekteret. Jeg er veldig glad for det. Skal man fatte politiske beslutninger, er det viktig at man går ut for å skaffe seg mest mulig kunnskap, sier Rose.

Robin Hansson i SV sier han vil fortsette å jobbe for å endre partiets holdning.

– Jeg har ikke tenkt å gi meg, sier Hansson.

5.4.22: Noen av grafene som er brukt som illustrasjon i saken er endret fordi de ikke ga et riktig bilde av forskjellen på de ulike energikildene. Tallene er derfor byttet ut med tall fra Our World in Data.